Debatt ● mari sundli tveit

Vi må komme lenger med deling av data

Vi burde ha kommet lenger på den internasjonale forskningsfronten når det gjelder kunnskap om viruset, om spredningen og behandlingsformene, mener administrerende direktør i forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Deling av data har lenge vært et omforent mål, og pandemien viste oss at vi trenger bedre systemer for å dele og formidle forskning, skriver Mari Sundli Tveit.
Mari Sundli Tveit
Administrerende direktør
Forskningsrådet Mari Sundli Tveit
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

DELING AV DATA| Pandemien som rammet oss for halvannet år siden fikk oss til å forstå hvor sårbart det moderne samfunnet vårt er, til tross for vårt gode helse- og velferdssystem. Når verden etter hvert forhåpentligvis kan legge dette bak seg, er det ikke minst takket være oppsiktsvekkende god forskning og nye vaksiner.

Samtidig burde vi ha kommet enda lenger på den internasjonale forskningsfronten når det gjelder kunnskap om viruset, om spredningen og behandlingsformene. Jeg deler den frustrasjon som Kostas Glinos i EU-kommisjonens enhet for åpen forskning lufter i Khrono 2.6.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Ved inngangen til pandemien var det en uttalt ambisjon at forskningsmiljøene skulle jobbe sammen på tvers av institusjoner og landegrenser, og at data i størst mulig grad skulle deles fritt og fortløpende. Vi har ikke kommet langt nok med denne ambisjonen. Men det finnes mange lyspunkter, og jeg er sikker på at det internasjonale forskningssystemet vil bruke evalueringene som vil komme til å legge ytterligere til rette for deling av data.

Deling av data har lenge vært et omforent mål, og pandemien viste oss at vi trenger bedre systemer for å dele og formidle forskning. I en kritisk situasjon, der løsninger haster og forskningen foregår i sanntid, er det utilfredsstillende at resultater skal formidles gjennom noen få og kostbare tidsskrifter som ikke alle har tilgang til. Heldigvis ga mer enn 30 internasjonale utgivere fri tilgang til all forskning relatert til koronaviruset. Dessverre viser en gjennomgang at forskerne i liten grad har vært flinke til å dele sine data bak publiseringene, ifølge Khrono. Like fullt må målet være at åpen tilgang til offentlig finansiert forskning skal være regelen og ikke unntaket.

Det er komplisert å oppnå mer deling fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Avklaring av rettigheter og eierskap til data og kompetanse om det juridiske rammeverket er viktig for å fremme tilgjengeliggjøring av data. Dette må inn i støtteapparatet rundt forskere – her har institusjonene både et ansvar for å få inn nødvendig kompetanse og et ansvar for å harmonisere sin policy og retningslinjer nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi flere dyktige fagmiljøer som kan fungere som rollemodeller, men innsatsen er fragmentert og mangler sentral støtte mange steder.

Et eget lisensutvalg, oppnevnt av regjeringen, vil snart levere sine anbefalinger. Utvalget har som ambisjon å foreslå et sett med nasjonale retningslinjer som vil gi en overordnet anbefaling om bruk av lisenser, og som harmoniserer med internasjonal praksis. Disse retningslinjene må i neste omgang tilpasses til fagområdenes egenart og datatypenes natur. Utvalget vil berøre mange av årsakene som Kostas Glinos trekker fram overfor Khrono og komme med anbefalinger til alle deler av sektoren om hva som kan og bør gjøres for å oppnå mer deling og gjenbruk av data.

Forskningsrådet setter krav om at data skal gjøres tilgjengelig i tråd med de såkalte FAIR-prinsippene. Vi startet med en sterk anbefaling i 2014. Da hadde forskningsinstitusjonene ulike forutsetninger for å innfri slike krav. Mye har skjedd siden den gang, og vi ser en sektor som har gjort store framskritt på feltet. Vi har også innført krav om datahåndteringsplaner i våre prosjekter.

Også videre investeringer i forskningsinfrastruktur som tilrettelegger for deling og gjenbruk av data, blir viktig for en stadig mer datadrevet forskningssektor. Forskningsrådet har allerede investert mye penger i slik infrastruktur, men behovet er fortsatt stort. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i EOSC (European Open Science Cloud), som er EUs initiativ for å samle institusjoner, ulike interessenter og datainfrastrukturer for å utvikle et inkluderende økosystem for åpen forskning i Europa. I den forbindelse vil Forskningsrådet ha en viktig rolle, men det er helt avgjørende at også andre institusjoner melder seg inn og melder seg på.

Det er ikke vanskelig å gi Glinos rett i hans hjertesukk: «I de fleste tilfeller er det ingen insentiver eller belønninger for å dele data». Vi jobber med å utvikle våre virkemidler for å stimulere til åpen deling av data og andre deler av åpen forskning-feltet. Forskningsrådet vil legge vekt på økt åpenhet i forskningen i vårt innspill til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning – både når det gjelder tiltak på norsk side og i det internasjonale forskningssamarbeidet.

mari sundli tveit forskningsrådet pandemi deling av data debatt covid19 meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS