Debatt ● Karl Øyvind Jordell
Vi utdanner bare halvparten av lærerbehovet i nord
Rekrutteringsmøter med pizza til tross: vi klarer ikke utdanne nok lærere i Nord-Norge, skriver Karl Øyvind Jordell. Nå mener han at karakterkravet i lærerutdanningen må skrotes.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Med utgangspunkt i søkertallene beregnet jeg i april frammøtet til lærerutdanning i Nord-Norge under overskriften «dramatisk nedgang». Jeg begrenset meg til utdanningen for trinn 1-7, siden lærere for høyere trinn også utdannes på andre måter enn vanlig grunnskolelærerutdanning. Konklusjonen var: «Med ett tilbud mer i år enn i fjor blir summen for antall frammøtte 62, ned fra 69 i fjor. Med vanlig frafall gir det drøye 40 nye lærere om fem år.»
Nå har nettavisen Khrono undersøkt det faktiske frammøtet, som viser seg å være høyere enn mitt anslag, nemlig 74. Det vil gi 50 lærere for trinn 1—7 om fem år. Det er gledelig at jeg bommet litt, men de snaue 10 ekstra lærerne monner ikke så mye. I Nord-Norge legges det ned snaue 2000 årsverk bare på trinn 1—4. Hvis alle lærere jobbet i 40 år, ville en årlig tilgang på 50 være akkurat det man trengte for å opprettholde bestanden.
Men så lenge jobber ikke en gjennomsnittslærer, en del vil flytte sørover, og utdanningen skal også dekke årstrinn 5—7. En årlig produksjon på 50 vil neppe dekke stort mer enn halvparten av behovet. Resten må importeres fra sør. Da trenges sterkere stimuleringstiltak enn de vi så langt har hatt — med de nåværende tiltakene har lærermangelen økt.
Og situasjonen blir ikke enklere når det nå er signalisert at man ikke lenger skal kunne gi fast tilsetting til personer som ikke har lærerutdanning, men ‘tilsvarende’ utdanning. Det har et visst preg av, ikke å skjære av den grenen man sitter på, men å fjerne fundamentet under ett hushjørne.
Frammøte-tallene er mest bemerkelsesverdige for Bodø, der studenttallet har gått ned med 1 på det ordinære tilbudet for trinn 1-7, og hvor man bare har fått 6 frammøtte til et nettbasert tilbud som er nytt av året. Til sammenlikning har det møtt 19 til et tilsvarende tilbud på Finnsnes, i regi av UiT.
Til det nettbaserte tilbudet på Nesna har det møtt 11, som er 3 flere enn i fjor. Fra Nesna har man i siste studieår besøkt mange kommuner i regi av prosjektet LæreriNord og servert pizza til potensielle søkere.
For å regne ut økningen i frammøte pr. pizza må man ta med i betraktningen at frammøtet til utdanningen for trinn 5—10 har økt med 2, slik at totalsummen for Nesna blir 5 flere frammøtte enn i fjor.
Men siden prosjektet er knyttet til Nord universitet og vel har som siktemål å øke rekrutteringen ved alle studiesteder som ligger under Nord, bør man se på den samlede virkningen, inklusive i Bodø og Levanger, både for utdanningen for trinn 1—7 og for trinn 5—10. Da har tallene økt for førstnevnte tilbud, med 12, hvorav 9 er på det nye nettbaserte tilbudet i Bodø samt to samiske lærerutdanninger. På tilbudene for trinn 5—10 det en nedgang i frammøtet, på hele 21. Det gir liten mening å beregne nedgang pr. pizza.
Det grunnleggende problemet er det som egentlig er en rasjonering av lærere, i form av høye opptakskrav — mange er interessert i å bli lærer, men har ikke gode nok karakterer. Da er det av største betydning at nettavisen Khrono 29.8. kunne melde at «Kunnskapsminister Tonje Brenna utelukker ikke at et omstridt karakterkrav kan bli endret på grunn av den svake lærerrekrutteringen». Dette vil være viktigere for Bodø enn for Nesna — Bodø har tre tilbud med i snitt ca. 7 frammøtte (ikke medregnet samiske tilbud). Det tilsvarende tallet for Nesna er mer enn dobbelt så stort, 16,5. Til sammenlikning er tallene for Tromsø 19 og for Alta 11,5.
Noen vil bekymre seg for lavere opptakskrav. Høyre vil sikkert igjen påpeke at da vil færre gjennomføre utdanningen på normert tid. Men vi vil likevel få flere lærere. Alle burde bekymre seg for effekten av å tviholde på opptakskravene, som er at det blir enda flere ufaglærte lærere i en landsdel hvor dette tallet ligger på over 10 prosent for trinn 1—7 i Troms og Finnmark, basert på Grunnskolestatistikkens nøkterne tilnærming, og vesentlig høyere med tall fra Statistisk sentralbyrå. I de sterkest rammede kommunene kan andelen ufaglærte ligge opp mot 40 prosent.
Realiteten er at det uansett må være en voksen til stede i klasserommet. Da må det være bedre at vedkommende har lærerutdanning, enn at hun ikke har det.
