Utelukker ikke en endring i karakter­kravene til lærer­studiet

«Dramatisk», «bekymringsverdig», «krise». Ordbruken er heftig når rekrutteringen til læreryrket blir beskrevet. 

Søkertallene, og senere opptakstallene, til landets lærerutdanninger viser en sterk negativ tendens. I sommer skrev Khrono at det var nesten 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere. 

Som et svar på den negative trenden har Stortinget bedt regjeringen om å lage en strategi for å øke rekrutteringen av lærere. 

Et område det kan bli aktuelt å se på er de omstridt karakterkravene som stilles til lærerstudenter. 

Dagens regjering endret opptaket til lærerutdanningen fra våren 2022. Fra da av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk. For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte.

— Vil det være aktuelt å se på de kravene man har til skolepoeng og matte- og norskkarakter?

— Med opptakstallene vi har i dag, så blir det feil å utelukke noen ting, men dette handler samtidig om inntrykket folk sitter igjen med av hvordan det er å arbeide i skoler og barnehager. Vi må jobbe fra flere fronter for å få unge mennesker til å ønske seg til lærerutdanningen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

søkertall

Størst søkersvikt for de som utdanner lærere til ungdomsskolen

Borchs første møte

Brenna møtte, sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), en rekke lærerorganisasjoner, KS og representanter fra universitet- og høgskolesektoren til et møte i Kunnskapsdepartementet tirsdag ettermiddag. 

Det var Borchs første møte i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling siden hun tok over som statsråd for Ola Borten Moe. 

Borch var fornøyd med innspillene som kom i løpet av møtet. Samtidig er det en jobb som må gjøres for å få en felles forståelse av problemet.      

— Det er kanskje en felles erkjennelse her i dag blant en rekke aktører, at vi må klare å få en felles forståelse av hva de største utfordringene er, før vi kan bli enige om et mål. Først da kan vi fylle verktøykassa med verktøy.

— Er det en forskjell i hva interesseorganisasjonene mener er hovedutfordringen, og hva regjeringen mener er hovedutfordringen?

— Målet vårt er det samme, og det er å bidra til å rekruttere flere lærere og få flere til å stå i yrket. Men det er nok litt ulik innfallsvinkel på hva det bør satses på og prioriteres. Det håper jeg at man skal klare å bli enige om, og at alle aktørene kan stå bak strategien. Det tror jeg vil styrke troverdigheten til den, sier Borch.

Skal jobbes hurtig

Det er ennå ikke bestemt når strategien skal være klar, men Borch er tydelig på at det skal jobbes hurtig.

— Nå har vi hatt denne innledende runden. Innspillene vil bli samlet inn, og vil danne grunnlag for den strategien som regjeringen skal lage på dette feltet, som skal bidra til mer og bedre rekruttering.

Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren har brukt en del av tiden etter hun overtok statsrådsposten på nettopp lærerrekruttering.

— Hva tror du regjeringen må gjøre for å få opp lærerrekrutteringen til et nivå som er akseptabelt?

— Jeg tror det handler om flere elementer, og så handler det om flere nivåer. Det handler om hva vi gjør både på videregående utdanning, hvordan får vi flere unge til å velge dette yrket, så handler det også om selvfølgelig tilgang på praksisplasser, og det handler om at vi må ha KS og kommunene med og forpliktet i en slik strategi, sier Borch.

Innfører krav

I forrige uke kom Brenna med nyheten om en enighet mellom regjeringen og Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og kommunens organisasjon KS om å stramme inn opplæringsloven og innføre et framtidig krav om pedagogisk utdanning for lærere som skal undervise i skolen.

— Vi ser at søkertallene faller drastisk, men samtidig innfører dere et krav som kan gjøre det vanskelig for flere å jobbe i skolen. Møter ikke de hverandre litt i døren?

— Nei, jeg tenker det handler om begge deler, for det skal fortsatt være kvalitet og kompetanse i skolen for å bidra til den beste utdanningen. Dette handler om å se ting i sammenheng. Vi vet at det er utfordringer på en rekke områder nå. Vi mangler lærere og sykepleiere. Hvordan skal vi klare å få alle med? Jeg tror man må begynne allerede med rådgivning og rekruttering fra ungdomsskolenivå, sier Borch.

lærerutdanning

Fikk råd om lærer­utdanningene: — Vi har et stort arbeid foran oss