Vi trenger nasjonale samarbeidsprosjekt for KI i jussutdanningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi er glade for at også rektor Margareth Hagen og prorektor Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen (UiB) engasjerer seg i debatten rundt digitalisering av utdanningsinstitusjonene i sitt innlegg: Høyere utdanning er nøkkelen til et digitalt kompetanse­­løft for Norge.

Det er oppløftende å lese det rektor og prorektor skriver om prosjektene UiB er involvert i og satsingen deres på kunstig intelligens. Hva gjelder detaljstyring av studiestedene, viser vi til tilsvaret vi skrev til dekanene ved UiB.

Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes

Høyere utdanning er nøkkelen til et digitalt kompetanse­­løft for Norge

Det vi særlig bet oss merke i da vi leste Hagen og Heggernes sitt innlegg, var deres ønske om midler til nasjonale samarbeidsprosjekt:

«For en vellykket oppgradering av studietilbud som gir effekter i hele landet, anbefaler vi at det utlyses midler til nasjonale samarbeidsprosjekt for redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kompetanse, med forutsetning om samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer med andre høyere utdanningsinstitusjoner.»

Dette synes Juristforbundet er en svært god anbefaling, som vi helhjertet støtter. Senest i en høringsrunde på Stortinget om statsbudsjettet for 2025, etterlyste vi at det gjøres en utredning for rettsvitenskapens rolle, særlig i møte med den digitale og internasjonale utviklingen og samfunnets behov.

Debatt ● Anne-Kristine Roland og Sverre Bromander

Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet

For en vellykket oppgradering av studietilbudene, trengs det midler, som Hagen og Heggernes skriver. Juristforbundet har i lang tid etterlyst finansiell satsing på utdanning og forskning, spesielt innen rettsvitenskapen, som er underfinansiert sammenliknet andre femårige utdanninger. Jusstudiet oppfattes feilaktig som billig og enkelt å starte opp.

Vi har advart flere ganger mot konsekvenser av for lite satsing på den juridiske utdanningen. Dette fikk vi gjennomslag for i utdanningskomiteen på Stortinget for halvannet år siden.

«For at offentlig sektor skal kunne bidra til å utvikle og å ta i bruk digitale og teknologiske nyvinninger i sin tjenesteyting, er det viktig å styrke den rettsvitenskapelige forskningen på forvaltnings- og velferdsnivå», skrev komiteens flertall, blant annet.

Dette var fint å lese. Viljen finnes der. Men fortsatt mangler midlene. Juristforbundet forventer at det ikke er for langt mellom ord og handling her.

Debatt ● Karl Harald Søvig og Halvard Haukeland Fredriksen

KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene. Replikk til Roland og Bromander

På et konservativt studium som jussen, hvor studentene først i 2018 kunne bruke lovdata under eksamen, melder studentene våre at de sakker akterut. De må ikke bare kunne lære seg å bruke teknologiske hjelpemidler, men også forstå hvordan teknologien fungerer når de for eksempel må kunne utfordre vedtak fattet av algoritmene.

For at studenter og jurister i alle sektorer skal kunne stille de rette spørsmålene fremover, forutsettes det at det satses mer på den rettsvitenskapelige utdanningen og forskningen. Da må jusstudiet finansieres betydelig bedre enn det gjøres i dag.

Vi ønsker nasjonale samarbeidsprosjekt velkommen. Slik kan vi forsterke samarbeidet, meningsutvekslingen og ideutvekslingen om hvordan fremtidens studiesteder skal se ut — også for vårt område rettsvitenskapen.

Debatt ● Sverre Bromander og Anne-Kristine Roland

KI-undervisning: Regjeringen bør sette krav til utdanningsinstitusjonene