Covid-19
Ba forskere dele data raskt og åpent. Resultatet er skuffende, mener EU-topp
Det er publisert mye forskning om covid-19. Det meste uten deling av data.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): All forskning og data som kan være relevant for å møte utbruddet av det nye koronaviruset må deles åpent og så raskt som mulig.
Det var bønnen fra en rekke tunge aktører våren 2020.
I et åpent brev ba forskningsråd, universiteter, forlagsgiganter, universitetsorganisasjoner, legemiddelselskaper, tidsskrift og organisasjonerom at det ble tatt grep for å sikre spredning av forskningsresultater.
Forskning skulle gjøres tilgjengelig via preprint-servere før en artikkel ble publisert, eller via plattformer som gjorde forskningen tilgjengelig før fagfellevurdering, med underliggende data tilgjengelig. De viste også til en oppfordring til deling av data under zikautbruddet i 2016.
— Jeg opplever at det er stor og bred gehør for dette i verdens forskningssystem, og selv om det alltid vil være utfordringer har jeg inntrykk av at det i stor grad etterfølges, het det optimistisk fra Forskningsrådets daværende direktør John-Arne Røttingen.
Et drøyt år senere er ikke alle bak bønnen fornøyd.
Mer preprint, men lite deling av data
— Det har skjedd mye bra, men delingen av data er ikke så positiv som en kunne ha håpet på i en pandemi som denne. Det er fortsatt for mange som ikke deler data, sier Kostas Glinos til Khrono.
Glinos, som leder EU-kommisjonens enhet for åpen forskning, slår i bordet med tall fra den private forskningsstiftelsen Wellcome.
De viser først til at det har vært en økning i bruk av preprint, publisering før fagfellevurdering. Av nær 350.000 covid-19-relaterte artikler skal 13 prosent ha blitt publisert som preprint.
For deling av data bak resultatene er situasjonen en annen, det har vært lite endring i deling av underliggende data, slår de fast. Som eksempel viser de til tall fra databasen Europe PMC, som viser at bare ni prosent av den covid-19-relevante forskningen kommer med informasjon om tilgjengelige data, mot 22 prosent for alle forskningsartikler publisert i 2020.
De viser også til en annen analyse, av kliniske studier relatert til covid-19. Der ble data delt i bare 15,7 prosent av tilfellene, mens nesten halvparten eksplisitt sa at de ikke var villig til å dele dataene.
Glinos tror det siste kan handle om at folk ikke vil offentliggjøre data som ikke viste det de var ment å vise.
— Det er synd, for selv om dataene ikke beviser en teori kan de være nyttig for mange, sier han.
— Er ingen insentiver eller belønninger
Glinos serverte først sitt sukk under en debatt i regi av Times Higher Education forrige uke. Der pekte han også på det han mener er en av forklaringene.
— Belønningssystemet kretser for mye rundt publisering i prestisjetunge tidsskrifter, heller enn å belønne forskerne for oppførselen deres, sa han ifølge THE.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det er flere grunner, men dette er den viktigste, legger han til overfor Khrono.
— Hovedgrunnen er de ikke må gjøre det. I de fleste tilfeller er det ingen insentiver eller belønninger for å dele data.
Glinos legger til at dette ikke bare gjelder deling av data, men også modeller, programvare og andre forskningsresultater. Han mener hele systemet for vurdering av forskning må endres slik at de som deler forskning belønnes for det. Det finnes andre muligheter, legger han til og sier at en kunne ha gjort deling av data obligatorisk for alle som er finansiert av offentlige midler.
— Men om det går mot interesse til forskerne vil det ikke være en bærekraftig langsiktig løsning, sier han.
Vil endre kulturen
Det holder ikke med regler, forskerne må selv se en interesse i deling av data, ikke bare for samfunnet for dem selv som forskere, mener Glinos.
— Vi må endre kulturen. Om noen publiserer i et prestisjetidsskrift er de stolte av det, vi må gjøre det samme med deling av data, sier han.
Glinos peker også på det han mener er andre forklaringer på lave tall for deling av data, som mangel på ferdigheter og manglende infrastruktur på universitetene for å kunne lagre og gjøre dataene tilgjengelig.
Han understreker at han ikke mener det ikke skjer noe, det er framgang for deling av data, men det er et godt stykke igjen, mener han.
