Debatt ● Ketil Solbakke
Det er plass til alle tre!
I diskusjonen om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolen) skal få sin egen utdanningssøyle virker det som enkelte universitet og høgskoler er engstelige for denne utviklingen. Bør de være det?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For oss i fagskolesektoren som arbeider med utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning opplever vi en iboende skepsis og motstand fra enkelte universitet og høgskoler. Skepsisen dreier seg om man skal gi fagskolene muligheten til å tilby utdanninger på nivå 6 iht. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Målet med dette arbeidet er at høyere yrkesfaglig utdanning skal få sin egen utdanningssøyle, ikke bare opp til nivå 6, men over tid utvikle søylen til nivåene 7 og 8 for de med yrkesfaglig utdanning som grunnkompetanse. Denne utviklingen ser vi nå er økende i europeiske land, og mange land har allerede praktisert dette i flere år.
Hvorfor er denne utviklingen så viktig?
Som et bidrag for å dekke samfunnets økende behov for fagarbeidere har vi tro på at en egen utdanningssøyle vil være en viktig bidragsyter til å få unge mennesker til å velge en yrkesfaglig karrierevei. Med en egen utdanningssøyle vil det komme tydelig frem at det å velge en yrkesfaglig utdanning ikke er en «blindvei», men for de som ønsker det, at det vil være muligheter for et videre løp mot høyere utdanning.
Dette vil gjøre det mulig å bygge videre på den kompetansen man allerede har tilegnet seg gjennom flere år med skolegang og praktisk arbeid under og etter læretiden, opp på et nivå som arbeidslivet likestiller med de som utdanner seg i UH-sektoren.
Målet er ikke at alle som velger yrkesfag skal studere videre, slik det er for de som velger studiespesialisering i videregående skole. Dette fordi samfunnet har et enda større bemanningsbehov for de som utfører arbeidsoppgavene, slik som helsefagarbeidere og faglærte håndverkere, enn de som leder og utvikler. Men det å synliggjøre en karrierevei vil forhåpentligvis medføre at flere blir rådet til å starte yrkeslivet som fagarbeidere.
Det å synligjøre en karrierevei vil forhåpentligvis medføre at flere blir rådet til å starte yrkeslivet som fagarbeidere.
Ketil Solbakke
Vi som jobber til daglig med utdanning bør være opptatt av hva samfunnet trenger av arbeidskraft, og hvilken kompetanse arbeidskraften skal inneha. Styrken til UH-sektoren er at den utdanner personer med mål om å tilegne seg forskningskompetanse, noe samfunnet også har behov for.
Fagskolenes styrke er at de skal utdanne yrkesutøvere opp på et høyere nivå uten ytterligere opplæring når de kommer ut i arbeid etter endt utdanning. Noe av denne opplæringen dreier seg også om å ta i bruk forskningsresultater og benytte disse til samfunnets beste. Altså har alle utdanningsløp sine særegenheter og styrke som komplementerer hverandre.
Med andre ord, vi er ikke konkurrenter, men sammen er vi avgjørende for at et velfungerende samfunn i en voldsom utviklingshastighet skal gå i riktig retning.
