Debatt åse berg dybvik og lars egeland

Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket

Tre bibliotek i Pilestredet i Oslo vurderes nå å samles til ett universitetsbibliotek ved OsloMet.

Ett stort universitetsbibliotek i bygg P52 i Pilestredet ville samlet alle tjenester rettet mot studenter på et sted. Det ville gjøre det enklere for studenter å finne tjenestene og i tillegg kunne det skape nye synergieffekter, mener innleggsforfatterne.
Ett stort universitetsbibliotek i bygg P52 i Pilestredet ville samlet alle tjenester rettet mot studenter på et sted. Det ville gjøre det enklere for studenter å finne tjenestene og i tillegg kunne det skape nye synergieffekter, mener innleggsforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«OsloMet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet», skrev journaliststudent Sofie Martesdatter Granberg i Universitas i september i fjor. OsloMet mangler både det fysiske og det faglige tilbudet man forventer av et universitet, mente hun: «Studentene føler seg ikke hjemme på campus».

Hun rørte ved et sårt punkt. I tilsvar til Granberg pekte daværende fungerende rektor Nina Waaler på at OsloMet planlegger å lage et samlet universitetsbibliotek, «som skal bli en arena for bibliotektjenester, fagfordyping, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer.»

Det er noen år siden ideen ble lansert om å samle de tre bibliotekene i Pilestredet. Våren 2021 ble det vedtatt et beslutningsnotat om samlokalisering i P52. Bakgrunnen for å velge P52 var at en rekke fellestjenester rettet mot studenter allerede var lokalisert i dette bygget.

Det betyr at alle tjenester rettet mot studenter ville være samlet på et sted, som ville gjøre det enklere for studenter å finne tjenestene – og i tillegg kunne det skape nye synergieffekter. Det hadde også den praktiske siden av at man kunne samlokalisere bibliotekene uten at altfor mange andre ble berørt ved å måtte flytte ut.

Nå er det spennende dager for bibliotekprosjektet, som er det største byggeprosjektet i OsloMets historie. Det kan bli et symbol på det nye universitetets akademiske ambisjoner, og et stort løft for psykososialt læringsmiljø for studentene.

Ett enkelt bygg med de tjenestene og aktivitetene man trenger i løpet av en dag hadde gjort studiehverdagen lettere, og samlet campus.

Innleggsforfatterne

Men: Prosjektet ble som mange statlige byggeprosjekter, dyrere enn først antatt. Etter en tenkepause brukt til å kvalitetssikre prosjektet, skal det behandles på nytt i Styringsgruppa for campusprogrammet i slutten av juni.

Det har vært bekymring både blant studenter og bibliotekansatte: Vil det være plass nok? Bibliotekplanene innebærer faktisk at biblioteket flytter fra flere kvadratmeter enn de flytter til. Vil det bli nok studentarbeidsplasser? Vil studentene på nedre del av campus gidde å bevege seg til øvre del for å gå på biblioteket?

Et besøk på Deichman Bjørvika, der vi snakket med Oslomet-studenter, tok bort engstelsen for avstand: Er tilbudet attraktivt nok vil studentene komme. Ved å samle tilbudet får vi mer effektiv plassutnytting, men vi må holde på at det skal være et allsidig tilbud av ulike arbeidsplasser, arrangementer, matservering og andre tjenester.

Vi jobbet tett med arkitektfirmaet Zinc om å utvikle et konsept som skulle ivareta flyt, atmosfære og tjenester på tvers i P52. Omtrent samtidig som konseptet ble presentert kom nyheten som mange statlige byggeprosjekter har fått det siste året: Prosjektet ble vesentlig mye dyrere enn først planlagt.

Det handlet ikke om at ambisjonene hadde vokst i planperioden, det handlet først og fremst at P52 er et gammelt hus. Enhver renovering med mer effektiv plassutnytting i dette bygget vil dra på seg store utgifter. Samtidig vil det føre til vesentlig reduserte energikostnader og et godt kutt i OsloMets CO₂-utslipp.

De økte kostnadene innebar at Styringsgruppa i campusprogrammet med den nytilsatte rektor Christen Krogh i spissen, bestilte en gjennomgang av kostnadene og en kost-nytte-analyse for prosjektet. Gjennomgangen førte til at en del kostnader ble redusert, men framfor alt at huseieren KLP kom på banen med et betydelig tilskudd til ombyggingen.

Tar man med redusert husleie, reduserte energikostnader, reduserte transportkostnader for bøker mellom bibliotekene, effektivisering av personalinnsats – viser kost-nytte analysen gevinst i husleieperioden fram til 2033.

Men det viktige er likevel de kvalitative gevinstene som prosjektet kan ha. Programleder i Campusprogrammet, Arne Vetle Gulliksen, kalte bibliotekprosjektet for en endringsmuskel i OsloMet.

I P52 kan man få til det som journaliststudent Sofie Martedatter Granlund etterlyste: Et sted der studentene kan treffes på tvers, jobbe, oppholde seg, sosialisere, lese, høre foredrag, produsere digitalt innhold, høre digitale forelesninger – et sted som kan bli et hjem på campus.

Et hus der lyset aldri slukkes.

Studentparlamentets vurdering er at det er en rekke positive sider ved en samlokalisering av Universitetsbiblioteket. Det vil skape en samling av studenttjenestene og biblioteket, som vil gjøre det enklere å finne frem til tilbudet til studentene. Både faglig sett i biblioteket, men også psykososialt.

Ett enkelt bygg med de tjenestene og aktivitetene man trenger i løpet av en dag hadde gjort studiehverdagen lettere, og samlet campus. Nå er campustilbudene spredt, og det er ikke logisk å dra til p52 på egen hånd. Med et samlet bibliotek hadde argumentene for å bruke mer av campus vært sterkere og man kunne fått bedre gjennomstrømning for biblioteket.

Slik ser Studentparlamentet på samlokalisering av bibliotekene som noe positivt for studentene. En slik mulighet for nytenkning ser vi ikke at vi hadde fått med en fortsettelse av dagens struktur.

Dagens biblioteker er utdaterte og trenger en fornyelse, både i form og innhold. Med et nytt og større bibliotek kunne man fordelt ressursene bedre og fått mer tid til å veilede studentene. Og man hadde skapt et virkelig studenthus som appellerer til alle studentene på OsloMet, ikke bare de som holder til i bygget nå.

OsloMet trenger et sted alle studenter føler seg velkommen og som har tilbud utover kvelden. Dette hadde hjulpet på samholdsfølelsen og læringsmiljøet til våre studenter. Om man ønsker en levende campus som har aktivitet etter forelesninger er ferdig, så er et moderne og velfungerende universitetsbibliotek en nøkkelsatsing.

Bibliotekutredningen som ble bestilt av daværende rektor Curt Rice i 2019, konkluderte med et økt behov for nye typer forskningsstøtte fra UB i årene som kommer. En samling av bibliotekene i P52 legger til rette også for en omorganisering som gjør det mulig å etablere en egen forskningsstøtteseksjon i UB.

I slutten av juni skal styringsgruppa i campusprogrammet diskutere bibliotekprosjektet igjen. KLP har satt en frist for sine økonomiske bidrag. Prosjektet er lønnsomt og har store kvalitative gevinster. Men det er en utfordring å finne plassering for de som må flytte ut av P52 for å gi plass til biblioteket.

De disponerer imidlertid mindre plass i P52 i dag enn det bibliotekene flytter fra i andre bygg. Dermed burde det være mulig å finne en løsning som kan åpne for samling av studentretta tjenester i P52.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS