Debatt ● Karl Øyvind Jordell
– Den økonomiske stimuleringen for å få søkere til lærerstillinger i nord må dobles eller tredobles
Lærerutdanningen i Nord-Norge er i krise. I sitt innlegg foreslår Karl Øyvind Jordell drastiske tiltak for å øke søkermassen til lærerutdanning i Nord-Norge.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Søkertallene til lærerutdanning har i år sunket dramatisk, med en nedgang i antall såkalte førstevalgsøkere på 22 prosent for utdanningene for trinn 1-7, og på hele 35 prosent på utdanningene for trinn 5-10. ((Hvis man som søker setter lærerutdanningen for trinn 1-7 på Nesna som første prioritet, er man førstevalgsøker til det studiet.)
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Heldigvis foreligger det et forslag om å fjerne opptakskravene til begge typer lærerutdanning. Om man ikke fjerner dem helt, kan de i hvert fall settes ned slik at studieplassene såvidt mulig blir fylt opp. Dermed får vi slutt på det jeg har kalt rasjonering av lærere, som særlig har rammet utkantene. Dette bør kunne gjøres allerede ved årets opptak. Søkere som har latt være å søke fordi de visste at de hadde for svake resultater fra videregående, kan søke ved suppleringsopptaket sent på sommeren.
I Nord-Norge er det flere kommuner som ifølge Grunnskolestatistikken har over 20 prosent ufaglærte. Det er derfor av særlig interesse å se på søkningen til lærerutdanningene i nord. I det følgende begrenser jeg meg til lærerutdanningen for trinn 1-7, hvor problemene er størst; lærere for trinn 5-10 utdannes også gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.
Bodø hadde i fjor 23 førstevalgsøkere, som ga 11 frammøtte studenter. I år er antallet førstevalgsøkere sunket til 13, og man kan dermed forvente 6 frammøtte. På Nesna møtte det i fjor 8 av 25 førstevalgsøkere. I år er antallet førstevalgsøkere 22, slik at man kan vente 7 til høsten.
Tromsø hadde i fjor 41 førstevalgsøkere. Tallet som møtte var ca 15 (det foreligger litt ulike tall). I år er førstevalgsøkerne sunket til 30, det gir et anslag på 11 frammøtte.
I Alta hadde man i fjor 37 førstevalgsøkere, men bare 11 møtte. I år har 36 dette studiet som sitt førstevalg, slik at man i år også kan vente 11 studenter.Antall førstevalgsøkere til utdanningen for trinn 1-7 summerte seg i fjor til 126. Tallet har i år sunket til 101, en nedgang på 20 prosent. Det er en fattig trøst at dette tallet er litt mindre enn landsgjennomsnittet - her er nedgangen som nevnt på 22 prosent. Nesna tilbyr bare nettbasert studium.
I fjor hadde man et nettbasert studium ved UiT, i tillegg til det ordinære studiet. Det hadde 67 førstevalgsøkere, hvorav 24 møtte. I år har man også et slikt tilbud, nå med 55 førstevalgsøkere, anslaget for fremmøtte synker da til 19.En tilvekst i år er et nettbasert tilbud med utgangspunkt i Bodø, med 21 førstevalgsøkere. Legger vi til grunn samme frammøteprosent som for fjorårets tilbud ved UiT, vil 8 møte fram.
Anslagene for det enkelte tilbud er selvfølgelig usikkert. Men det er ingen grunn til å tro at summen av antall frammøtte vil være særlig feil. Med ett tilbud mer i år enn i fjor blir summen for antall frammøtte være 62, ned fra 69 i fjor. Med vanlig frafall gir det drøye 40 nye lærere om fem år.
De to sistnevnte tilbudene er knyttet til institusjonene i Tromsø og Bodø. Der har personalet mye annet å stelle med, så søkningen er ikke avgjørende for disse institusjonenes eksistens.
På Nesna bygger man opp igjen institusjonen, som etter frafall vil uteksaminere ca 6 lærere for trinn 1-7 om fire år, og noe tilsvarende om fem år. I tillegg vil man utdanne lærere for trinn 5-10 og barnehage. Men det på grunnskolens trinn 1-7 problemene med lærerrekruttering er størst. Hvis Nesna ikke kan levere bedre på denne utdanningen, henger gjenoppbyggingen i en tynn tråd. Men Nesna er statsrådens hjertebarn, og kan reddes ved å fjerne rasjoneringen, altså lempe på opptakskravene.
I første omgang må man fylle opp studieplassene. Når det er gjort, må man sørge for at søringer kan komplettere den lokale rekrutteringen i Nord-Norge. De økonomiske stimuleringstiltakene man så langt har hatt, og som kan virke rause, er ikke rause nok - det er dokumentert av tall som viser at antall ufaglærte i utkantskoler har økt jevnt og trutt. De økonomiske stimuleringen kan i dag beløpe seg til ca 360.000 kr. Den må nok dobles eller tredobles skal det monne.
