Tildelingsbrev

Vil at flere universitets- og høgskoleansatte skal få jobbe fra Distrikts-Norge

Regjeringen ber universiteter og høgskoler legge til rette for at ansatte kan jobbe mer utenfor campus. Slik vil de sikre statlige arbeidsplasser i distriktene.
— Vi kan ikke ha en professor her og en professor der, svarer rektor.

Kunnskapsdepartementet og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ønsker mer desentralisert arbeid i universitets- og høgskolesektoren.
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

Det er i tildelingsbrevene for 2023 at Kunnskapsdepartementet ber utdanningsinstitusjonene legge til rette for mer desentralisert arbeid.

Dette punktet er nytt og hører til fellesføringene fra regjeringen i tildelingsbrevene som i disse dager går ut til statlige institusjoner.

Begrunnelsen er rent distriktspolitisk:

«Virksomheter skal vurdere mulighetene for desentralisert arbeid og legge til rette for dette der det er formålstjenlig. ... (institusjonens navn, red. anm.) skal vurdere muligheter for økt bruk av desentralisert arbeid, med det formål å oppnå mer desentralisering av statlige arbeidsplasser og styrke lokale fagmiljø, som kan gi distriktspolitisk gevinst», heter det i brevene.

Klar svekkelse

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) mener dette ikke passer for dem.

— Jeg tenker at det er veldig spesielt om alle institusjonene skal gjennomføre en modell med desentralisert arbeid. Her bør det være en arbeidsdeling i sektoren der en slik modell gjennomføres der den passer, sier hun.

Hagen peker på at flercampus-institusjoner vil være mer i målgruppen enn hennes eget universitet.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

— Men vil det ikke være mulig å bevare faglig høykompetent arbeidskraft utenfor byene med dette?

— UiB har en campus, og den ligger i Bergen sentrum. Det vil være en klar svekkelse av våre fagmiljøer dersom vi skal ha en professor her og en annen professor der. Hovedmålet vårt er å levere stadig høyere faglig kvalitet, og det oppfyller vi ikke dersom fagfolkene spres tvangsmessig rundt, sier Hagen.

Bestemme selv

Hun vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet for å høre mer om hva som ligger i formuleringene rundt desentralisert arbeid og distriktsgevinstene.

— Jeg forventer uansett at vi har autonomi til å organisere den faglige virksomheten vår slik vi mener den fungerer best og sikrer kvalitet, sier UiB-rektoren.

Hun er også opptatt av at institusjonene ikke skal konkurrere med hverandre.

— Jeg tenker at for institusjonene som har en distribuert modell vil en modell med desentralisert arbeid passe bedre. Det må ikke være slik at alle skal inn i dette, sier Hagen.

Jobbe utenfor campus

Kunnskapsdepartementet viser i tildelingsbrevene til at mulighetene for desentralisert arbeid spesielt skal vurderes i forbindelse med nyansettelser. Men det kan også gjøres for ansatte som ønsker å jobbe fra et annet sted enn campus.

Departementet går nokså detaljert til verks og viser til at denne typen desentralisert arbeid ikke bør foregå i ensomhet.

«Slikt desentralisert arbeid bør fortrinnsvis kombineres med muligheten til å tilhøre et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig», skriver det.

Må rapportere

Dersom det ikke lar seg gjøre å øke bruken av desentralisert arbeid skal dette begrunnes særskilt, går det fram av tildelingsbrevene. Om bruken av desentralisert arbeid ikke øker eller går ned skal det også redegjøres i årsrapporten for årsakene til dette.

En årsak til at bruken av desentralisert arbeid ikke kan gjennomføres kan være at virksomheten ikke kan levere godt på sine hovedoppgaver som følge av en slik arbeidspraksis.

Fellesføringer

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel understreker at føringene knyttet til desentralisert arbeid er fellesføringer fra regjeringen og ikke noe som gjelder universitets- og høgskolerektoren spesielt.

— Vi forventer at institusjonene har disse føringene med i sine prioriteringer og legger til rette for desentralisert arbeid. Men vår hovedsatsing i denne sektoren er å skape et større og sterkere desentralisert utdanningstilbud, så kan desentralisert arbeid være en del av denne satsingen, sier han.

Hoel viser til at tilrettelegging for desentralisert arbeid skal være en del av den ordinære virksomheten for statlige institusjoner.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel

Opp til institusjonene

— Noen vil raskt si at desentralisert arbeid svekker fagmiljøene i stedet for å styrke dem?

— Som sagt er vår hovedsatsing de desentraliserte utdanningstilbudene. Så må det være opp til institusjonene å balansere fagmiljøene når det gjelder størrelse, slik at de holder tilstrekkelig kvalitet. Men det må være slik at institusjoner for eksempel i Oslo må kunne ha ansatte som bor og jobber utenfor campus, sier statssekretæren.

— Er det slik at dere med dette vil flytte fagmiljøer ut i distriktene?

— Det er ikke vårt formål å bygge opp nye fagmiljøer der det ikke finnes noe i dag. Men det er viktig å holde på og styrke den campusstrukturen som er i dag, sier Oddmund Løkensgard Hoel.

Må være samlet

Irene Alma Lønne er rektor ved Arkitektur- og desinghøgskolen i Oslo.

Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo mener en modell med desentralisert arbeid vil være vanskelig.

— Vi har undret oss litt over formuleringen. Formålet er lett å forstå, men dette passer ikke spesielt godt hos oss. På en arkitektur- og designhøgskole er studentene til stede på campus og vi har behov for å ha våre lærerkrefter også til stede, sier Lønne.

Hun mener skolen likevel spiller en rolle også utenfor Oslo.

— Vi har prosjekter i Distrikts-Norge der lærere og studenter er ute på steder for å løse konkrete problemstillinger. Det kan også tenkes at vi kunne kjøre spesielle kurs ute i distriktene der det finnes spesielle behov. Men kjernen for oss er at vi må ha lærere og studenter samlet iallfall det meste av uken, sier Irene Alma Lønne.

irene alma lønne nyheter statlige institusjoner margareth hagen desentralisert arbeid oddmund løkensgard hoel kunnskapsdepartementet ola borten moe uib
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS