Debatt ● «Gjenbruksutvalget»
Hvordan få økt deling og gjenbruk av forskningsdata?
Mer datadeling er ikke først og fremst et spørsmål om lisenser og juridiske spørsmål, men er knyttet til flere prinsippdebatter i forskningssystemet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er et mål å få bedre mer deling, kvalitetssikring og gjenbruk av forskningsdata. Regjeringen ønsker at dataene fra forskning finansiert av det offentlige skal være tilgjengelige for flest mulig. Siden i mai har vårt utvalg hatt i mandat å utrede spørsmål om rettigheter og lisenser for gjenbruk av forskningsdata. Vår opplevelse etter snart et halvt år inn i dette arbeidet, er at datadeling ikke først og fremst er en debatt om lisenser og juridiske spørsmål, men heller er nært knyttet til andre prinsippdebatter i forskningssystemet.
Vi har nettopp overlevert et notat om hvilke spørsmål som bør utredes videre for å nå målet om økt datadeling til Kunnskapsdepartementet. I dette notatet peker vi på noen utfordringer som bør på dagsorden for at vi skal klare å nå målene som er satt om mer deling og gjenbruk av data. Utvalget vil med dette invitere til bred debatt rundt disse problemstillingene det neste halvåret, før vi skal utarbeide en endelig rapport fra arbeidet og et sett med nasjonale anbefalinger til sommeren 2021.
Den første prinsippdebatten vi mener bør tas i sektoren framover er sammenhengen mellom meritteringssystemene i akademia og datadeling. For mange forskere er det simpelthen få eller ingen insentiver knyttet til det å dele forskningsdata. For eksempel er karrierevurderinger, tildeling av forskningsmidler og krav til doktorgrad alle sterke insentivsystemer som i stor grad fokuserer på publikasjoner, og ikke på datadeling. Samtidig er finansieringssystemet preget av en relativt særnorsk tildeling av midler knyttet direkte til publikasjonsvolum, mens det er få eller ingen finansieringsmekanismer som stimulerer UH-sektoren til datadeling.
Utvalget har anbefalt at prinsippene i DORA-erklæringen bedre bør gjenspeiles i blant annet karrierevurderinger. Vi har opplevd at mange av diskusjonene i utvalget rundt lisenser og gjenbruk av data stadig kommer tilbake til spørsmålet om karrierevurderinger og institusjonelle insentiver generelt. Vi ønsker derfor debatt og innspill på hvordan endringer i meritterings- og resultatsystemer i større grad kan legge til rette for deling av forskningsdata.
Den andre prinsippdebatten er hvordan UH-systemet skal legge til rette for datadeling rent praktisk. I mange forskningsmiljøer er det fortsatt lite strukturer og systemer for deling. Det må det legges til rette for gode infrastrukturer for deling av forskningsdata. For å oppnå effektiv gjenbruk av forskningsdata holder det ikke bare å dele dataene, de må også standardiseres til formater som er gjenfinnbare og kompatible med andre datasett. De skal helst også være maskinlesbare i tråd med FAIR-prinsippene. Datadeling vil på denne måten innebære ekstra investering i form av tid og ressurser, og i de fleste tilfeller kreve vesentlig styrking av infrastruktur og kompetanse som er lett tilgjengelige for forskningsmiljøene. Vi opplever i stor grad at praktiske barrierer et så stort hinder for enkeltforskere at datadeling i praksis ikke skjer.
Det juridiske rammeverket bør være tydeligere, slik at ikke den enkelte forsker eller hver enkelt institusjon etablerer egne praksiser som ikke er forenlige med hverandre.
Utvalget
Vi oppfordrer derfor til innspill på hvordan forskningssystemet i alle ledd kan forbedres i tiden framover for å nå visjonen om at forskere enkelt kan dele forskningsdata med hverandre og med allmenheten.
Den tredje prinsippdebatten som bør tas er hva samfunnets visjon for kommersialisering av forskningsresultater egentlig er eller bør være. Mange diskusjoner i utvalget har endt opp med at et overordnet og uavklart spørsmål er: Bør norske UH-institusjoner selv prøve å tjene penger på egne forskningsresultater, slik praksisen i mange tilfeller er i dag, eller bør resultatene publiseres og frigis slik at disse i størst mulig grad kan brukes og utnyttes i samfunnet?
Vi tror dette er en debatt som bare vil øke i aktualitet i tiden framover, blant annet som følge av at stordata-prinsipper utnytter forskningsdata på helt annen måte enn før. Vi oppfordrer derfor til debatt om hensikten med kommersialisering av forskningsresultater generelt, og hvorvidt det er plausible grunner til å bruke lisenser som regulerer kommersiell bruk av forskningsdata.
Utvalget har til nå sett at lovverket, rettigheter og bruk av lisenser knyttet til forskningsdata er et lite definert juridisk område som bør utredes ytterligere. Det juridiske rammeverket bør være tydeligere, slik at ikke den enkelte forsker eller hver enkelt institusjon etablerer egne praksiser som ikke er forenlige med hverandre. En målsetning er at utvalgsarbeidet skal resultere i et sett med nasjonale anbefalinger eller retningslinjer for bruk av lisenser på forskningsdata. Likevel opplever vi at det først og fremst er politiske, strukturelle og kulturelle forhold som er de største barrierene mot deling av forskningsdata.
Vi har opplevd de tre generelle forskningspolitiske debattene som er nevnt her, som tilbakevendende temaer i utvalgsarbeidet, og ønsker debatt og innspill på hvordan eventuelle forskningspolitiske grep kan bidra til å øke deling av data i forskningssystemet. Vi vil legge til rette for ulike offentlige møteplasser for diskusjon for alle interessenter i tiden framover, og skriftlig innspill kan også leveres på Forskningsrådets nettside.
(Kronikkforfatterne utgjør utvalget som utreder spørsmål om rettigheter og lisenser for gjenbruk av forskningsdata).