Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
Vi må snakke opp forskning og kunnskap
Vi er på en måte i ferd med å snakke ned vår egen sektor selv. Det er ikke klokt.
![Vi risikerer å utvikle et forskningssystem på nødbluss, skriver kronikkforfatterne. — Et system ute av stand til å ta oss inn i det spennende, innovative og ukjente der ikke alt kan predefineres som en «milepæl» eller en «leveranse».](https://image.khrono.no/557167.webp?imageId=557167&x=6.21&y=14.79&cropw=89.44&croph=74.56&width=960&height=538&format=jpg)
![](https://khrono.eu/grafikk/utropstegn.png)
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Enorme fremskritt i forskning, medisin og helse kan lett drukne i et nyhetsbilde fylt av krig og konflikt, skrev Aftenpostens kommentator Christina Pletten på nyttårsaften. Og hun har rett.
Samtidig vet vi at våre politikere trenger alle argumenter de bare kan få, for å sikre støtte til forskning, og ikke minst til grunnleggende forskning når ulike gode formål settes opp mot hverandre i beinharde politiske ressurskamper.
Pletten fulgte på en måte opp Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen som i en kronikk i samme avis tre dager før utdelingen av fjorårets nobelpris i medisin påpekte hvor tett koblingen ofte er mellom forskning, innovasjon og anvendelse; og hvor langt man kan komme med fokus og hardt vitenskapelig arbeid. Det er ikke minst en av prisvinnerne, Katalin Karikó, selv et eksempel på. Hun slet med forskningsfinansiering og mistet sin akademiske stilling, men ga ikke opp.
Det er ikke slik at forskningssystemet alltid identifiserer og støtter forskerne med størst evne til nyskapning. Det er rett og slet ikke lett å plukke «vinnerne» blant mange ulike og sterke søknader om forskningsmidler.
Vi risikerer å utvikle et forskningssystem på nødbluss.
Svein Stølen og Åse Gornitzka
Derfor må det investeres i forskning og kunnskap, og Nobeldirektør Vidar Helgesen tar ikke feil når han påpeker at forskning slett ikke er en budsjettvinner i Norge. Det blir ikke bedre av at både de som finansierer forskning og de som utfører forskning tenderer mot å bli mer nølende til å ta risiko i økonomisk usikre tider.
Vi risikerer å utvikle et forskningssystem på nødbluss. Et system ute av stand til å ta oss inn i det spennende, innovative og ukjente der ikke alt kan predefineres som en «milepæl» eller en «leveranse».
Vi må som sektor nå langt bedre igjennom i nyhetsbildet. Selv sektorpressen domineres av vår egenkritikk og av problematiseringer. Vi er på en måte i ferd med å snakke ned vår egen sektor selv. Det er ikke klokt.
Vi tror snarere på å snakke opp god forskning og kunnskapens helt avgjørende rolle i vårt samfunn; kunnskap for konkurransekraft og kunnskap for kloke politiske beslutninger og klok forvaltning. Da hjelper vi vår egen statsråd til å kunne vinne frem i kampen om ressurser i årene som kommer.
Nyeste artikler
Spionsiktet ville ha møte med departement for pengestøtte
Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»
Høysesong for opptak. Disse studentene bruker sommeren på søkerne
NMBU-rektor støtter dekanen som har forventning om 25 prosent inntjening av lønn
Norge har flest lærere per student i høyere utdanning
Mest lest
Her er Nordens beste universitet
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses
Nynorskbastion får tyn. «Åtte språkfeil på tre setningar»
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne