Debatt ● Kristin Weidemann Wieland

Vi vil ikke forskes på — vi vil være med

Forskningssystemet må utvides og inkludere flere aktører. Kommunal sektor bør være en deltakende og selvstendig aktør i dette, skriver Kristin Weidemann Wieland i KS.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
Kristin Weidemann Wieland i KS mener at kommunene og fylkeskommunenes representasjon bør styrkes i Forskningsrådets proteføljestyrer.
Kristin Weidemann Wieland
Direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Kristin Weidemann Wieland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når forskningssystemet nå skal gjennomgås, er det avgjørende for samfunnsutviklingen at kommunesektoren er invitert og kan bidra i arbeidet.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker på at kunnskapen som utvikles må tilgjengeliggjøres og tas i bruk i næringsvirksomhet, offentlig sektor og i sivilsamfunnet. Dette er KS enig i.

Det er i kommunal sektor de fleste offentlige tjenestene leveres, og rammene for lokal og regional samfunnsutvikling legges. Kommuner og fylkeskommuner møter derfor samfunnsutfordringene direkte i sitt daglige virke på vegne av innbyggere og lokalsamfunn, og må være med når behovene for kunnskap og ny forskning defineres. Eksempelvis når det gjelder ungt utenforskap, klima- og miljøutfordringene, demografiutfordringene og mangel på kritisk helsepersonell. Kommunesektoren er nesten fraværende i Forskningsrådets porteføljestyrer, der mange av de store pengene til forskningsinnsatsene fordeles. For å sikre at midlene treffer kommunenes og fylkeskommunenes behov, bør deres representasjonen styrkes. Kommunal sektor ønsker derfor å ha en plass som en deltakende aktør i forskningssystemet. Det er gledelig at KS er invitert til å gi vår mening om hvordan forskningssystemet må se ut fremover. Vi vil ikke lengre bare forskes på — i den grad det skjer, vi vil være med.

Norge er i en omstillingsfase. Demografiutviklingen gjør at samfunnet, ikke minst distriktene, står overfor store bemanningsutfordringer. Vi må tenke nytt og innovativt rundt hvordan velferdstjenestene kan leveres. Naturkrisen har allerede banket på døren. På sikt skal vår økonomi være mindre oljebasert. Vi trenger å bygge kapasitet innenfor utdanninger som vil støtte omstillingen og nye næringer knyttet til det grønne skiftet og ivaretakelse av natur. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle i de store omstillingene. Vi ser at det er store behov for tjenesteinnovasjon innenfor og på tvers av flere sektorer - forskningen må kunne understøtte kommunenes evne til å innovere og omstille seg.

Vi ser at det er store behov for tjenesteinnovasjon innenfor og på tvers av flere sektorer - forskningen må kunne understøtte kommunenes evne til å innovere og omstille seg.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

Forsknings- og innovasjonspolitikken for kommunesektoren faller mellom flere departement. Kommunene skal håndtere stadig flere komplekse samfunnsutfordringer. For å løse disse er det behov for tverrsektoriell forskning og innovasjon. Innsats på ett område kan gi gevinster og effekter på andre områder. KS har etterspurt et sterkere departementsovergripende og sektorovergripende koordinerende ansvar for forskning og innovasjon i kommunesektoren.

Forutsetningene for at både store og små kommuner aktivt kan delta i forskning og kunnskapsutvikling må styrkes. KS har i lengre tid arbeidet for et kunnskapssystem for kommunesektoren. Kommunenes strategiske forskningsorgan — KSF — vil som landsdekkende struktur kunne bidra til å identifisere kunnskapsbehov i kommunene, stimulere til forskning, utvikling av ny kunnskap og spredning av kunnskapen som finnes i kommunene, i samarbeid med forskningsinstitusjonene og andre aktører.

KSF legger til rette for kunnskapsbasert utvikling av tjenestene og ikke minst at det forskes mer i og med de områdene som er relevant for kommuner og innbyggere. Med andre ord: der folk er, og det de trenger. I dag er det en altfor liten andel av innsatsen som går til denne type forskning. Helt konkret ønsker vi at forskningsmiljøene tar oss med i en tidlig fase når prosjekter etableres. Kommuner bør også oftere stå som prosjektansvarlig. Kommunal sektor ønsker derfor å ha en plass som en deltakende aktør i forskningssystemet.

kristin weidemann wieland forskning debatt ks meninger langtidsplanen forskning og innovasjon
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Hederspris til 20-årig tillitsvalgt

    Elise Lystad

    Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

    Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

    – Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

    Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

    Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

    Harald Andås fikk Forskerforbundets Hederspris av Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo.

  • UiO dropper karakterer på odontologi

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

    I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

    Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

  • Starter ny utdanning i solenergi

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) starter opp en utdanning innen solenergi.

    Utdanningen Solkraft har fått 2,8 millioner kroner i støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), skriver universitetet på sin nettside. Norge har et nasjonalt mål om å produsere 8 twh med solenergi innen 2030. Da trenger man riktig kompetanse.

    – Det viktig å ha bransjetilpasset utdanning som bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse for solkraftbransjen, sier førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

    Vehus er prosjektleder for den nye utdanningen, som er et samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk, kompetansesenter for solenergi Zolw og Fornybar Norge.

    Studiet skal kunne tas ved siden av vanlig arbeid, og består av to fleksible moduler. Det er 50 studieplasser, og utdanningen vil gå en gang i 2026 og en i 2027.

  • Utnevnes til Ridder 1. klasse

    Elise Lystad

    Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

    – Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

    Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

    Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

    – Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

    Hans Fredrik Dahl, fotografert 14. november 1970. Fra Dagbladets negativarkiv, overtatt av Norsk Folkemuseum i 2003.

  • Anker vert prorektor på MF

    Hilde Kristin Strand
    Trine Anker vert prorektor ved MF frå neste studieår.

    Trine Anker vert prorektor ved MF vitenskapelig høgskole (MF) frå 1. august.

    Som Khrono har skrive, er det Sturla Stålsett som tek over som rektor frå same dato. Han er tilsett av styret ved den vitskapelege høgskulen, medan prorektor er utpeika av rektor.

    Anker er professor i religionsvitskap med fagdidaktikk. Ho er engasjert i undervisning og fagutvikling, og vart i 2024 merittert undervisar.

  • Strümkes firma dro inn millioner

    Joar Hystad

    Inga Strümke er forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Hun har de siste årene blitt kjent ansikt i den norske offentligheten, og i 2024 vant hun også prisen for Årets navn i akademia.

    Bedriften hennes, Strumke AS, hadde driftsinntekter på 3.684.000 kroner i 2024, skriver MN24 (Midtnorsk Næringsliv 24).

    Driftsresultatet før skatt er på 3.595.000 kroner og driftsmarginen er på 98 prosent.

    Inga Strümke (35) innehar både rollen som styreleder og daglig leder. Det finnes ikke informasjon om hvem som er den største aksjonæren. Eierne tok ikke ut utbytte forrige år.

  • Ny direktør i SimulaMet

    Elise Lystad

    Klas Pettersen blir direktør i SimulaMet fra 1.august 2025.

    – Vi ønsker Klas velkommen som ny direktør, og er sikre på at han vil være en engasjert og ressurssterk leder. En som vil styre SimulaMet effektivt og legge til rette for fortsettelsen av fremragende forskning som er til nytte for samfunnet, sier Lillian Røstad, styreleder ved SimulaMet i en pressemelding.

    Pettersen kommer fra rollen som administrerende direktør av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

    – I SimulaMet gjøres det forskning på øverste nivå internasjonalt, og deres forskningsområder er av nasjonal viktighet. Jeg kjenner organisasjonen godt og er imponert over det høye nivået på forskningen og mulighetene som ligger i organisasjonen, sier Pettersen.

    Klas Pettersen blir ny direktør i SimulaMet.

  • Svensk høgskole har sagt opp 29 ansatte

    Joar Hystad

    I høst ga ledelsen ved Högskolan Väst i Trollhättan i Sverige beskjed om at den ville si opp 50 ansatte som følge av dårlig økonomi.

    Etter forhandlinger mellom ledelsen og de ulike fagforeningene ved institusjonen er det nå bestemt at 29 ansatte skal permitteres, skriver Universitetsläraren.

    De berørte har varierende lengde på oppsigelsene. Noen får bli værende i opptil ett år. Noen av de permitterte for tiden er sykemeldt.

    — Mange av våre ansatte har tatt dette hardt og følt seg veldig dårlige, sier Christina Karlsson, som er nestleder i Saco-S og fagforeningen SULF ved Högskolan Väst.

    — At man da må kvitte seg med en så stor andel ansatte er selvsagt ekstremt negativt. Jeg er bekymret for de ansatte som forblir i virksomheten og hvordan dette vil påvirke deres arbeidsmengde og arbeidsmiljø, sier Mikael Brisslert, sentralombudsmann i SULF.

    HR-sjef ved Högskulan Väst, Bettina Johansson, beklager at de har måttet gå inn i en permitteringsprosess og beskriver det siste halvåret som en vanskelig periode.

Powered by Labrador CMS