Mener det er en gåte at ikke flere flytter til mindre studiesteder når de skal studere

Studenter i distriktene søker seg til studiesteder utenfor hjemfylket i større grad enn studenter i byene.

«Det er for meg ei stor gåte hvorfor ikke flere ungdommer flytter ut av byene og til mindre studiesteder når de skal studere,» skrev professor ved Nord universitet, Hilde Gunn Slottemo nylig på Facebook, og listet opp en rekke fordeler ved dette:

Hun tror det på et mindre studiested er lettere å bli kjent med andre, at det er enklere å skaffe seg bolig og stort sett mye billigere, og at det dermed er mer tid til å være sosial.

I tillegg mener hun det på mindre studiesteder er lettere å «få kontakt med fagansatte i forbindelse med undervisning og veiledning – rett og slett fordi de ikke drukner i mengden».

Det er samfunnsdebattant og forfatter, Sanna Sarromaa, helt uenig i:

«Mitt svar er at om du ønsker å bli god, så studerer du ikke på et lite sted. Rett og slett fordi de beste (både fagansatte og studenter) søker seg til større fagmiljøer,» kommenterte hun under innlegget.

Hun skriver videre at hun ikke nødvendigvis er så imponert over folk som har tatt lærerutdanning i Levanger:

«Du kan jo bli lærer fra Levanger, ja da, men hvor god er du da? Ja, jeg vet at dette er tabubelagte tanker i Norge. Alle utdannelser er like gode, alle steder er like bra og alle er like flinke, ja da».

Til Khrono sier Sarromaa at hun har full forståelse for at Slottemo har lyst til å markedsføre sin lille «bygd og bygdehøgskole».

— Det kan selvsagt være flinke folk over alt. Jeg opplever også Hilde Gunn som en svært dyktig historiker, og jeg har jobbet med svært dyktige historikere ved tidligere Høgskolen i Lillehammer. Men hvis man skal være sikker på å møte de dyktigste, søker man seg til større fagmiljøer. Jeg vil si at det er litt mer tilfeldig hvor dyktige folk er på bygde-høgskoler.

Dette er det Sarromaa kaller de gamle distriktshøgskolene, som nå gjerne er fusjonert inn i større institusjoner.

les også:

Khrono-kartet over utdanningssteder i Norge

— Enkelt regnestykke

Desentralisert utdanning har lenge vært aktuelt, og var et hett tema under årets Arendalsuka. Khronos kartlegging tidligere i august viste at det finnes 115 steder der det tilbys universitets- eller høgskoleutdanning i Norge, og 132 ulike steder med fagskoletilbud. Noen av disse tilbudene er organisert i studiesentre på 13 ulike steder.

Sanna Sarromaa mener det skal mer til for å møte en dårlig akademiker i Oslo, Bergen eller ved NTNU enn ute i distriktet.

— Der er det flere søkere, og mer ettertraktet å jobbe, sier hun.

— At man er god til å forske betyr ikke nødvendigvis at man er god til å undervise. Kanskje er undervisningen bedre på bygda?

— Jeg tror i hvert fall ikke man er flinkere til å undervise ved en høgskole, bare fordi den ligger på et lite sted. Det er uansett slik at man skal undervise forskningsbasert, og det forskes mye mer og på et høyere nivå ved de store universitetene enn på bygdehøgskolene.

— Du trekker fram Bergen, Oslo og NTNU. Hvorfor akkurat de?

— Er ikke det åpenbart? Det er universitetene i Norge med best internasjonalt rennommé. De har en viss størrelse og tiltrekker seg folk fra hele landet og utlandet.

— Er ikke dette et litt konservativt syn på ting? Mye har jo skjedd med høyere utdanning i Norge de siste årene.

— Hva skal ha skjedd? Er folk blitt flinkere? Jeg mener dette er ren matematikk. Jo flere folk, jo flere dyktige folk. Jo flere søkere til stillinger, dess flere dyktige søkere.

— Ikke B-studenter

Hilde Gunn Slottemo sier til Khrono at hun synes innspillene til Sarromaa er veldig unyanserte.

— Det er store forskjeller mellom fag. I en del fag er det viktig å ha store fagmiljøer og mange ansatte. I noen fag gjør det ikke noe for studiekvaliteten at det er 200 studenter i forelesningssalen, mens i andre fag er det positivt å ha et lite miljø med nærmere kontakt mellom ansatte og studenter. Det blir for svart-hvitt å si at alt er bedre i byene.

— Og så er det jo selvsagt en provokasjon for oss som jobber i Levanger og andre små steder da. Som om vi ikke er gode nok, og at studentene våre er B-studenter. Sånn er det ikke. Jeg bor og jobber på Levanger fordi vi tok over et småbruk etter besteforeldrene min, ikke fordi jeg er en dårligere fagperson og ikke kunne fått jobb i Oslo eller Bergen. Folk velger å bosette seg mindre steder av ulike grunner.

— Har ikke små studiesteder også en jobb å gjøre for at folk skal skjønne fordelene med å studere der?

— Jo, absolutt! Og jeg vet jo at det jobbes med det. Det finnes i flere tilfeller faglige fordeler med å ta fag i distriktet. Men så handler det også om andre ting. Flere studentundersøkelser de siste årene har funnet at mange studenter er ensomme. Jeg lurer på om de er like ensomme på mindre steder. Dette vet jeg ikke noe om, men jeg har en hypotese om at det er lettere å bli kjent med folk på mindre plasser.

Slottemo understreker at hennes poeng ikke er at folk skal bli boende samme plassen hele livet.

— Personlig synes jeg det er fornuftig å flytte. Det har jeg anbefalt ungene mine å gjøre, og de har alle gjort det. Det er sunt å se andre deler av landet, oppleve andre miljøer og få andre typer erfaringer. Men alle trenger ikke å flytte til Oslo, Trondheim eller Bergen. Det er ikke gitt at det en ønsker å studere er best der.

Slottemo trekker fram nettopp lærerutdanningen i Levanger som et slikt eksempel.

— Dette er en gammel, tradisjonsrik lærerutdanning, som er kjent for å være god. Det samme gjelder sykepleierutdanningen her. Den har blitt hyllet som en av de fremste i landet. Noe trekker studentene til byene, men av og til tenker jeg at studentene ikke vet om alle fordelene ved småstedene.

Slottemo sier at det er synd at det alltid er utdanningene utenfor byene som har bevisbyrden, altså at det tas for gitt at by-utdanninger alltid er gode.

— Sånn er det jo ikke nødvendigvis, for det er mange ting som har betydning for faglig kvalitet.

desentralisert utdanning

— Har nok geografisk dekning av studietilbud

Sarromaa: — Hobby, ikke utdanning

Sanna Sarromaa synes det er rart at folk blir støtt over det hun mener i denne saken.

Hun er også veldig imot at det skal være en høgskole i Nesna.

— Det er jo helt vilt at man skal drive med høyere utdanning i en kommune som har under 2000 innbyggere. Jeg er veldig skeptisk til en utvikling der man skal kunne ta høyere utdanning uansett hvor man bor. Da forsvinner jo mye av poenget med høyere utdanning — om at man får nye perspektiver på ting, sier hun.

Sarromaa mener at dersom en lærerutdanning er desentralisert og samlingsbasert, så er det en hobby, ikke utdanning. Hun synes likevel det er en forskjell på en akademisk utdanning og en mer praktisk utdanning.

— Skal du bli vernepleier, er det kanskje ikke så farlig hvorvidt det skjer ved OsloMet eller Levanger. Jeg mener likevel at Norge er et for lite land til å ha så veldig mange utdanningssteder. Når man smører tynt utover blir det et bygdepreg over mange av utdanningene.

Roppen: — Akademia er breddeidrett

Johann Roppen er rektor ved Høgskulen på Volda, og studerte faktisk en periode sammen med Hilde Gunn Slottemo nettopp der. Volda kommune har ca 9200 innbyggere og hele 4500 studenter.

Roppen mener Slottemo løfter en viktig debatt, men mener de ikke har problemer med å få studenter til Volda.

— Alt etter hvordan man regner, er Volda blant de 15 største studiestedene i Norge. Det sier noe om at det flater veldig fort ut fra toppen. Vi har mange nok studenter til at vi klarer å fylle opp studenthuset her med 600 studenter, og får toppartister til å komme. Jeg hører også at kroa i Bø er legendarisk.

At studentene trekkes mot storbyene ser Roppen som en del av en større trend.

— Det er kjempeviktig for både studentene og regionene at det finnes studietilbud over hele Norge. Det er alltid noen fra store byer som tar sjansen på å flytte til mindre steder for å studere. Kanskje er de mest hjemmekjære de som bor i sentrale strøk — man kan jo lure.

Roppen trekker fram at om man ønsker å studere friluftsliv eller lignende, er det åpenbare fordeler ved å gjøre det i Sogndal, Volda eller Alta heller enn Oslo og Trondheim.

— På samme måte som at det gir mening å være nær havforskningen eller en fiskeribedrift om man vil studere fisk.

Når det gjelder Sanna Sarromaas meninger, sier Roppen dette:

— Det trengs kloke hoder og varme hender i hele landet. Akademia er breddeidrett også. Hvis vi bare skal satse på Nobelprisvinnere er det ikke så mye igjen.

«Nærhet til hjemmet» viktigst for høgskolestudenter

Et nytt notat fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har undersøkt hvilke faktorer som er viktige for studenters valg av studiested.

Det viser at de viktigste grunnene for folks utdanningsvalg er faglige interesse og yrkesmulighetene som følger av graden studiet leder fram til. Nærhet til hjemmet er ikke en tungtveiende grunn for valg av studiested for flertallet av respondentene.

Denne faktoren er litt viktigere for den eldste aldersgruppen, de over 28 år. Forskerne bak studien finner også at institusjoner som i stor grad rekrutterer studenter fra eget fylke også har en stor andel studenter som synes at nærhet til hjemmet er viktig, og andelen lokale studenter er høyest ved høgskolene.

Til sammenligning er det svært få av studentene ved de gamle universitetene som rapporterer at nærhet var viktig for deres valg av studiested. Forskerne tror dette kan ha sammenheng med at det ved disse universitetene tilbys en del studieprogrammer som er unike for dem, slik som medisin, psykologi profesjon og juss.

les også:

Rektor Aasen krever ny finansiering hvis han skal få til campus Hallingdal