Debatt ● Curt Rice
Vi må lære av pandemien
Uansett hvordan man har opplevd arbeidssituasjonen det siste året, har de overordnede erfaringene vist oss at virksomheter nok ikke vil ha det samme behovet for arealer i fremtiden.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi kan ikke unngå å ta erfaringene fra pandemien med i betraktningen når vi planlegger utvikling av våre campuser. Sammen med flere andre premisser, er de relevante for hvordan vi skaper effektive og gode arbeidsforhold for framtida.
Campusprosjektet ved OsloMet er i en utredningsfase som involverer alle enheter i organisasjonen tett, der vi jobber med planlegging av universitetets totale eiendomsportefølje for framtiden. I dette arbeidet er det flere faktorer som må tas hensyn til.
Først og fremst har vi klare forventninger fra myndighetene om en bærekraftig arealeffektivisering fremover. Vi er samtidig i en situasjon der leieprisene vil øke uten at vi får kompensasjon for dette i våre tilskudd. De nærmeste årene har vi flere leieavtaler som må reforhandles i Oslo, og vi skal også etablere et nytt fullverdig campus på Romerike som skal fylles med studenter og ansatte.
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Dette betyr at vi ikke kan disponere det samme totalarealet i Oslo i fremtiden. I tillegg viser undersøkelser eiendomsavdelingen gjorde før pandemien at vi allerede har uutnyttet plass i byggene våre, spesielt kontorarealer. Nå har vi også et års erfaring med hovedsakelig digital samhandling, og vi kan ikke se bort fra disse erfaringene fordi det har vært en unntakstilstand.
Pandemier kan bryte ut igjen, og uansett hvordan man har opplevd arbeidssituasjonen det siste året, har de overordnede erfaringene vist oss at virksomheter nok ikke vil ha det samme behovet for arealer i fremtiden. I samfunnsdebatten har det blitt nokså tydelig at de fleste forventer og tror at vi kommer til å jobbe på en annen måte etter pandemien.
Vi vil reise mindre for møtevirksomhet, veksle mer mellom å arbeide hjemme og på kontoret, og mange vil ha stadig mer fleksibel arbeidstid. Noen mener at svarene på den siste PULS-undersøkelsen for våre ansatte ikke bør tas med i arbeidet med å planlegge OsloMet sine campus for fremtiden.
Svarene vil ikke brukes som konkret bakgrunnsdokumentasjon, men gir imidlertid et viktig signal om hvordan våre ansatte ønsker sin arbeidssituasjon etter pandemien. Mange melder om at de ønsker økt fleksibilitet i både arbeidssted og -tid, og at noen oppgaver løses mer effektivt hjemme. Å bruke mindre tid på reisevei og møter, kan føre til mindre stress og mer produktivitet.
Dersom ansatte ønsker mer fleksibilitet betyr det at vi kan bruke mindre av budsjettet vårt på husleie, får vi frigjort mer midler til utdanning og forskning.
Curt Rice
Vi får også andre innspill fra våre ansatte, som delvis er knyttet til erfaringer fra pandemien. Mange etterlyser økt digital kompetanse både for lærere og studenter, anledning til å ta igjen forskningstid da mye tid har gått til undervisning det siste året, flere stipendiat- og postdoktorstillinger, og bedre støtte til eksternfinansierte forskningsprosjekter for å nevne noe. Og alt koster, og alt henger sammen.
Dersom ansatte ønsker mer fleksibilitet betyr det at vi kan bruke mindre av budsjettet vårt på husleie, får vi frigjort mer midler til utdanning og forskning. Dette er også momenter det er relevant å ta med inn i diskusjonen. Samfunnet var allerede langt på vei i sin digitale transformasjon da pandemien inntraff, og nye arbeidsformer og mindre arealbehov er en naturlig del av utviklingen som pandemien fremskyndet.
Som en lærende institusjon, og et universitet der det drives empirisk forskning, er det helt naturlig at vi også bruker erfaringene fra pandemien som grunnlag for videreutvikling. Og at vi selvfølgelig svarer på forventningen våre ansatte har om at vi lytter til deres tilbakemeldinger og behov, og tar det med oss i arbeidet videre.
Å ta med oss erfaringene fra pandemiperioden betyr ikke at vi ikke skal ha levende studiesteder i fremtiden, jobbe mer sammen, eller ha arbeidsplasser til våre ansatte på campusene. Det betyr at vi sammen skal finne ut hvordan vi best innretter oss for å løse arbeidsoppgavene våre effektivt og hensiktsmessig, på en måte som også ivaretar et godt arbeidsmiljø.
Dette arbeidet gjør vi sammen, og jeg er ser frem til å i løpet av våren motta innspillene til campusprogrammet vi har bedt enhetene i organisasjonen om.