Uklarheter og klage på habilitet og prosess under en vitenskapelig ansettelse ved Det humanistiske fakultet på NTNU i Trondheim. Arkivfoto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Uklarheter og klage på habilitet og prosess under en vitenskapelig ansettelse ved Det humanistiske fakultet på NTNU i Trondheim. Arkivfoto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Søker med sterk kritikk og klage på ansettelsesprosess ved NTNU

Habilitet. I en klage til rektor og dekan ved NTNU beskylder en søker en sakkyndig komite ved Det humanistiske fakultet for å være svært uprofesjonell og preget av «inkompetanse, provinsialisme og nepotisme.» Fakultetet avviser all kritikk og mener det har vært en normal prosess.

Publisert   Sist oppdatert

1.november vedtok ansettelsesutvalget ved Det humanistiske fakultet på NTNU ansettelse av en førsteamanuensis i 1800-tallets lange historie, etter andre gangs behandling. Innstillingen var klar 26.september, men ansettelsesutvalget sendte saken tilbake i sitt møte i begynnelsen av oktober, blant annet på grunn av uklartheter om sakkyndigekomiteenes uttalelse og rundt et av medlemmenes habilitet i saken.

Fakta

Komiteer i ansettelsesprosessen på NTNU

Sakkyndig komite:

  • Ruth Solveig Hemstad, UiO
  • Claus Møller Jørgensen, Aarhus universitet
  • Tore Tingvoll Petersen, NTNU

Silekomite:

  • Lise Rye, NTNU
  • Espen Storli, NTNU
  • Håkon With Andersen, NTNU

Pedagogikk- og intervjugruppa:

  • Tore Tingvold Petersen
  • Ida Bull
  • John Kwadwo Osei-Tutu
  • Student Tor Einar Siebeke

Nestleder ved Institutt for historiske studier, Erik Opsal, skrev den avsluttende rapporten fra instituttet.

Innstilte til stillingen:

(Kilde: Dekan Anne Kristine Børresen, NTNU / Protokoll ansettelsesutvalget, NTNU)

Langeland og 21 andre søkere

Khrono, og flere andre medier, har tidligere omtalt den aktuelle stillingen da den avskjedigede professoren ved Universitetet i Stavanger, Nils Rune Langeland, var en av søkerne.

Den aktuelle stillingen ved NTNU ble lyst ut i slutten av 2017 og hadde søknadsfrist 31.januar i år. Da fristen gikk ut hadde 22 personer søkt. Ni måneder senere er Anne Engelst Nørgaard (32) tilbudt stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for historiske studier.

Klaget til Bovim og Børresen uten å få svar

Hvis det er brukt så krasse ord som du beskriver, så er det ikke så rart at det ikke er blitt svart.
Bjørn Kåre Myskja
Prodekan og leder (vara) for ansettelsesutvalget ved Det humanistiske fakultet, NTNU

Men allerede fem måneder før ansettelsesutvalgets første møte i oktober, nærmere bestemt 22.mai i år, mottok rektor Gunnar Bovim og dekan ved Det humanistiske fakultet, Anne Kristine Børresen, klagebrev fra en av søkerne som sterkt kritiserte de sakkyndiges rapport og hele rekrutteringsprosessen. De ble bedt om å stoppe prosessen og finne en ny sakkyndig komite.

Khrono har fått tilgang til klagebrevet og vært i kontakt med klageren. Vedkommende ønsker ikke å stå fram med navn i det klageren karakteriserer som en «svært ubehagelig opplevelse». Vedkommende mener ansettelsesprosessen bidrar til å svekke omdømmet til Det humanistiske fakultet og NTNU. Klageren er sterkt kritisk til at rektor ikke bidro til å stoppe rekrutteringsprosessen.

Klageren forteller nå, snart seks måneder etter at klagen ble sendt, at hen ennå ikke har mottatt noe svar på klagen fra NTNUs ledelse.

Klageren har gitt tillatelse til at Khrono kan sitere fra klagebrevet som gikk til NTNUs toppledelse.

«Inkompetanse, provinsialisme og nepotisme»

I sin klage skriver vedkommende at den sakkyndige komiteen virker særs uprofesjonell og preget av «inkompetanse, provinsialisme og nepotisme.»

Klageren skriver også at rekrutteringsprosessen har vært sterkt vilkårlig og at man burde vente høyere akademisk integritet fra et så høyt rangert nordisk universitet som NTNU. Vedkommende ba derfor om at rekrutteringsprosessen måtte bli kjent ugyldig og gjenopptatt av en ny komite.

I klagen sin reagerer vedkommende på at det synes som om komiteen ikke har vurdert hele den vitenskapelige produksjonen til søkerne. Vedkommende mener at dersom man bare forholder seg til de fem vitenskapelige arbeidene som er vedlagt søknaden, og alt ellers er likt, burde de som har betydelig mer og høyt rangert publisering bli tillagt vekt. Klageren mener at komiteen ikke har lagt vekt på dette, ihvertfall har den ikke henvist til slike vurderinger i rapporten sin.

Man burde vente høyere akademisk integritet fra et så høyt rangert nordisk universitet som NTNU.
Søker og klager i brev til NTNUs ledelse om ansettelsesprosess

I utlysningsteksten står det at det skal legges særlig vekt på de vitenskapelige arbeidenes kvalitet og relevans, samt internasjonale og nasjonale fagfellevurderte publikasjoner, blant annet.

Ulike kriterier og inhabilitet

Vedkommende klager mener også at komiteen har lagt vekt på forskjellige kriterier under vurdering av de ulike kandidatene. På enkelte kandidater blir internasjonal publisering på høyt nivå framhevet, mens på andre er det utelatt.

Sist, men ikke minst, stiller klageren, slik også ansettelsesutvalget på NTNU gjorde fem måneder senere, spørsmål ved habiliteten til komitemedlem Claus Møller Jørgensen ved Aarhus universitet, når det gjelder kandidat Anne Engelst Nørgaard fra Aarhus universitet, som nå er tilbudt stillingen.

Engelst Nørgaard var etter det Khrono forstår stipendiat på Institut for samfund og kultur ved Aarhus universitet, der Møller Jørgensen er ansatt lektor. Klageren peker på nær relasjon mellom de to, blant annet at Møller Jørgensen satt i bedømmelsesutvalget av hennes doktoravhandling.

Khrono har spurt Claus Møller Jørgensen om det stemmer at han har eklært seg inhabil i vurderingen av Nørgaard.

— Som svar på spørsmålet ditt kan jeg si at jeg fra starten gjorde oppmerksom på at jeg hadde vært formann for bedømmelsesutvalget som vurderte Anne Engelst Nørgaards PhD-avhandling, og derfor ikke kunne være hovedansvarlig for bedømmelsen av hennes produksjon i forbindelse med ansettelsesutvalget på NTNU. Derfor var jeg ikke det, skriver Møller Jørgensen i epost til Khrono.

Ingen kommentarer

Khrono har snakket med flere av deltakerne i ansettelsesprosessen og ansatte ved instituttet på NTNU, som også reagerer på prosessen og det de mener er forbigåelse av flere høyt kvalifiserte søkere.

Ingen av dem ønsker å uttale seg åpent i saken, blant annet fordi det allerede er store konflikter, mye uro og arbeidsmiljøproblemer ved instituttet, og denne saken kan være med på å bære mer ved til bålet.

Lederen ved instituttet, Tore Einar Fagerland, trakk seg fra stillingen sin på dagen 18.oktober i år. Bakgrunnen skal blant annet være saken hvor tidligere leder i Forskerforbundet, Kristian Steinnes. ble omplassert mot sin vilje. Instituttet har også hatt store arbeidsmiljøproblemer over lang tid.

Andre igjen, som Khrono har snakket med, mener at åpenhet rundt denne saken vil være av det gode for å unngå spekulasjoner og rykteflom i saken, mens atter andre igjen sier at «det er typisk» at det nå skal komme klage og bli bråk når man endelig ansetter en ung, kvinnelig søker.

Silt ut i første runde

Engelst Nørgaard var en av 10 som ikke kom gjennom nåløyet i silekomiteen som gjør en første vurdering av hvilke søkere som er kvalifisert. Silekomiteer brukes blant annet for at sakkyndige komiteer skal slippe å vurdere så mange søkere.

Nørgaard, som disputerte ved Aarhus universitet i desember 2016, ble ikke funnet kvalifisert til jobben av silekomiteen, men hun ble hentet inn i ansettelsesprosessen av den sakkyndige komiteen, som besto av professor Tore Tingvold Petersen (NTNU), førsteamanuensis Ruth Solveig Hemstad (UiO) og lektor Claus Møller Jørgensen (Aarhus universitet).

— Når det gjelder spørsmålet om at Nørgaard ble tatt inn igjen i prosessen av sakkyndig komite så er min forståelse at det prinsipielt ikke er noe i veien for dette, og at det er noe som ligger innenfor mandatet til den sakkyndige komiteen, sier historieprofessor Espen Storli fra NTNU, som var en av tre i silekomiteen.

Spørsmål om habilitet og rangering

NTNUs ansettelsesutvalg hadde møte 11.oktober og skulle behandle tilsettingen da. Men dengang sendte de tilbake innstillingen fra Institutt for historiske studier, der Nørgaard var innstilt som nummer 1, og mente de ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for ansettelse.

Ifølge vedtak i protokollen som ligger ute på hjemmesiden til Det humanistiske fakultet, ber utvalget om utfyllende opplysninger fra sakkyndig komite om begrunnelsen for å ta Engelst Nørgaard med i komiteens vurdering.

Ansettelsesutvalget ønsket også svar fra den sakkyndige komiteen på hvorvidt Claus Møller Jørgensens habilitet ble vurdert, og hvilke overveielser som inngikk i vurderingen. Til sist ber ansettelsesutvalget om begrunnelse for rangeringen av fire kandidater, framfor de øvrige høyt kvalifiserte, samt begrunnelsen for hvorfor komiteen skiller mellom kvalifiserte og høyt kvalifiserte.

Prodekan: Jeg kan ikke svare

Khrono har bedt leder i sakkyndigkomiteen, professor Tore Tingvold Petersen, om svar på spørsmål om habilitetsvurderingen som ble gjort rundt Claus Møller Jørgensen, og hvordan inhabiliteten ble praktisert, samt kommentarer til klagene som kommer fram i brevet fra en av søkerne.

Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte noe i denne saken.
Bjørn Kåre Myskja
Prodekan og leder (vara) for ansettelsesutvalget ved Det humanistiske fakultet, NTNU

Petersen ønsker ikke å snakke med Khrono og viser videre til prodekan på Det humanistiske fakultet, Bjørn Kåre Myskja. Myskja leder ansettelsesutvalget de gangene dekan Anne Kristine Børresen er fraværende. Prodekan Myskja ledet utvalget i begge de møtene hvor den aktuelle saken ble behandlet.

— Du spør om veldig mange ting som jeg ikke kan svare på, sier Myskja til Khrono.

— Hvorfor kan du ikke svare?

— Ansettelsesprosesser er en tillitssak, og de som søker må ha tillit til at verken vurderinger fra den sakkyndige komiteen eller andre personlige forhold kommer ut, sier han, og legger til:

— Jeg kan bekrefte at vi i møte i oktober stilte noen spørsmål til sakkyndig komite, som vi så fikk svar på, sier han.

— Dere spurte ifølge protokollen blant annet om habilitetsvurderingene rundt lektor Claus Møller Jørgensen. Var han habil eller var han inhabil?

— Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte noe i denne saken, sier prodekanen.

Forstår ikke interessen for saken

Myskja sier også at han heller ikke forstår hvorfor Khrono er så interessert i å skrive om denne saken.

— Khrono, som en universitetsavis, burde vite at det er helt normalt i ansettelsesprosesser at folk er uenige i vurderinger som blir gjort, noen leverer også inn merknader til komiteens vurderinger, og noen får svar. Vi har hatt en helt normal ansettelsesprosess her, slik som det normalt er ved alle universiteter, sier Myskja.

— Men vedkommende som klaget i mai har ennå ikke fått svar?

— Hvis det er brukt så krasse ord som du beskriver, så er det ikke så rart at det ikke er blitt svart, sier prodekanen.

— Ansettelsesutvalget har også vedtatt en protokolltilførsel der det heter at dere vil sende et notat til instituttet med forslag til prosedyrer ved famtidig komitearbeid. Hva ligger i det?

— Vi fant at det var behov for å gå gjennom prosedyrene ved komitearbeid. Blant annet skal det tydeliggjøres hvilke kriterier komiteen har gjort sine vurderinger etter, og det skal tydeliggjøres og gå fram av papirene, sier Bjørn Kåre Myskja.

Prodekan Bjørn Kåre Myskja, NTNU. Foto: NTNU
Prodekan Bjørn Kåre Myskja, NTNU. Foto: NTNU

Ingen egne regler for habilitet på NTNU

Ifølge protokollen fra ansettelsesutvalget 1.november, ble det også fremmet et annet forslag til protokolltilførsel /merknad som ikke fikk flertall.

Etter det Khrono kjenner til var ordlyden i denne merknaden knyttet til håndtering av nettopp habilitetsproblematikken og det faktum at det ikke ble innhentet en ekstra fagperson i vurderingen av den aktuelle søkeren som til slutt ble innstilt som nr 1. Forslaget til denne merknaden ble i ansettelsesutvalget nedstemt med leder Bjørn Kåre Myskjas dobbeltstemme.

Myskja ønsker heller ikke å kommentere dette:

— Jeg oppfatter også det som slikt som – uavhengig av om det du skriver er korrekt eller ikke – tilhører den interne diskusjonen i utvalget, skriver han i en epost til Khrono.

— Hva slags retningslinjer for habilitetsvurderinger har NTNU når det gjelder vitenskapelige ansettelser?

— Vi har ingen egne retningslinjer for dette. Vi bruker det offentlige habilitetsreglementet, og vi har en administrativ stab her som er opplest på reglene. Det er også en stor grad av skjønn i habilitetssaker, sier Myskja.

Prodekanen ønsker heller ikke å si noe om hvordan habilitetsreglene ble praktisert i denne ansettelsessaken.

Enstemmig til slutt

Ansettelseseutvalget ved NTNU vedtok til slutt innstillingen, med Anne Engelst Nørgaard som nr 1, enstemmig, men med en merknad til protokollen, der det står: «Ansettelsesutvalget vil sende et notat til instituttet med forslag til prosedyrer ved fremtidig komitearbeid».

— Den merknaden de har lagt inn er knyttet til en utydelighet i sakkyndig komites innstilling, der det ikke fremgikk klart nok at ett av medlemmene hadde meldt seg inhabil i vurderingen av en av kandidatene, skriver dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, Anne Kristine Børresen, i en epost til Khrono, sammen med oversendelse av protokollen.

Langeland kritisk

Nils Rune Langeland, som også var en av søkerne til stillingen, ble funnet kvalifisert av både silekomiteen og den sakkyndige komiteen, men han ble ikke kalt inn til intervju og prøveforelesning.

— Dette er elendig arbeid, og nepotisme, selvfølgelig, sier Langeland til Khrono. P

Klare habilitetsregler i Bergen

Flere Khrono har snakket med i forbindelse med den aktuelle ansettelsessaken viser til Universitetet i Bergen, der de har klare regler for habilitet og praktisering av dette ved vitenskapelige ansettelser.

Hos oss praktiserer vi det slik at dersom det er noen som er inhabile i en sakkyndig komite, så blir de rett og slett byttet ut.
Jan Heiret
Leder, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Leder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jan Heiret, ønsker ikke å kommentere den konkrete ansettelsessaken ved NTNU.

Generelt når det gjelder vitenskapelige ansettelser og habilitet, sier Heiret:

— Hos oss praktiserer vi det slik at dersom det er noen som er inhabile i en sakkyndig komite, så blir de rett og slett byttet ut. Vi oppnevner ikke en fjerde person, eller lar den som er inhabil tre ut av behandlingen under vurdering av enkeltkandidater. I siste runde, når kandidatene skal rangeres, er det viktig at hele komiteen er operativ, sier instituttlederen ved UiB.

Han forklarer at dette er vanlig praksis.

Fakultetsstyret ansetter

— Alle oppnevnte komitemedlemmer leverer en habilitetserklæring, og i tvilstilfeller gjør jurister hos oss en vurdering av om folk eventuelt bør skiftes ut, sier Heiret.

Jan Heiret, professor og leder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Runhild Heggem
Jan Heiret, professor og leder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Runhild Heggem

— Har dere mange klager på vitenskapelige ansettelser ved instituttet?

— Jeg kan ikke huske en eneste klage på ansettelser hos oss, og vi har foretatt mange de siste fem årene. Det har vært klager på underkjenning av doktorgrader, men ikke på ansettelser, sier han.

Heiret sier også at nettopp for å sikre en mest mulig forsvarlig prosess ved vitenskapelige tilsettinger, så foretas disse av fakultetsstyret og ikke et ansettelsesutvalg.

— Faste vitenskapelige tilsettinger gjøres av fakultetsstyret, dette fordi plenum i fakultetsstyret er det mest kompetente vi har, og de leser nøye og vurderer kritisk, både de sakkyndiges vurderinger og selve tilsettingprosessen, sier Heiret, som mener at oppmerksomhet rundt vitenskapelige tilsettinger er viktig.

— Det har hendt at fakultetsstyret har sendt innstillinger i retur og krevd ny utlysning. Å lyse ut en stilling på nytt fordi det er tvil om prosessen, er tidkrevende, det kan fort ta et år til før man får ansatt noen. Men ansettelser er noe av det aller viktigste vi gjør, og fordi de sakkyndige vurderingene er basert på et faglig skjønn som kan være diskutabelt vil vi at prosessene skal være åpne i tråd med lovverket for meroffentlighet, og vi legger vekt på å ha fungerende kvalitetssikringssystemer, sier Heiret.

(Khrono har ikke lykkes med å komme i kontakt med Anne Engelst Nørgaard.)