LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Tildelingsbrev
Vil at flere universitets- og høgskoleansatte skal få jobbe fra Distrikts-Norge
Regjeringen ber universiteter og høgskoler legge til rette for at ansatte kan jobbe mer utenfor campus. Slik vil de sikre statlige arbeidsplasser i distriktene.
— Vi kan ikke ha en professor her og en professor der, svarer rektor.
Publisert
Sist oppdatert
Det er i tildelingsbrevene for 2023 at Kunnskapsdepartementet ber utdanningsinstitusjonene legge til rette for mer desentralisert arbeid.
Dette punktet er nytt og hører til fellesføringene fra regjeringen i tildelingsbrevene som i disse dager går ut til statlige institusjoner.
Begrunnelsen er rent distriktspolitisk:
«Virksomheter skal vurdere mulighetene for desentralisert arbeid og legge til rette for dette der det er formålstjenlig. ... (institusjonens navn, red. anm.) skal vurdere muligheter for økt bruk av desentralisert arbeid, med det formål å oppnå mer desentralisering av statlige arbeidsplasser og styrke lokale fagmiljø, som kan gi distriktspolitisk gevinst», heter det i brevene.
Klar svekkelse
Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) mener dette ikke passer for dem.
— Jeg tenker at det er veldig spesielt om alle institusjonene skal gjennomføre en modell med desentralisert arbeid. Her bør det være en arbeidsdeling i sektoren der en slik modell gjennomføres der den passer, sier hun.
Hagen peker på at flercampus-institusjoner vil være mer i målgruppen enn hennes eget universitet.
— Men vil det ikke være mulig å bevare faglig høykompetent arbeidskraft utenfor byene med dette?
— UiB har en campus, og den ligger i Bergen sentrum. Det vil være en klar svekkelse av våre fagmiljøer dersom vi skal ha en professor her og en annen professor der. Hovedmålet vårt er å levere stadig høyere faglig kvalitet, og det oppfyller vi ikke dersom fagfolkene spres tvangsmessig rundt, sier Hagen.
Bestemme selv
Hun vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet for å høre mer om hva som ligger i formuleringene rundt desentralisert arbeid og distriktsgevinstene.
— Jeg forventer uansett at vi har autonomi til å organisere den faglige virksomheten vår slik vi mener den fungerer best og sikrer kvalitet, sier UiB-rektoren.
Hun er også opptatt av at institusjonene ikke skal konkurrere med hverandre.
— Jeg tenker at for institusjonene som har en distribuert modell vil en modell med desentralisert arbeid passe bedre. Det må ikke være slik at alle skal inn i dette, sier Hagen.
Jobbe utenfor campus
Kunnskapsdepartementet viser i tildelingsbrevene til at mulighetene for desentralisert arbeid spesielt skal vurderes i forbindelse med nyansettelser. Men det kan også gjøres for ansatte som ønsker å jobbe fra et annet sted enn campus.
Departementet går nokså detaljert til verks og viser til at denne typen desentralisert arbeid ikke bør foregå i ensomhet.
«Slikt desentralisert arbeid bør fortrinnsvis kombineres med muligheten til å tilhøre et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig», skriver det.
Må rapportere
Dersom det ikke lar seg gjøre å øke bruken av desentralisert arbeid skal dette begrunnes særskilt, går det fram av tildelingsbrevene. Om bruken av desentralisert arbeid ikke øker eller går ned skal det også redegjøres i årsrapporten for årsakene til dette.
En årsak til at bruken av desentralisert arbeid ikke kan gjennomføres kan være at virksomheten ikke kan levere godt på sine hovedoppgaver som følge av en slik arbeidspraksis.
Fellesføringer
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel understreker at føringene knyttet til desentralisert arbeid er fellesføringer fra regjeringen og ikke noe som gjelder universitets- og høgskolerektoren spesielt.
— Vi forventer at institusjonene har disse føringene med i sine prioriteringer og legger til rette for desentralisert arbeid. Men vår hovedsatsing i denne sektoren er å skape et større og sterkere desentralisert utdanningstilbud, så kan desentralisert arbeid være en del av denne satsingen, sier han.
Hoel viser til at tilrettelegging for desentralisert arbeid skal være en del av den ordinære virksomheten for statlige institusjoner.
Opp til institusjonene
— Noen vil raskt si at desentralisert arbeid svekker fagmiljøene i stedet for å styrke dem?
— Som sagt er vår hovedsatsing de desentraliserte utdanningstilbudene. Så må det være opp til institusjonene å balansere fagmiljøene når det gjelder størrelse, slik at de holder tilstrekkelig kvalitet. Men det må være slik at institusjoner for eksempel i Oslo må kunne ha ansatte som bor og jobber utenfor campus, sier statssekretæren.
— Er det slik at dere med dette vil flytte fagmiljøer ut i distriktene?
— Det er ikke vårt formål å bygge opp nye fagmiljøer der det ikke finnes noe i dag. Men det er viktig å holde på og styrke den campusstrukturen som er i dag, sier Oddmund Løkensgard Hoel.
Må være samlet
Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo mener en modell med desentralisert arbeid vil være vanskelig.
— Vi har undret oss litt over formuleringen. Formålet er lett å forstå, men dette passer ikke spesielt godt hos oss. På en arkitektur- og designhøgskole er studentene til stede på campus og vi har behov for å ha våre lærerkrefter også til stede, sier Lønne.
Hun mener skolen likevel spiller en rolle også utenfor Oslo.
— Vi har prosjekter i Distrikts-Norge der lærere og studenter er ute på steder for å løse konkrete problemstillinger. Det kan også tenkes at vi kunne kjøre spesielle kurs ute i distriktene der det finnes spesielle behov. Men kjernen for oss er at vi må ha lærere og studenter samlet iallfall det meste av uken, sier Irene Alma Lønne.
