Debatt

Åpen forskning må bli regelen, ikke unntaket

Vi kan ikke lenger godta unødvendige begrensninger i tilgangen til forskningsresultater, skriver John-Arne Røttingen.

Koronautbruddet viser tydelig at vi trenger effektive og åpne systemer for å dele og formidle forskning, skriver Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen..
Koronautbruddet viser tydelig at vi trenger effektive og åpne systemer for å dele og formidle forskning, skriver Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen..
Publisert Oppdatert

Koronautbruddet viser tydelig at vi trenger effektive og åpne systemer for å dele og formidle forskning. Banebrytende forskning formidles vanligvis gjennom tidsskrifter med abonnementsbetaling. Tilgangen til disse tidsskriftene kan være kostbar for de som trenger kunnskapen. Derfor er det positivt at mer enn 30 internasjonale utgivere nå har gitt fri tilgang til all forskning relatert til koronaviruset. Dette viser vilje og evne til å samarbeide i en krise.

På noen få uker har krisen påvirket de fleste aspekter av samfunnet. Det er praktisk talt umulig å avgjøre hvilken forskning som er 'relevant' i dagens situasjon. Forlagenes grep for å gi tilgang til COVID-19-relatert innhold er prisverdig, men minner oss også om at de etablerte systemene for å formidle forskning ikke fungerer godt. Normalt er bare 1 av 4 artikler tilgjengelige for andre enn betalende abonnenter når de publiseres.

Åpen tilgang til offentlig finansiert forskning bør være regelen og ikke unntaket. Slik fremmer vi kunnskapsutviklingen og vil være bedre rustet når krisene rammer. Derfor stiller den internasjonale koalisjonen av forskningsfinansiører der Forskningsrådet er med - cOAlition S - felles krav om full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsresultater finansiert av medlemmene fra 2021.

I USA har det Hvite Hus sitt kontor for vitenskap og teknologi startet offentlige samtaler for å forberede en ny nasjonal politikk for åpen tilgang.

John-Arne Røttingen

Vi har ikke nådd målet vårt ennå, men de siste to årene har vi sett en lovende utvikling. Antallet medlemmer av cOAlition S øker, og det overordnede målet støttes av store aktører. I USA har det Hvite Hus sitt kontor for vitenskap og teknologi startet offentlige samtaler for å forberede en ny nasjonal politikk for åpen tilgang. Hvis det lykkes, vil det sammen med koalisjonen gi et sterkt press for en ny internasjonal standard for åpen vitenskapelig publisering.

Selv om disse initiativene fører oss nærmere målet, er det fremdeles barrierer. Fra vårt perspektiv som finansiør av forskning er det viktigste at forskere og samfunn raskt kan ta i bruk nye forskningsresultater.

Men vi er også opptatt av kostnadene ved publisering. Som følge av våre nye krav har utgivere begynt å ta betaling for publiseringstjenester i stedet for lesetilgang. Noen store internasjonale forleggere nøler med å forlate en svært lukrativ forretningsmodell og jobber hardt for å opprettholde sin høye fortjeneste. Kundene - biblioteker, forskere og finansiører - må bli mer kritiske til hva de får for pengene sine. En av mange pågående prosesser i cOAlition S er å få på plass et rammeverk for prisgjennomsiktighet som kan styrke kjøpekraften til bibliotekene.

Samtidig virker fokuset på tidsskriftenes prestisje og akademisk publisering på bekostning av andre forskningsaktiviteter imot åpen tilgang. Slik opprettholder forskningssystemet sin avhengighet av en publiseringsmodell som er treg, dyr og uten nødvendig fornyelse.

Koronakrisen utvikler seg dag for dag, og det er umulig å forutsi hele omfanget av krisen. Det vi vet, er at forskning og innovasjon allerede spiller og vil fortsette å spille en sentral rolle i å løse denne krisen og i forberedelsene til den neste. Vi kan ikke lenger godta unødvendige begrensninger i tilgangen til forskningsresultater.