Forskningen i møte med koronaviruset: Vil dele forskning og data raskt og åpent
Epidemi. Det jobbes på spreng med å koordinere forskningen rundt koronaviruset. Norges Forskningsråd har alliert seg med forlagsgiganter og andre aktører for å gjøre forskning rundt viruset åpent tilgjengelig.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): En rekke aktører sendte nylig ut en felles bønn til forskere, tidsskrift og alle som finansierer forskning.
De åpner med å slå fast at «utbruddet av det nye koronaviruset i Kina (COVID-19) representerer en betydelig og presserende trussel mot global helse».
Så følger bønnen:
All forskning og data som kan være relevant for å møte utbruddet, må deles åpent og så raskt som mulig. Fagfellevurderte tidsskrifter må umiddelbart gjøres åpent tilgjengelig. Relevante forskningsfunn må deles med WHO og i ulike kanaler, også før endelig publisering i et tidsskrift.
Raskere deling
Bak det åpne brevet står en rekke tunge aktører — forskningsråd, forlagsgiganter, tidsskrifter, forskningsinstitusjoner, legemiddelselskap. Tidsskrift som The Lancet og The British Medical Journal har signert. Det har også forlagsgiganter som Elsevier.
Blant dem er også Norges Forskningsråd.
— Jeg opplever at det er stor og bred gehør for dette i verdens forskningssystem, og selv om det alltid vil være utfordringer har jeg inntrykk av at det i stor grad etterfølges.
Dét sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Khrono.
Røttingen er godt kjent med feltet, som lege og epidemiolog. Før han kom til Forskningsrådet jobbet han som divisjonsdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepolitikk ved Universitetet i Oslo.
Under det store ebolautbruddet i Vest-Afrika for noen år siden spilte Røttingen en sentral rolle i arbeidet med å teste ut vaksine, han ledet den gang uttestingen av vaksine gjennom en internasjonal styringsgruppe.
Det man har sett er en veldig rask deling av gensekvensen, som gjør at man kan få på plass kandidater og starte arbeidet.
Karianne Johansen
Under alle kriser jobbes forskere på spreng med å koordinere og dele data og forskning. Koronaviruset er ikke noe unntak. Siden Røttingen jobbet med ebolautbruddet har det likevel skjedd ting, ikke bare med selve forskningen, men også med delingen av resultater og data.
Epidemiologen og direktøren har et klart inntrykk av at ting går raskere. Det er et inntrykk som bekreftes av divisjonsdirektør Karianne Johansen i Folkehelseinstituttet.
— Det man har sett er en veldig rask deling av gensekvensen, som gjør at man kan få på plass kandidater og starte arbeidet. Det har vært mye raskere enn vi har sett tidligere, sier hun til Khrono om arbeidet med koronaviruset.
Oppdaterte risikovurderingen
Helseinstitutttet oppdaterte onsdag sin risikovurdering rundt epidemien. De viser til at viruset så langt har spredt seg til nær tretti land.
Avdelingsdirektør Line Vold uttalte at de «planlegger for et bredt spekter av scenarier» i Norge.
— Dersom veldig mange blir smittet, vil det bli mange som blir så syke at de trenger helsehjelp. Helsetjenesten og spesielt sykehusene kan da oppleve en ekstra stor belastning, sier Vold i en uttalelse.
I risikovurderingen heter det at de «vurderer at det er høy risiko for at viruset kommer til Norge, men at risikoen for spredning i Norge foreløpig er moderat». De skriver også at« uten tiltak vil en stor del av befolkningen (kanskje opp mot 70 %) rammes».
Folkehelseinstituttet understreker samtidig at flertallet av de som er smittet ser ut til å få mild sykdom, mens et mindretall får lungebetennelse med komplikasjoner. Dødeligheten antas å være under én prosent.
Kartlegger kunnskapshull
På forskningsfeltet jobbes det på spreng. Karianne Johansen i Folkehelseinstituttet sier til Khrono at de fra norsk side følger arbeidet i Verdens Helseorganisasjon (WHO) med «R&D Blueprint», som er en global strategi og beredskapsplan for å sikre rask aktivering av forskningsarbeid under epidemier.
— De lager «roadmap» for alle forskningsspørsmål om det nye koronaviruset, ikke bare vaksiner, men også andre forskningsområder som er viktige å få svar på nå, som for eksempel hvilke antiviralia som man bør prioritere og teste videre, sier hun.
Johansen viser til at det var et møte i Geneve senest tidligere denne måneden der de inviterte ulike aktører for se på status for forskningen og kartlegge kunnskapshull.
— På vaksinefeltet har de startet arbeidet i blueprintgruppen og de har en vitenskapelig komite som går gjennom en landskapsanalyse over hva som finnes av vaksiner og kandidatvaksiner som ble utviklet for SARS og MERS, samt om det er aktuelle kandidater for COVID-19. De ser på hvilke kandidater man skal gi råd om å prioritere og ta videre, sier hun.
Mange tidsskrifter vil normalt ikke akseptere dette, de vil ha eksklusivitet, spesielt på høyprofilerte artikler, der vil de være først ut.
John-Arne Røttingen
Særbehandler artikler om viruset
Brevet fra Forskningsrådet og de andre aktørene er ikke det eneste som tar til orde for at data og forskning må deles åpent og raskt. Dagens Medisin, som omtalte dette brevet først, viser til at det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine omtrent samtidig publiserte flere fagfellevurderte artikler om koronaviruset.
Dagens Medisin siterte samtidig tidsskriftets lederartikkel, der de skriver at de særbehandler artikler som omhandler viruset.
De skriver:
«We will rapidly evaluate submitted manuscripts and, if we plan to publish them, will expedite all editorial steps to make them available as quickly as possible».
Det er altså den samme linjen det bes om i brevet fra Forskningsrådet og de andre.
Røttingen viser til at bønnen i brevet vil bety at nye analyser og vurderinger publiseres før de kommer i de store tidsskriftene, enten ved at det blir lagt på såkalte «preprint»-servere og institusjonenes egne nettsider, eller på ulike delingsplattformer.
Dette skjer mens de parallelt går gjennom prosesser med fagfellevurdering i tidsskriftene.
— Dette er noe nytt, sier han og fortsetter:
— Mange tidsskrifter vil normalt ikke akseptere dette, de vil ha eksklusivitet, spesielt på høyprofilerte artikler, der vil de være først ut.
Vil åpne opp alt
Direktøren i Forskningsrådet viser samtidig til at flere sentrale tidsskrifter har skrevet under på oppfordringen om å dele data og resultater. Det bidrar til en allmenn aksept for en raskere og åpen deling av data, mener han.
— Jeg er jo talsperson for at dette ikke bare bør være normen i krisesituasjoner der man ser verdien av å komme raskt ut, men at det bør være normen generelt i forskningssystemet. Det vil øke hastigheten ved deling av forskning og gi et forskningssystem med bedre kvalitet når du gir andre forskere muligheter til å gjøre analyser ved hjelp av dine data.
— Prøver du nå å si at dette er et argument for Plan S?
— Plan S er bare en komponent som gjelder selve publikasjonene, det er vel mer et argument for å åpne opp hele forskningen.
Må være forberedt i forkant
Han understreker at han ikke er like tett på arbeidet nå som han var den gang, han mener likevel å se en endring i hvordan det arbeides nå sammenlignet med da.
— Det ser absolutt ut til å være økt vilje til å komme raskere ut med analyser, resultater og deling av data. Vi ser nok forsinkelser på datadeling, spesielt for epidemiologiske og kliniske data fra landene med flest tilfeller, men under ebolautbruddet var det i praksis bare noen få grupper som satt på datasettene. Nå har jeg inntrykk av at det deles i større grad og at flere miljøer analyserer dem parallelt. Det er viktig, fordi ulike analysemetoder kan gi ulik forståelse. Men jeg tror fortsatt det er forbedringspotensiale.
Røttingen påpeker at verden nå står overfor et nytt virus, og sier at det er nødvendig å ha systemer for å kunne jobbe raskt å koordinert med forskningen i slike krisesituasjoner. Samtidig er det nødvendig å være forberedt i forkant av slike utbrudd, sier han
— En må være forberedt og gjøre analyser av sykdommer som er kjent men ikke eksisterer i den menneskelige populasjonen nå, og en må være forberedt på nye virus.
Konflikt mellom USA og Europa
Røttingen viser til Coalition for Epidemic Prepardness Innovations (CEPI), en internasjonal organisasjon for finansiering av vaksineutvikling, som ble stablet på beina etter ebolautbruddet. Røttingen ledet CEPI før han ble direktør for Forskningsrådet.
— At CEPI er oppe gjør at vi er raskere. Nå er det fem pågående løp for å utvikle vaksine mot koronaviruset samtidig, fire av disse finansieres av CEPI. Når det gjelder utprøving av behandling av koronovirusinfeksjonen, er dette også godt i gang dels basert på at man med beredskapsformål har etablert nettverk av kliniske forskere.
Under ebolautbruddet var en ifølge Røttingen relativt godt koordinert i utviklingen av vaksiner, men ikke når det gjaldt nye behandlingsmetoder.
— Det var uenighet om protokoller og hvordan en skulle gjennomføre kliniske tester, og det var i praksis en uformell konflikt mellom USA og Europa om en skulle ha en kontrollgruppe som ikke fikk behandling. Nå er det mer konsensus, som utnyttes under koronautbruddet.
Tar tid å utvikle vaksine
Karianne Johansen i Folkehelseinstituttet har jobbet med slike spørsmål tidligere, blant annet i CEPI, der hun jobbet fra oppstarten i 2016 før hun gikk tilbake til FHI i 2018.
Selv om det jobbes for å koordinere forskningen så raskt som mulig understreker Johansen at det tar tid å utvikle en vaksine.
— Det er ikke slik at man vil ha en kandidat klar veldig raskt, og man må gjennom de ulike utprøvingsfasene, fra prekliniske studier til studier i mennesker, sier hun og fortsetter:
— Det er viktig at dette arbeidet blir koordinert og at man velger de kandidatene som er mest egnet for kliniske studier i mennesker samt at man er enige om studiedesignet, det er dumt å starte utprøving som ikke er koordinert, selv om det er viktig at det kommer i gang raskest mulig, slik det også var under ebolautbruddet.
