KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono 3. januar tar Anne-Kristine Roland og Sverre Bromander til orde for at Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet. Roland er leder av Juristforbundet Student og Bromander er president i Juristforbundet. Bakteppet er Juristforbundets høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Vi setter stor pris på at Juristforbundet engasjerer seg i rettsvitenskapelig utdanning og forskning, og vi er helt enige med forfatterne om grunnpremisset. Uten jurister med kompetanse til å håndtere KI, risikerer vi juridiske feilvurderinger og svekket rettssikkerhet. 

Debatt ● Anne-Kristine Roland og Sverre Bromander

Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet

For en tekstbasert disiplin som rettsvitenskapen byr KI på store muligheter, men også en del utfordringer. Juristene vi utdanner skal dessuten ut i en virkelighet hvor klienter, motparter, myndigheter og «folk flest» i økende grad vil ta i bruk KI for å argumentere rettslig for sin sak, og da må selvfølgelig også juristene vi utdanner kjenne styrkene og svakhetene knyttet til KI.

Vi setter også pris på at vårt fakultet løftes frem. I Bergen er vi i ferd med å revidere 1. studieår hvor vi nå har satt av hele 7 studiepoeng for å styrke kunnskaper og ferdigheter knyttet til KI. Vi gjør også justeringer på øvrige studieår for å sikre helhetlig opplæring i KI gjennom hele jusstudiet, helt frem til den avsluttende masteroppgave. Også de andre lærestedene tar grep, om enn i ulikt omfang og tempo.

På ett viktig punkt er vi derimot uenige med Roland og Bromander. Deres foreslåtte virkemiddel er at regjeringen skal gjøre KI-opplæring obligatorisk gjennom pålegg. Som de skriver, vil en slik instruks være et inngrep i den akademiske friheten som er knesatt i universitets- og høyskoleloven § 2-2.

Etter vårt syn vil det være svært uheldig om regjeringen skulle gripe inn i den akademiske friheten gjennom pålegg knyttet til hvordan de juridiske lærestedene skal sikre studentene adekvat opplæring i bruk av KI. 

Diskusjonene vi har hatt internt på fakultetet viser at det er rom for ulike syn på hvordan vi på best mulig måte underviser i KI for fremtidens jurister. Bør det for eksempel opprettes egne «KI-relaterte fag», som Roland og Bromander synes å ta til orde for, eller bør KI integreres på ulikt vis i de eksisterende fagene? Og hvordan fordeler vi tid og ressurser mellom opplæring i KI som verktøy for å løse rettsspørsmål og den rettslige reguleringen omkring KI (EUs AI Act, personvern, opphavsrett mv.)? Og hvordan sikrer vi vurderingsformer som prøver studentene i bruk av KI, men som samtidig er pålitelige?

kunstig intelligens

Foreslår å la studenter bruke kunstig intelligens på eksamen

Etter vårt syn er det en styrke ved jussutdanningene i Norge at det er rom for forskjeller. Jurister utdannet i Bergen er ikke helt lik jurister utdannet ved andre læresteder. Vi velger selv å tro at vi tilbyr den beste jussutdannelsen i landet, samtidig som vi anerkjenner at fakultetene i Oslo og Tromsø og de nye jussutdanningene ved BI, UiA og UiS tenker det samme om egne studieprogram. Gjennom både formalisert og uformelt samarbeid lærer vi av hverandre, og det vil vi også gjøre når det gjelder KI. 

Sentralt fastsatte rammeplaner kan være fristende for politikere som vil vise politisk handlekraft. Erfaring viser at når en rammeplan først er på plass, så har den en tendens til å vokse både i omfang og detaljeringsgrad, dels som en følge av skiftende politiske flertall som vil markere sine flaggsaker og dels som følge av nyhetsbildet.

KI er viktig også for fremtidens jurister, men opplæringen kan og bør etter vårt syn trygt overlates til de juridiske lærestedene.

Debatt ● Nandor Knust og Michael A. Riegler

Få juridiske rammer for KI