Flere menn får plass på psykologi

I fjor kunngjorde forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) at mannlige søkere under 22 år får ett tilleggspoeng når de søker om plass på profesjonsutdanninga i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB).

I år var første gang tilleggspoenget trådte i kraft.

Opptakstall for 2019 viser en økning i antall menn som får tilbud om plass på profesjonsutdanningene både på NTNU, UiO og UiB.

Dette gjelder både søkere som kommer rett fra videregående og eldre søkere, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Størst vekst i Bergen

Størst er veksten på UiB. Der har det totale antall menn som får tilbud om studieplass ved profesjonsutdanningen økt fra 38 i fjor, til 49 i år. Det er en vekst på 29 prosent.

— Vi ser på denne veksten som svært positiv. Dette var det vi håpet på da vi innførte tilleggspoenget, sier Ørnulf Lillestøl, fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen.

Han legger til at de lenge har sett en trend med at andelen menn ved profesjonsstudiet har gått ned. Nå håper de kjønnskvoteringen kan bidra til å snu mønsteret.

— Vi tror denne tendensen er en spiral, og hvis vi klarer å snu den, kan vi holde oppe en positiv utviklingene i årene fremover.

Lillestølen understreker at en jevn kjønnsbalanse er viktig, ikke bare på selve profesjonsstudiet, men òg blant psykologtilbudet i hele samfunnet.

— Helsevesenet trenger psykologer av begge kjønn. Det vil alltid være sånn at noen av de som trenger psykologhjelp har en kjønnspreferanse, og det er viktig å sikre dette tilbudet, sier Lillestøl.

Svært fornøyde

På UiO har antallet økt fra 51 menn i fjor til 58 i år — en prosentvekst på tilnærmet 14 prosent.

Trine Waaktaar, utdanningsleder ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, sier de er fornøyde med veksten.

— Vi er veldig fornøyde med at ordningen med tilleggspoeng nå ser ut til å ha slått positivt ut på inntaket av mennlige studenter på profesjonsstudiet, sier Waaktaar til Khrono.

Hun legger til at dette lenge har vært viktig for instituttet.

— PSI har lenge vært opptatt av å sikre en bedre kjønnsbalanse i tilbudet av terapeuter for pasienter og familier som søker hjelp hos psykolog, sier Waaktaar.

På NTNU har antallet menn økt fra 25 i fjor til 29 i år. Det utgjør en vekst på 16 prosent. Økningen har funnet sted til tross for at tilleggspoengordningen kun gjelder i Oslo og Bergen.

— For tidlig å fastslå effekten

Dette er første gang UiO og UiB innfører kjønnspoeng på profesjonsstudiet for studenter som kommer rett fra videregående.

Søkerne konkurrerer dermed om plassen i det som kalles førstegangsvitnemålskvoten.

— Det er viktig å ha psykologer og andre helsearbeidere av begge kjønn. Det er derfor positivt at UiB og UiO nå er i gang med å prøve ut bruken av kjønnspoeng for å øke andelen menn på studiet, sier Nybø i en pressemelding.

Hun legger til at det foreløpig er for tidlig å si sikkert hvordan dette vil slå ut på sikt, men at slike forsøk kan gi mer kunnskap.

Ved UiB har 24 menn fått tilbud om opptak i førstegangsvitnemålskvoten, altså kvoten hvor menn får ett tilleggspoeng. I fjor var dette tallet 17.

Dermed har tilleggspoenget ført til at sju flere mannlige studenter nå har fått plass ved profesjonsutdanningen i Bergen.

Ved UiO har 25 menn fått tilbud om opptak i førstegangsvitnemålskvoten. Dette er òg sju mer enn i fjor.

— Det er for tidlig å fastslå om kjønnspoengene har en god effekt eller ikke. Vi har satt i gang et arbeid for å undersøke effekten av tilleggspoeng generelt, og jeg venter på resultatene av denne rapporten før vi kan vurdere om vi trenger mer kunnskap eller må sette i verk andre tiltak, avslutter Nybø.