Prinsippet om autonomi og faglig ledelse ved universitetene betyr ikke at ikke forskningen og universitetene skal være lydhøre overfor samfunnets behov, skriver jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
Prinsippet om autonomi og faglig ledelse ved universitetene betyr ikke at ikke forskningen og universitetene skal være lydhøre overfor samfunnets behov, skriver jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Jussprofessor Graver: Hva vil faglig ledelse av et universitet si, og hvorfor er det viktig?

Ny UH-lov. Før vi går inn i debatten om universitets- og høyskolelovutvalgets forslag til nye ledermodeller kan det være grunn til å ta et skritt tilbake og reflektere over hva faglig ledelse av et universitet vil si.

Publisert

Ledelse og styring av universiteter er igjen i skuddet når forslaget til ny universitetslov legges frem. Før vi går inn i debatten om utvalgets forslag kan det være grunn til å ta et skritt tilbake og reflektere over hva faglig ledelse av et universitet vil si.

Behovet for faglig ledelse springer ut av en tanke om at grunnleggende forskning og undervisning må utvikles og styres nedenfra. Det som gjør forskning verdifull for vårt samfunn er at den stadig presser frontene over mot det ukjente, det som vi ikke vet svaret på. Siden vi ikke kjenner svaret, kan vi derfor ikke på forhånd si hvilken vei vi skal ta. Forskningen må være fri til å velge de veier som til enhver tid fremstår som lovende fra et faglig synspunkt. Det samme gjelder forskningsbasert undervisning.

Behovet for faglig ledelse springer ut av en tanke om at grunnleggende forskning og undervisning må utvikles og styres nedenfra.
Hans Petter Graver
Jussprofessor, Universitetet i Oslo

I tillegg kommer det prinsipielle forholdet at de som sitter med samfunnets makt ikke bør ha makt til å bestemme over sannheten, verken hvordan den defineres eller hva som skal avdekkes og hva som skal holdes skjult. Dette er et prinsipielt argument ikke bare for universitetenes institusjonelle autonomi, men også for at de skal være faglig ledet.

Mange forveksler faglig ledelse med bedriftsdemokrati og krever at studenter og alle grupper ansatte skal være likestilt i ledelsen av universitetene. Det bygger imidlertid på en misforståelse av begrunnelsen for behovet for en spesiell ledelsesform innenfor universitetssektoren. Bedriftsdemokrati er et viktig hensyn, men her kan ikke universitetene påberope seg noen særhensyn som skiller dem fra andre institusjoner i samfunnet. Når universitetene må ha en faglig autonomi og ledelse er det således ikke ut fra et hensyn til bedriftsdemokrati og ansatterepresentasjon i ledelsen.

Prinsippet om autonomi og faglig ledelse ved universitetene betyr ikke at ikke forskningen og universitetene skal være lydhøre overfor samfunnets behov, eller unndratt enhver styring og kontroll, enten dette skjer gjennom styringssignaler fra departementet eller gjennom finansiering av forskningsprosjekter. Samfunnet har rett til å stille krav og til å ha forventninger om at forskningen bidrar til å løse grunnleggende utfordringer og til nyskapning og innovasjon.

Den beste garantien for å oppnå dette er gjennom å ha universiteter som har en stor grad av autonomi og som ledes ut fra prinsipper om faglig ledelse.

Les også: UH-lovutvalget foreslår ny ledelsesmodell i akademia