Går fra to til tre «missions» i langtidsplanen

Stortinget (Khrono): Den reviderte utgaven av Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning som ser ti år fram i tid, ble presentert i starten av oktober. Planen har vært på høring, og utdannings- og forskningskomiteen har jobbet med planen siden starten av januar.

I dag overleverte komiteen sin innstilling til Stortinget, og på mange punkter har partiene kommet fram til enighet.

Missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, har skapt debatt i komiteen. Hele komiteen slutter opp om at man skal ha missions, men her endte flertallet opp med å øke fra to til tre missions, mens opposisjonen og mindretallet ønsket å utvide det det oppdraget eller missions som var formulert som bærekrafig fôr, til å handle om grønn omstilling.

• Les også: Her kan du se innstillingen til utdannings- og forskningskomiteen

Ris og ros

— Komiteen har gjort et stort arbeid. Den planen som komiteen nå sender til Stortinget, er en sterkt forbedret versjon av langtidsplanen, mener Freddy André Øvstegård.

— Det vi frykter nå er at uten en forpliktende plan, så blir det veldig mye lettere å kutte i forskningsmidler fra de andre sektordepartementene. Sånn sett er dette en plan som svekker forsknings- og høyere utdanningssektoren betraktelig, sier Kari-Anne Jønnes, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

— Langtidsplanen staker ut kursen for sektoren de ti neste årene og beskriver de viktigste samfunnsutfordringene. At vi finner sammen på tvers av politiske skillelinjer mener Arbeiderpartiet er bra, og det gir forutsigbarhet for sektoren, sier utdanningspolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet, Lise Selnes til Khrono, rett i etterkant av at komiteens innstilling er avlevert.

— Vi er glad for at denne regjeringen viderefører arbeidet med en langtidsplan, men planen er mindre ambisiøs, mindre miljøvennlig, mer introvert og mindre forpliktende, sier Abid Raja, utdanningspolitisk talsperson for Venstre.

Uenighet om missions

Et diskusjonspunkt i komiteen har vært om man skal ha to såkalte missions, eller målretta samfunnsoppdrag som det heter på norsk. Med Høyre og Venstre i spissen ble det fremmet forslag om at det ene målrettede samfunnsoppdraget, som handler om bærekraftig fôr, skulle utvides til å handle om grønn omstilling og bærekraft.

Flertallet i komiteen gikk heller for en løsning der et eget samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr er beholdt, men der det er lagt til et nytt som handler om sirkulær økonomi, der grønn omstilling og digital omstilling er vesentlig.

Det andre målrettede samfunnsoppdraget som regjeringen foreslo, som handler om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, er alle enige om.

Ifølge innstillingen støtter komiteen regjeringens ønske om å prøve ut slike målrettede samfunnsoppdrag og begrunner det med at det i dag ikke er nødvendige virkemidler for å ta i bruk kunnskap, spesielt i møte med utfordringer på tvers av sektorer.

Et annet punkt det er enighet om, er å fastsette utdanningskvalitet som et hovedmål i perioden og bestille et eget praksisløft for velferdsutdanningene fra regjeringen. Det skjer etter innspill fra Norsk studentorganisasjon (NSO), som har ønsket utdanningskvalitet som et eget hovedmål.

— Hadde håpet på mer enighet

— Jeg synes vi har jobbet godt helt fram til i dag. Høyre og Venstre og Frp står samlet om det aller meste. Så har vi fått med oss både Rødt og SV i en del ting, sier Jønnes.

Hun forteller at de hadde håpet på et alternativt samfunnsoppdrag.

— Vi mener at oppdraget med fôr er for smalt. Det er et godt samfunnsoppdrag, men vi ville favne helheten bedre. Så hadde vi håpet på en regjering som viste evne og vilje til å samle seg bak brede forslag, fordi forskningen trenger forutsigbarhet. Det oppnådde vi ikke, sier Jønnes.

— Vi mener at bærekraftig fôr er viktig både for blå og grønn sektor, men vi mener det er litt snevert, og ønsket å gjøre dette om til omstilling og grønn vekst. Herunder skal også bærekraftig fôr inngå, men som et element i et større samfunnsoppdrag, sier Raja.

— Hva med forpliktende opptrapping?

— Hovedkritikken vår er jo at planen både er mindre ambisiøs og mindre forpliktende enn de to foregående planene, sier Jønnes.

— Det var Solberg-regjeringen som lagde den første langtidsplanen, og fulgte opp med en ny. Vi er glad for at denne regjeringen følger dette opp, men vi er jo veldig skuffet. Man kan nesten si at det er nesten forventet fra Borten Moe sin side, men en sånn plan er ikke bare en statsråd sin plan, det er regjeringen sin plan, legger Abid Raja til.

— Regjeringen som sådan har valgt å svekke langtidsplanens betydning. Det sier jo ikke bare vi, det sier jo sektor etter sektor som er ansvarlig for dette. Vi har jo selv gjengitt en av partene, Akademikerne, som sa i høringen om planen at den er «mindre fremragende, mindre miljøvennlig og mer introvert». Jeg humra litt for meg selv, for jeg tenkte at det sa jo både noe om planen, men det sa kanskje også noe om statsråden, sier Abid Raja til Khrono.

Glad for grønnere plan

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, sier dette om komiteens innstilling:

— Dette er et stort felt hvor mye arbeid går over mange år. Derfor trenger forskning og høyere utdanning en plan som står seg over tid, så for eksempel finansiering av forskning blir mer forutsigbart.

Han sier videre at SVs mål var å gjøre langtidsplanen grønnere og mer forpliktende.

— Det har vi klart, denne planen bidrar langt mer til å nå Norges klimamål, sier han.

— Jeg er ekstra glad for at vi har blitt enige om flere nye målretta samfunnsoppdrag for grønn omstilling og verdiskaping. Det første skal handle om sirkulær økonomi og digital omstilling, og arbeidet med det startes umiddelbart, påpeker han.

Bra med enighet internasjonalt

Lise Selnes trekker fram at Arbeiderpartiet er særlig fornøyd med at flertallet i komiteen løfter fram internasjonalt samarbeid og betydningen av dette.

— Norge er en liten forskningsnasjon, og er avhengig av tett internasjonalt og globalt kunnskapssamarbeid for å kunne nå nasjonale og internasjonale forskningsmål, sier Selnes.

Hun er også fornøyd med at kvinnehelse løftes særlig fram i planen.

— Kvinnehelse har historisk blitt systematisk nedprioritert, og det er et stort behov for mer forskning på hva helseforskjeller relatert til kjønn består i og årsakene til disse, sier Selnes.

Hun trekker også fram at det har vært viktig for Arbeiderpartiet å få inn betydningen av fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer inn i merknadene under komitébehandlingen.

— Samfunnssikkerhet og beredskap er viktig i den tida vi lever i, og vi må se dette i lys av flere studie- og forskningsområder. Humanistiske fag og betydningen disse fagene har i dette arbeidet vært viktig å løfte fram for meg. Kulturelle forskjeller og interessekonflikter gir humanistiske fag en sentral rolle, sier Selnes.

— God dialog om framtiden for forskning

Maren Grøthe sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet og har vært saksordfører for behandlingen av langtidsplanen.

— Jeg er veldig glad for at vi har hatt et konstruktivt arbeid i komiteen. Vi har hatt god dialog om framtiden til høyere utdanning og forskning. Innstillingen bærer etter mitt syn preg av det, at vi har enes om ganske mye, og at vi har gode punkter for hvilken framtid vi ønsker for høyere utdanning og forskning, sier Grøthe.

Hun trekker fram at man er enige om 3 prosentsmålet for samlet FoU-innsats. Man er enige om at FoU-investeringene fra næringslivet bør øke, og at man er enige om mange av de store prioriteringene.

— Så ser man av innstillingen at det også er uenigheter på en del punkter. For min del er jeg glad for at vi har fått til enighet om et punkt knyttet til stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning og hva den skal ta for seg av innhold, sier Grøthe.

— Vi har hatt en uenighet om hvordan samfunnsoppdragene skal organiseres i praksis. Vi er alle sammen enige om at vi trenger mer fokus på grønn omstilling og vekst. Og vi er alle enige om at dette grepet med målrettede samfunnsoppdrag, eller missions, er et viktig grep og det står hele komiteen bak, sier Grøthe.

Presenterte planen i oktober

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe presenterte regjeringens forslag til langtidsplan 4. oktober og understreket da at det ikke ville komme noen opptrappingsplaner i planen, slik mange av høringsinstansene har etterlyst.

Blant nyhetene han presenterte var at regjeringen vil kreve at Forskningsrådet sørger for en tilslagsprosent på 25 prosent på søknadene om forskningsmidler. Dette for å hindre at like mye ressurser som i dag kastes bort på søknadsprosesser.

langtidsplanen

To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati

Borten Moe presentere også de to samfunnsoppdragene, eller missions, som regjeringen ønsker å satse på.

Det ene var bærekraftig fôr: Alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Det andre var å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, noe som krever en bred og koordinert innsats fra mange aktører, ifølge regjeringen.

Tre hovedmål

I planen settes det tre overordnede mål, som henger sammen med de nye sektormålene for universiteter og høyskoler:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
• Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

Det nye her er at bærekraft tas inn og ordet tilgjengelighet er tatt inn når det gjelder forskning og utdanning.

Planen vil videre ha seks tematiske prioriteringer:

• Hav og kyst
• Helse
• Klima, miljø og energi
• Muliggjørende og industrielle teknologier
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Tillit og fellesskap