Torsdag legger Helga Aune fram de nye forslagene til universitets og høyskolelov. Foto: Siri Øverland Eriksen
Torsdag legger Helga Aune fram de nye forslagene til universitets og høyskolelov. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nye lekkasjer fra lovutvalg: Vil fjerne krav om blindsensur på eksamen

«UH-loven». Nei til blindsensur, og forslag om at institusjonene selv kan oppnevne halvparten av sine eksterne styremedlemmene. Stor spenning og allerede debatt rundt forslagene til ny universitets- og høyskolelov som legges fram torsdag.

I morgen, torsdag, legger leder for Universitets- og høyskolelovutvalget, Helga Aune, fram sitt forslag til ny lov for universitet- og høgskolesektoren. Etter at Khrono i går bragte nyheten om at lovutvalget ønsker en ny «hybrid» ledelsesmodell i akademia, går debatten allerede høyt.

Etter det Khrono kjenner til foreslår utvalget at alle universiteter og høgskoler skal ha en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. I dag har de institusjonene som har valgt rektor, også samme person som valgt styreleder.

Kvelden før framleggingen kan også Khrono erfare at utvalget vil foreslå at universiteter og høgskoler skal få oppnevne to av sine eksterne styrerepresentanter selv.

I dag er det Kunnskapsdepartementet som oppnevner alle fire eksterne styremedlemmer, etter forslag fra institusjonene, men uten at de trenger å ta hensyn til forslagene. I lovforslaget som kommer i morgen vil, etter det Khrono har grunn til å tro, Kunnskapsdepartementet kun få anledning til å oppnevne to.

Tidligere kritikk mot oppnevninger

Khrono har tidligere skrevet om at flere har vært kritiske til måten Kunnskapsdepartementet har opptrådt på i oppnevning av eksterne styremedlemmer. Flere høgskoler, blant annet Høgskulen i Volda, har opplevd å ikke få gjennomslag for noen av sine forslag til eksterne styrerepresentanter og tidligere direktør ved høgskolen kritiserte departementet for politisk oppnevning av styremedlemmer. Daværende statssekretær Bjørn Haugstad kalte direktør Halses beskyldninger for «konspiratoriske».

Sier nei til blindsensur

Etter det Khrono erfarer går også flertallet i utvalget, om ikke hele, inn for å si nei til dagens ordning med såkalt blindsensur på eksamen, hvis studenten klager på karakteren de har oppnådd.

Studenter har i dag rett til å be om begrunnelse innen en uke etter at de har fått karakteren, og de har rett til å klage på karakteren innen tre uker.

Les også: Sensorer lei av frekke data­systemer

Hvis man klager på karakteren, vil eksamensbesvarelsen i dag bli utsatt for en såkalt «blindsensur». Dette betyr at den nye sensoren ikke vil få vite hvorfor studenten har klaget, hva slags karakter studenten fikk eller begrunnelsen for karakteren. Studenten vil få en ny karakter på besvarelsen, og denne karakteren kan de ikke klage på.

Mange ansatte har ment at ordningen med blindsensur ikke er bra for studentene. OsloMets Jens Petter Berg reagerte på Stortingets lovfesting av blindsensur i 2014. Men mange studenter har ment det motsatte. Her skal utvalget ha fått med seg studentene på et forslag til endring.

Les også:

Valgt rektor - ekstern styreleder

Et flertall i utvalget mener at det fortsatt skal være opp til styrene ved universitetene og høgskolene selv om de vil ha valgt eller ansatt rektor.

Men et klart flertall foreslår at alle, både de med valgt og ansatt rektor, også skal ha ekstern styreleder — oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. I dag er ordningen med valgt rektor at samme person også er styreleder.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) er blant dem som reagerer sterkest, og kaller den nye hybridmodellen for en «svært dårlig modell for UiO».

På Twitter går Stølen hardt ut, og ber den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim (H), snarest legge denne ballen død, slik at man heller kan diskutere andre og viktigere forslag i lovutvalgets innstilling.

— Den mest ryddige modellen

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) og medlem av Finanskomiteen, Sivert Bjørnstad, er imot hele ordningen med valgt rektor. Han var kjapt ute og mente at ansatt rektor og ekstern styreleder «bør være eneste mulighet».

— Hvorfor bør det være eneste mulighet?

— Fordi jeg og Frp mener det er den definitivt beste modellen. Å ha et skille mellom daglig leder (rektor) og styreleder er den mest ryddige modellen og bringer flere perspektiv inn i UH-sektoren og ved den enkelte institusjon. Et styre bør kunne ha mulighet til å stille en leder til ansvar, og i ytterste konsekvens avsette vedkommende. Det er enklere med en modell med ansatt rektor og ekstern styreleder, enn med andre modeller. Ansatt rektor kan også rekrutteres fra et større antall søkere/kandidater. Er interne kandidater de beste, har de størst sjanse for å bli tilsatt.

— Hvorfor bør ikke universitetene ha selvstyre til å velge dette selv?

— Jeg er selvsagt for at universitetene og høyskolene skal ha en stor grad av autonomi, men innenfor visse rammer. Det er ikke unaturlig at Stortinget som lovgiver og staten som eier av institusjonene har meninger om hva disse rammene skal være. Jeg mener at ledelsesmodell bør være en del av de rammene hvor vi skal ha klare meninger.

— Hvorfor bør ansattes innflytelse til å velge egen ledelse tas bort? Er ikke de som jobber på universitetet i hverdagen de beste til å vurdere hva slags leder de bør ha?

— Vi ser jo at til dels svært få ansatte ved institusjonene som har valgt rektor faktisk deltar i valgene. Det er i seg selv et argument for at modellen er utdatert. Det vil fortsatt være slik at det er de ansatte ved institusjonene, samt studentene, som har flertall i styrene. Det er dermed fortsatt slik at det er de som står nærmest den daglige driften ved universitetet eller høgskolen som har flertall når rektor skal ansettes, sier Sivert Bjørnstad til Khrono.

Stølen får støtte fra studentlederne

UiOs rektor Svein Stølen får støtte i sin kritikk av lederne av studentparlamentet ved to av universitetene der valgt rektor også er styreleder.

Leder for Studentparlamentet i Bergen, Andreas Trohjell, mener det nye forslaget om ekstern styreleder til alle, er et «dårlig forslag». I en kommentar på Facebook skriver Trohjell at «dette er et dårlig forslag, og føyer seg inn i rekken av autonomi-debatter sektoren har sett de siste par årene».

Til Khrono utdyper han kritikken.

— Friheten til å selv velge rektor og styrets leder kontra dette forslagets tanke om å fjerne den valgte rektoren i styremøte er urovekkende. Vi ønsker valgt rektor, og at rektor leder styret. For oss som studentdemokrati er det viktig å ha innflytelse ikke bare på rektor, men også på styret.

— Videre handler det om styrets sammensetning. Det er mange nok eksterne i dag, og flere vil virkelig ikke slå heldig ut for den aktiviteten vi driver med. Forskningsbasert utdanning, fremragende forskning og å svare på samfunnsoppdraget vårt gjøres best ved at valgt rektor også er styrets leder, sier Trohjell.

Han får støtte av sin kollega på andre siden av fjellet. Leder for Studentparlamentet ved UiO, Christen Andreas Wroldsen, skriver i en kommentar på Facebook:

«Jeg mener også dette er et svært dårlig forslag. Som tidligere styremedlem ved UiO har jeg gode erfaringer med dagens ordning, og mener den bidrar til en sunn og tett dialog mellom styret og rektor. Jeg tror ikke det bidrar til bedre ledelse å få enda en leder inn på toppnivå.»

Midlertidig ansettelser og kjønnspoeng kommer også

Utvalget, ledet av Helga Aune, har siden i juni 2018 hatt i oppdrag å gå gjennom og vurdere regelverket for universitet, høgskoler og studentvelferden - blant annet samskipnadsregelverket. Målet er å lage et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høgskolene, studenter og ansatte.

Utvalget har blant annet sett på temaer som ledelse ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige ansettelser.

Et mindretall i utvalget (2 stk) ønsker også at nikabforbudet ved landets universiteter og høgskoler skal oppheves.

(Saken er oppdatert 12.februar 22.57 med lenker og opplysninger om tidligere debatter om oppnevning av eksterne styremedlemmer og blindsensur.)