Debatt ● Runa Kristine Fiske
Vi trenger både mastere og mestere
Norge trenger flere kvalifiserte fagfolk, men lovverk og regler hindrer fagskolene i å utdanne folk på et nivå som matcher behovet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kompetansebehovsutvalgets (KBU) temarapport 2022 viser at utviklingstrekk som digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning vil øke til 90 000 i 2035. Men i dag er fagskolenes kapasitet til å utdanne på et høyt nivå, sterkt begrenset av regelverket.
Ifølge Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) finnes det flere eksempler på at det norske fagskoleutdanningssystemet er begrensende for bedrifter i Norge, når det gjelder muligheten til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt. Det vises blant annet til eksempler fra Fagskolen i Nord som ikke får utdanne sveisere på et NKR-nivå 6, som betyr at man heller ikke møter internasjonale standarder.
Dagens system hindrer fagskolene i å tilpasse seg arbeidslivets reelle behov, og svekker dermed Norges konkurranseevne. Det er lite trolig at universiteter og høyskoler ønsker å ha spesialiseringsutdanninger for sveisere og andre yrkesfag, derfor må fagskolene få utdanne fagfolkene Norge har behov for.
Selv om etterspørselen er stor og økende, tillater ikke dagens regelverk at fagskolene utdanner på et nivå som møter internasjonale standarder. Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) har ikke anerkjennelse i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) som læringsutbytte tilsier. Selv om mange fagskolestudenter tar utdanning på tilsvarende nivå 6, blir det offisielt klassifisert som nivå 5 fordi man ikke får lov til å klassifisere det høyere.
Dette gjør at utdanningen ikke formelt anerkjennes, noe som kan skape problemer for norske bedrifter i internasjonale anbudsrunder, da det kan være vanskelig eller byråkratisk å dokumentere ansattes kompetanse.
Det fører til at Norge enten må hente spesialister fra utlandet, la utenlandske bedrifter ta oppdragene vi ikke har kapasitet til å dekke eller bruke mer tid enn nødvendig på å dokumentere at våre egne fagarbeidere har nødvendig kompetanse.
Morgendagens vindmøller skal bygges av fagarbeidere, fraktes av fagarbeidere, monteres av fagarbeidere og betjenes av fagarbeidere. Det er vårt valg om dette er arbeidskraft vi utdanner selv, eller om det er kompetanse vi må importere.
Valget burde være enkelt.
Hvis vi ikke klarer å utdanne våre egne fagfolk, risikerer vi å stå igjen som tilskuere i et arbeidsmarked hvor internasjonale standarder setter premissene.
Runa Kristine Fiske
Dette er et problem for hele samfunnet. Hvis vi ikke klarer å utdanne våre egne fagfolk, risikerer vi å stå igjen som tilskuere i et arbeidsmarked hvor internasjonale standarder setter premissene.
Vi må kutte ned på byråkratiske hindringer og sikre at våre utdanningsinstitusjoner er i stand til å følge med. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel må sørge for at fagskolene styrkes enda mer. I forrige uke la Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fram mange tiltak for en mer praktisk skole og styrking av yrkesfag på videregående nivå. På veien videre må fagarbeidere ha muligheter til faglig utvikling og veier videre i løpet av karrieren.
Da må fagskoleutdanningene være anerkjente, synlige og fremstå som naturlige deler av en karrierevei. Og da må finansieringen av fagskolesektoren være tydelig representert i statsbudsjettet som legges frem i oktober.
Det er ingen tvil om at høyere akademisk utdanning er viktig, men vi må ikke glemme at samfunnet også trenger høyt utdannede fagarbeidere for å møte både nåtidens og fremtidens utfordringer.
