Vi må komme lenger med deling av data

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

DELING AV DATA| Pandemien som rammet oss for halvannet år siden fikk oss til å forstå hvor sårbart det moderne samfunnet vårt er, til tross for vårt gode helse- og velferdssystem. Når verden etter hvert forhåpentligvis kan legge dette bak seg, er det ikke minst takket være oppsiktsvekkende god forskning og nye vaksiner.

Samtidig burde vi ha kommet enda lenger på den internasjonale forskningsfronten når det gjelder kunnskap om viruset, om spredningen og behandlingsformene. Jeg deler den frustrasjon som Kostas Glinos i EU-kommisjonens enhet for åpen forskning lufter i Khrono 2.6.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ved inngangen til pandemien var det en uttalt ambisjon at forskningsmiljøene skulle jobbe sammen på tvers av institusjoner og landegrenser, og at data i størst mulig grad skulle deles fritt og fortløpende. Vi har ikke kommet langt nok med denne ambisjonen. Men det finnes mange lyspunkter, og jeg er sikker på at det internasjonale forskningssystemet vil bruke evalueringene som vil komme til å legge ytterligere til rette for deling av data.

les også

Forskningen i møte med koronaviruset: Vil dele forskning og data raskt og åpent

Deling av data har lenge vært et omforent mål, og pandemien viste oss at vi trenger bedre systemer for å dele og formidle forskning. I en kritisk situasjon, der løsninger haster og forskningen foregår i sanntid, er det utilfredsstillende at resultater skal formidles gjennom noen få og kostbare tidsskrifter som ikke alle har tilgang til. Heldigvis ga mer enn 30 internasjonale utgivere fri tilgang til all forskning relatert til koronaviruset. Dessverre viser en gjennomgang at forskerne i liten grad har vært flinke til å dele sine data bak publiseringene, ifølge Khrono. Like fullt må målet være at åpen tilgang til offentlig finansiert forskning skal være regelen og ikke unntaket.

Det er komplisert å oppnå mer deling fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Avklaring av rettigheter og eierskap til data og kompetanse om det juridiske rammeverket er viktig for å fremme tilgjengeliggjøring av data. Dette må inn i støtteapparatet rundt forskere – her har institusjonene både et ansvar for å få inn nødvendig kompetanse og et ansvar for å harmonisere sin policy og retningslinjer nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi flere dyktige fagmiljøer som kan fungere som rollemodeller, men innsatsen er fragmentert og mangler sentral støtte mange steder.

Et eget lisensutvalg, oppnevnt av regjeringen, vil snart levere sine anbefalinger. Utvalget har som ambisjon å foreslå et sett med nasjonale retningslinjer som vil gi en overordnet anbefaling om bruk av lisenser, og som harmoniserer med internasjonal praksis. Disse retningslinjene må i neste omgang tilpasses til fagområdenes egenart og datatypenes natur. Utvalget vil berøre mange av årsakene som Kostas Glinos trekker fram overfor Khrono og komme med anbefalinger til alle deler av sektoren om hva som kan og bør gjøres for å oppnå mer deling og gjenbruk av data.

Forskningsrådet setter krav om at data skal gjøres tilgjengelig i tråd med de såkalte FAIR-prinsippene. Vi startet med en sterk anbefaling i 2014. Da hadde forskningsinstitusjonene ulike forutsetninger for å innfri slike krav. Mye har skjedd siden den gang, og vi ser en sektor som har gjort store framskritt på feltet. Vi har også innført krav om datahåndteringsplaner i våre prosjekter.

les også

For mange forskere er det ingen insentiver til det å dele data

Også videre investeringer i forskningsinfrastruktur som tilrettelegger for deling og gjenbruk av data, blir viktig for en stadig mer datadrevet forskningssektor. Forskningsrådet har allerede investert mye penger i slik infrastruktur, men behovet er fortsatt stort. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i EOSC (European Open Science Cloud), som er EUs initiativ for å samle institusjoner, ulike interessenter og datainfrastrukturer for å utvikle et inkluderende økosystem for åpen forskning i Europa. I den forbindelse vil Forskningsrådet ha en viktig rolle, men det er helt avgjørende at også andre institusjoner melder seg inn og melder seg på.

Det er ikke vanskelig å gi Glinos rett i hans hjertesukk: «I de fleste tilfeller er det ingen insentiver eller belønninger for å dele data». Vi jobber med å utvikle våre virkemidler for å stimulere til åpen deling av data og andre deler av åpen forskning-feltet. Forskningsrådet vil legge vekt på økt åpenhet i forskningen i vårt innspill til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning – både når det gjelder tiltak på norsk side og i det internasjonale forskningssamarbeidet.

les også

Åpen forskning må bli regelen, ikke unntaket