Debatt ● Bård Standal
Vil du bidra til et nødvendig energiforskningsløft, Aasland?
Tre ministre fra Senterpartiet benyttet i liten grad muligheten til å trappe opp innsatsen på forskning og høyere utdanning. Med Sigrun Aasland på plass forventer Fornybar Norge at denne trenden snus.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Selv om det var en annen nyutnevnt minister som tok mesteparten av oppmerksomheten sist uke, har vi i Fornybar Norge tro på at Sigrun Aasland, med sin bakgrunn fra både Klima- og miljødepartementet og Zero, vil bidra til høyst nødvendig forskningsløft.
Det er på tide.
Ikke siden klimaforliket i 2008 har den offentlige innsatsen innen energiforskning blitt styrket så det virkelig monner. Dette til tross for at vi vet at den både lønner seg på sikt, og at den offentlige innsatsen i tillegg virker utløsende på næringslivets egen forskningsinnsats.
Selv om Norge har et godt utgangspunkt med et fornybart kraftsystem, er fortsatt halvparten av den totale energibruken fossil. Innen 2050 — om knapt en generasjon — skal vi være et konkurransedyktig nullutslippssamfunn.
Dette krever innsats på alle områder — inkludert en betydelig opptrapping av forskningen.
Vi må både utdanne nye dyktige fagfolk, og vi må utvikle nye forbedrede løsninger slik at vi best mulig kan forvalte våre fantastiske fornybare energiressurser — også i framtiden.
I Norge har de offentlige budsjettene for energiforskning blitt redusert de siste årene — stikk i strid med hva som er behovet.
Forskningsinnsatsen på miljøvennlig energi, som anses som ett av de viktigste områdene for å omstille både klima og økonomi, er redusert med 23 prosent siden 2015. Når det offentlige reduserer sine bevilgninger, investerer også de private aktørene mindre siden de har behov for risikoavlastning — spesielt i den tidlige fasen av teknologiutvikling.
I EU har rapporten til Italias tidligere statsminister Mario Draghi konkretisert problemstillingen i all tydelighet: For å lykkes med en høyst nødvendig styrking av europeisk konkurransekraft er det nødvendig med en storstilt satsing på finansiering av forskning og innovasjon.
Blant våre nordiske naboer er det opp til flere som har lest denne delen av Draghis rapport.
Både Finland og ikke minst Sverige har styrket sine forskningsbudsjetter. Svenskene har i 2025 gjennomført et betydelig forskningsløft — som bidrar til å styrke det som allerede er et av Europas største forskningsbudsjetter målt mot BNP.
Fornybar Norge forventer at Draghis rapport befinner seg på pulten til Aasland i god tid før regjeringen samles på marskonferansen for å legge grunnlaget for neste års statsbudsjett.
Riktignok er det en annen Aasland som gjennom sektorprinsippet har ansvar for nettopp energiforskning. Energidepartementet er også i full gang med arbeidet som skal munne ut i en ny nasjonal forskningsstrategi for energifeltet — Energi2050.
Når energiministeren, ministeren for forskning og høyere utdanning, og resten av regjeringskollegiet, likevel er samlet på et eller annet hotell på budsjettkonferanse forventer vi at de snakker sammen.
Om for eksempel energiforskning, og behovet for en satsing som virkelig monner. Det er kanskje ikke den fremste saken i et valgår, men det kan bety mye for norsk konkurransekraft i årene som kommer.
