Covid-19

Ba forskere dele data raskt og åpent. Resultatet er skuffende, mener EU-topp

Det er publisert mye forskning om covid-19. Det meste uten deling av data.

— Vi må endre kulturen. Om noen publiserer i et prestisjetidsskrift er de stolte av det, vi må gjøre det samme med deling av data, sier Kostas Glinos.
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): All forskning og data som kan være relevant for å møte utbruddet av det nye koronaviruset må deles åpent og så raskt som mulig.

Det var bønnen fra en rekke tunge aktører våren 2020.

I et åpent brev ba forskningsråd, universiteter, forlagsgiganter, universitetsorganisasjoner, legemiddelselskaper, tidsskrift og organisasjonerom at det ble tatt grep for å sikre spredning av forskningsresultater.

Forskning skulle gjøres tilgjengelig via preprint-servere før en artikkel ble publisert, eller via plattformer som gjorde forskningen tilgjengelig før fagfellevurdering, med underliggende data tilgjengelig. De viste også til en oppfordring til deling av data under zikautbruddet i 2016.

— Jeg opplever at det er stor og bred gehør for dette i verdens forskningssystem, og selv om det alltid vil være utfordringer har jeg inntrykk av at det i stor grad etterfølges, het det optimistisk fra Forskningsrådets daværende direktør John-Arne Røttingen.

Et drøyt år senere er ikke alle bak bønnen fornøyd.

Mer preprint, men lite deling av data

— Det har skjedd mye bra, men delingen av data er ikke så positiv som en kunne ha håpet på i en pandemi som denne. Det er fortsatt for mange som ikke deler data, sier Kostas Glinos til Khrono.

Glinos, som leder EU-kommisjonens enhet for åpen forskning, slår i bordet med tall fra den private forskningsstiftelsen Wellcome.

De viser først til at det har vært en økning i bruk av preprint, publisering før fagfellevurdering. Av nær 350.000 covid-19-relaterte artikler skal 13 prosent ha blitt publisert som preprint.

For deling av data bak resultatene er situasjonen en annen, det har vært lite endring i deling av underliggende data, slår de fast. Som eksempel viser de til tall fra databasen Europe PMC, som viser at bare ni prosent av den covid-19-relevante forskningen kommer med informasjon om tilgjengelige data, mot 22 prosent for alle forskningsartikler publisert i 2020.

De viser også til en annen analyse, av kliniske studier relatert til covid-19. Der ble data delt i bare 15,7 prosent av tilfellene, mens nesten halvparten eksplisitt sa at de ikke var villig til å dele dataene.

Glinos tror det siste kan handle om at folk ikke vil offentliggjøre data som ikke viste det de var ment å vise.

— Det er synd, for selv om dataene ikke beviser en teori kan de være nyttig for mange, sier han.

— Er ingen insentiver eller belønninger

Glinos serverte først sitt sukk under en debatt i regi av Times Higher Education forrige uke. Der pekte han også på det han mener er en av forklaringene.

— Belønningssystemet kretser for mye rundt publisering i prestisjetunge tidsskrifter, heller enn å belønne forskerne for oppførselen deres, sa han ifølge THE.

Det er flere grunner, men dette er den viktigste, legger han til overfor Khrono.

— Hovedgrunnen er de ikke må gjøre det. I de fleste tilfeller er det ingen insentiver eller belønninger for å dele data.

Glinos legger til at dette ikke bare gjelder deling av data, men også modeller, programvare og andre forskningsresultater. Han mener hele systemet for vurdering av forskning må endres slik at de som deler forskning belønnes for det. Det finnes andre muligheter, legger han til og sier at en kunne ha gjort deling av data obligatorisk for alle som er finansiert av offentlige midler.

— Men om det går mot interesse til forskerne vil det ikke være en bærekraftig langsiktig løsning, sier han.

Vil endre kulturen

Det holder ikke med regler, forskerne må selv se en interesse i deling av data, ikke bare for samfunnet for dem selv som forskere, mener Glinos.

— Vi må endre kulturen. Om noen publiserer i et prestisjetidsskrift er de stolte av det, vi må gjøre det samme med deling av data, sier han.

Glinos peker også på det han mener er andre forklaringer på lave tall for deling av data, som mangel på ferdigheter og manglende infrastruktur på universitetene for å kunne lagre og gjøre dataene tilgjengelig.

Han understreker at han ikke mener det ikke skjer noe, det er framgang for deling av data, men det er et godt stykke igjen, mener han.

nyheter kostas glinos data covid-forskning covid-19 nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS