Debatt ● åse berg dybvik og lars egeland

Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket

Tre bibliotek i Pilestredet i Oslo vurderes nå å samles til ett universitetsbibliotek ved OsloMet.

Ett stort universitetsbibliotek i bygg P52 i Pilestredet ville samlet alle tjenester rettet mot studenter på et sted. Det ville gjøre det enklere for studenter å finne tjenestene og i tillegg kunne det skape nye synergieffekter, mener innleggsforfatterne.
Åse Berg Dybvik
Læringsmiljøansvarlig Åse Berg Dybvik
Lars Egeland
Bbiliotekdirektør Lars Egeland
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«OsloMet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet», skrev journaliststudent Sofie Martesdatter Granberg i Universitas i september i fjor. OsloMet mangler både det fysiske og det faglige tilbudet man forventer av et universitet, mente hun: «Studentene føler seg ikke hjemme på campus».

Hun rørte ved et sårt punkt. I tilsvar til Granberg pekte daværende fungerende rektor Nina Waaler på at OsloMet planlegger å lage et samlet universitetsbibliotek, «som skal bli en arena for bibliotektjenester, fagfordyping, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer.»

Det er noen år siden ideen ble lansert om å samle de tre bibliotekene i Pilestredet. Våren 2021 ble det vedtatt et beslutningsnotat om samlokalisering i P52. Bakgrunnen for å velge P52 var at en rekke fellestjenester rettet mot studenter allerede var lokalisert i dette bygget.

Det betyr at alle tjenester rettet mot studenter ville være samlet på et sted, som ville gjøre det enklere for studenter å finne tjenestene – og i tillegg kunne det skape nye synergieffekter. Det hadde også den praktiske siden av at man kunne samlokalisere bibliotekene uten at altfor mange andre ble berørt ved å måtte flytte ut.

Nå er det spennende dager for bibliotekprosjektet, som er det største byggeprosjektet i OsloMets historie. Det kan bli et symbol på det nye universitetets akademiske ambisjoner, og et stort løft for psykososialt læringsmiljø for studentene.

Ett enkelt bygg med de tjenestene og aktivitetene man trenger i løpet av en dag hadde gjort studiehverdagen lettere, og samlet campus.

Innleggsforfatterne

Men: Prosjektet ble som mange statlige byggeprosjekter, dyrere enn først antatt. Etter en tenkepause brukt til å kvalitetssikre prosjektet, skal det behandles på nytt i Styringsgruppa for campusprogrammet i slutten av juni.

Det har vært bekymring både blant studenter og bibliotekansatte: Vil det være plass nok? Bibliotekplanene innebærer faktisk at biblioteket flytter fra flere kvadratmeter enn de flytter til. Vil det bli nok studentarbeidsplasser? Vil studentene på nedre del av campus gidde å bevege seg til øvre del for å gå på biblioteket?

Et besøk på Deichman Bjørvika, der vi snakket med Oslomet-studenter, tok bort engstelsen for avstand: Er tilbudet attraktivt nok vil studentene komme. Ved å samle tilbudet får vi mer effektiv plassutnytting, men vi må holde på at det skal være et allsidig tilbud av ulike arbeidsplasser, arrangementer, matservering og andre tjenester.

Vi jobbet tett med arkitektfirmaet Zinc om å utvikle et konsept som skulle ivareta flyt, atmosfære og tjenester på tvers i P52. Omtrent samtidig som konseptet ble presentert kom nyheten som mange statlige byggeprosjekter har fått det siste året: Prosjektet ble vesentlig mye dyrere enn først planlagt.

Det handlet ikke om at ambisjonene hadde vokst i planperioden, det handlet først og fremst at P52 er et gammelt hus. Enhver renovering med mer effektiv plassutnytting i dette bygget vil dra på seg store utgifter. Samtidig vil det føre til vesentlig reduserte energikostnader og et godt kutt i OsloMets CO₂-utslipp.

De økte kostnadene innebar at Styringsgruppa i campusprogrammet med den nytilsatte rektor Christen Krogh i spissen, bestilte en gjennomgang av kostnadene og en kost-nytte-analyse for prosjektet. Gjennomgangen førte til at en del kostnader ble redusert, men framfor alt at huseieren KLP kom på banen med et betydelig tilskudd til ombyggingen.

Tar man med redusert husleie, reduserte energikostnader, reduserte transportkostnader for bøker mellom bibliotekene, effektivisering av personalinnsats – viser kost-nytte analysen gevinst i husleieperioden fram til 2033.

Men det viktige er likevel de kvalitative gevinstene som prosjektet kan ha. Programleder i Campusprogrammet, Arne Vetle Gulliksen, kalte bibliotekprosjektet for en endringsmuskel i OsloMet.

I P52 kan man få til det som journaliststudent Sofie Martedatter Granlund etterlyste: Et sted der studentene kan treffes på tvers, jobbe, oppholde seg, sosialisere, lese, høre foredrag, produsere digitalt innhold, høre digitale forelesninger – et sted som kan bli et hjem på campus.

Nyeste artikler

Mest lest

Et hus der lyset aldri slukkes.

Studentparlamentets vurdering er at det er en rekke positive sider ved en samlokalisering av Universitetsbiblioteket. Det vil skape en samling av studenttjenestene og biblioteket, som vil gjøre det enklere å finne frem til tilbudet til studentene. Både faglig sett i biblioteket, men også psykososialt.

Ett enkelt bygg med de tjenestene og aktivitetene man trenger i løpet av en dag hadde gjort studiehverdagen lettere, og samlet campus. Nå er campustilbudene spredt, og det er ikke logisk å dra til p52 på egen hånd. Med et samlet bibliotek hadde argumentene for å bruke mer av campus vært sterkere og man kunne fått bedre gjennomstrømning for biblioteket.

Slik ser Studentparlamentet på samlokalisering av bibliotekene som noe positivt for studentene. En slik mulighet for nytenkning ser vi ikke at vi hadde fått med en fortsettelse av dagens struktur.

Dagens biblioteker er utdaterte og trenger en fornyelse, både i form og innhold. Med et nytt og større bibliotek kunne man fordelt ressursene bedre og fått mer tid til å veilede studentene. Og man hadde skapt et virkelig studenthus som appellerer til alle studentene på OsloMet, ikke bare de som holder til i bygget nå.

OsloMet trenger et sted alle studenter føler seg velkommen og som har tilbud utover kvelden. Dette hadde hjulpet på samholdsfølelsen og læringsmiljøet til våre studenter. Om man ønsker en levende campus som har aktivitet etter forelesninger er ferdig, så er et moderne og velfungerende universitetsbibliotek en nøkkelsatsing.

Bibliotekutredningen som ble bestilt av daværende rektor Curt Rice i 2019, konkluderte med et økt behov for nye typer forskningsstøtte fra UB i årene som kommer. En samling av bibliotekene i P52 legger til rette også for en omorganisering som gjør det mulig å etablere en egen forskningsstøtteseksjon i UB.

I slutten av juni skal styringsgruppa i campusprogrammet diskutere bibliotekprosjektet igjen. KLP har satt en frist for sine økonomiske bidrag. Prosjektet er lønnsomt og har store kvalitative gevinster. Men det er en utfordring å finne plassering for de som må flytte ut av P52 for å gi plass til biblioteket.

De disponerer imidlertid mindre plass i P52 i dag enn det bibliotekene flytter fra i andre bygg. Dermed burde det være mulig å finne en løsning som kan åpne for samling av studentretta tjenester i P52.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

curt rice student sofie martesdatter granberg oslomet nina waaler meninger lars egeland debatt åse berg dybvik studiekvalitet universitetsbibliotek studentparlamentet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS