Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes
Høyere utdanning er nøkkelen til et digitalt kompetanseløft for Norge
Redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kunnskap, er krevende arbeid for den enkelte institusjon. Vi anbefaler at det utlyses midler til nasjonale samarbeidsprosjekt.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Digitalisering endrer og utvikler fagene og yrkene, ikke bare i form av nye verktøy og metoder; den fører også til også nye vitenskapelige paradigmer, observasjons- og testmuligheter og anledning til å studere helt nye problemstillinger. Utdanning i disse universitetsfagene og yrkene bør følge, helst lede, denne utviklingen.
I et debattinnlegg i Khrono etterlyser Anne-Kristine Roland og Sverre Bromander, på vegne av Juristforbundet Student og Juristforbundet, at opplæring i kunstig intelligens skal være en obligatorisk del av jusutdanningen. Universitetet i Bergen blir fremhevet som et godt eksempel i dette innlegget, og vi setter stor pris på denne anerkjennelsen.
Imidlertid er obligatoriske pålegg ikke nødvendigvis veien å gå, slik våre kollegaer Karl Harald Søvig og Halvard Haukeland Fredriksen argumenterer for i sitt tilsvar. En mer hensiktsmessig fremgangsmåte kan være insentivering av slikt arbeid gjennom nasjonale samarbeidsprosjekt.
Siden 2022 har UiB etablert 11 pilotprosjekt for redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kunnskap, blant annet i profesjonsstudiene i medisin og i rettsvitenskap. Dette er krevende arbeid for den enkelte institusjon.
For en vellykket oppgradering av studietilbud som gir effekter i hele landet, anbefaler vi at det utlyses midler til nasjonale samarbeidsprosjekt for redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kompetanse, med forutsetning om samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer med andre høyere utdanningsinstitusjoner.
I tillegg til fagspesifikk digital kompetanse gjennom studieprogram, er det nødvendig å øke den generelle digitale forståelsen, kunnskapen og kompetansen i hele befolkningen. Nye teknologier, digitalisering og automatisering er nødvendige for å møte knapphet i arbeidskraft, at vi lykkes med grønn omstilling og at vi kan bevare velferdssystemet. De gir muligheter for mer inkluderende arbeidsliv og økt konkurranseevne.
Samtidig er digital utenforskap en voksende utfordring, og manglende digital kompetanse innebærer økt sårbarhet for falske nyheter, svindel og propaganda som utgjør trusler for demokratiet, virksomheter og enkeltmenneske. Høyere utdanning kan spille en nøkkelrolle i å tilby denne kompetansen til både studenter, arbeidslivet og befolkningen ellers.
Nye teknologier, digitalisering og automatisering er nødvendige for å møte knapphet i arbeidskraft, at vi lykkes med grønn omstilling og at vi kan bevare velferdssystemet.
Margareth Hagen og Pinar Heggernes
Ved UiB har vi siden 2022 tilbudt grunnleggende digital kompetanse til alle våre studenter gjennom emnepakken DIGI, som består av 9 små og fleksible emner som dekker ulike kompetanseområder innen digitalisering, uten krav om forkunnskaper. Dette tilbudet er tilgjengelig for alle våre studenter og ansatte, og deler av det er tilrettelagt for arbeidslivet, takket være en tildeling fra HK-dir.
Nylig har UiB startet et pilotprosjekt hvor vi også inviterer studenter fra andre institusjoner å ta disse emnene. En bedre nasjonal koordinering kan legge til rette for å sikre et bredt og relevant tilbud for studenter i hele landet, og UiB har erfaring og forutsetninger for å kunne bidra i denne retningen.
Gjennom den enorme interessen for DIGI-emnene fra arbeidslivet, opplever vi at behovet er stort for å løfte den digitale kompetansen til arbeidstakere i en stor bredde av yrker og sektorer. Selv om institusjonene har fått en del midler i sine rammer for videreutdanningstilbud, er ikke dette tilstrekkelig for å dekke det store behovet.
Det er en fare for at små og mellomstore bedrifter og enkelte sektorer og næringer ikke har kapasitet til å investere i videreutdanning for egne ansatte. Vi vet for lite om hindringer for deltagelse i videreutdanning, og det er behov for tettere dialog og samarbeid for å utvikle relevante kompetansehevingstiltak for alle typer virksomheter.
Derfor mener vi at det fortsatt er et behov for utlysning av nasjonale midler for utvikling av videreutdanningsprosjekter for digital omstilling i samarbeid mellom institusjoner og næringer innen utvalgte områder.
Som regjeringen selv melder i digitaliseringsstrategien, er det behov for flere IKT-eksperter og teknologer i Norge. UiB var først ute i Norge med et bachelorprogram i kunstig intelligens og et masterprogram i maskinlæring, noe som ville ha vært vanskelig uten nye studieplasser fra regjeringen. Flere studieplasser i teknologifagene er nødvendig, men bør ikke gå på bekostning av studieplasser i andre viktige fag og dermed svekke Norges totale kunnskapsberedskap.
Det er i tillegg viktig å sikre at mange nok unge ønsker og har forutsetninger til å ta teknologiutdanninger også i fremtiden. Det må tenkes helhetlig når det gjelder utdanning av teknologer, fra grunnskole og videregående opplæring til høyere utdanning. En styrking av matematikkfaget i grunnopplæringen vil være en investering i Norges fremtidige teknologikapasitet.
Eksemplene vi nevner her, viser at høyere utdanning har en særskilt mulighet til å kunne bidra i det digitale kompetanseløftet, gjennom utdanning av nye kandidater til arbeidslivet, utdanning av lærere og lektorer til øvrige utdanningssektorer, og livslang læring, og bør ha en sentral plass i den nasjonale kompetansepolitikken.
20. januar er UiB vertskap for Kompetansebehovsutvalgets frokostmøte om kunstig intelligens og utdanning. På programmet er det spennende bidrag og diskusjoner med representanter fra UH-sektoren, næringslivet og videregående opplæring. UiB har publisert et posisjonsnotat om økt digital kompetanse gjennom høyere utdanning i forkant av arrangementet og ser frem til dialog om kompetansebehov innen kunstig intelligens, og hvordan vi som institusjon og vår sektor kan bidra til et digitalt kompetanseløft.
