«OsloMet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet»

«Hvor er univer­si­tetet mitt, OsloMet?» spør journalist i studentavisen Universitas og journalistikkstudent ved OsloMet, Sofie Martesdatter Granberg, på kommentarplass.

Hun kritiserer OsloMet for å ikke leve opp til forventningene til et universitet, verken akademisk eller fysisk.

«Beskrivelsen av en institusjon ment for å skape en faglig og menneskelig dannelsesreise er nokså ugjenkjennelig for meg, og det å si at jeg går på universitetet i dagligtalen, føles fullstendig søkt», skriver hun blant annet, og fortsetter:

«Oslomet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet».

— Det jeg reagerer på er at jeg går ut herfra med et vitnemål med et universitetsstempel på. Det forteller verden at jeg har gått på et universitet, og har en universitetsutdanning. Den skal stille visse krav til meg, som utdanningen jeg får ikke nødvendigvis oppfyller, sier Granberg til Khrono.

Sette pensum i perspektiv

I 2018 ble Høgskolen i Oslo og Akershus til universitet og fikk navnet OsloMet - storbyuniversitetet. Når en institusjon kan kalle seg universitet følger det med en rekke forventninger, mener Granberg.

— Hva burde et universitet egentlig tilby?

— Jeg forventet at journalistutdanningen ville kreve en større akademisk tilnærming fra meg, og at jeg måtte sette det jeg skulle lære i et mer teoretisk og filosofisk perspektiv, sier Granberg til Khrono.

Studenten trekker også fram manglende kontakt og kunnskapsdeling mellom forskjellige studieretninger innenfor institusjonen som et punkt der OsloMet skårer dårlig, spesielt på journalistutdanningen.

— Jeg hadde også en forhåpning om at jeg ville ha en viss kontakt med andre studieretninger innenfor institusjonen. I alle fall de som kan tilby noe som ville vært relevant å koble sammen med det jeg lærer på min linje.

Akademisk utfordring

I kommentaren nevner også Granberg akademisk utfordring som et punkt der universitetet ikke når opp til forventningene. Hun begynte selv på journaliststudiet i 2019.

— Hva legger du i å bli akademisk utfordret, for eksempel på journaliststudiet?

— Jeg opplever at jeg får veldig god opplæring i det praktiske, regelverk rundt mitt eget yrke, hvordan det fungerer og hvordan vi skal forholde oss til verden som journalister. Vi har lært hva journalistens rolle er, men vi blir ikke spurt om å reflektere rundt det i det hele tatt.

Presseetikk, regler og de etiske reglene i Vær varsom-plakaten står på pensum, men studentene blir ikke oppfordret og invitert til å ha diskusjoner rundt temaene. Dette er noen av eksemplene Granberg trekker fram fra sitt eget studium.

Skal ha store forventninger

Nina Waaler er fungerende rektor ved OsloMet, og har tidligere uttalt til Khrono at hun kommer til å søke på rektorjobben som ble lyst ut i sommer. Waaler har også skrevet et svarinnlegg i Universitas.

— Hvilke forventninger mener dere selv at studentene skal ha til et universitet?

— Studentene skal ha store forventninger til at undervisningen er god og relevant for arbeidslivet de skal ut i, og til at det skal være både et godt læringsmiljø og sosialt miljø, skriver Waaler til Khrono.

— De skal ha forventninger til at undervisningen er forskningsbasert, og at det er muligheter for å være delaktig i forskningsprosjekter og få kjennskap til forskningsmetode. De skal også forvente at de skal kunne arbeide selvstendig, og at det tilrettelegges for kritisk refleksjon, diskusjoner og samarbeid i eget fagmiljø og på tvers av studier, fortsetter hun.

LES OGSÅ

Oslo-studentenes nye student­humanist: Gi deg selv litt «slækk» i starten

Oppfordrer til kritisk refleksjon

— Burde OsloMet bli bedre på å utfordre studentene akademisk?

— Vi har både før og etter vi ble universitet oppfordret våre studenter til kritisk refleksjon, å utfordre sannheter, engasjere seg, diskutere og arbeide på tvers av fag, skriver Waaler.

— Dette jobber vi hver dag med å tilrettelegge enda bedre for, ved for eksempel å knytte utdanningene enda tettere på forskningen, sikre tverrfaglig samarbeid i flere utdanninger, ta inn bærekraftperspektivet, og tydeligere trekke frem «dannelses»-delen i utdanning. Et eksempel er forskerlinjen vi har etablert som et tilbud til masterstudenter på Fakultet for helsevitenskap. Utviklingen av universitetet vårt skjer kontinuerlig.

På spørsmål om mer tverrfaglighet og kunnskapsdeling på tvers av studieretninger trekker Waaler blant annet fram de allerede eksisterende tverrfaglige prosjektene Makerspace og Interact. Hun sier også at universitetet jobber kontinuerlig med tverrfaglighet i utdanningene.

Ønsker et campus for studentene

På trykk i studentavisen kritiserer Granberg også at OsloMets arealer er lite tilrettelagt for at studentene skal oppholde seg der. Hun etterlyser en campus som er verdt for studentene å oppholde seg på, noe hun tror vil føre til et varmt og givende akademisk miljø.

— Burde OsloMet se til noen andre for inspirasjon til å utvikle en campus for studentene?

— Der syns jeg at Universitetet i Oslo gjør noe riktig. Når har ikke jeg studert på UiO selv, men jeg vet at vennene jeg har der søker til campus. De søker til campus for det sosiale og de søker til campus for å ha et faglig tilbud utenom undervisningen. De har en helt annet fysisk tilknytning til studiestedet sitt, og da sikkert et helt annet utbytte av å være der enn det jeg har her, sier Granberg.

— Det er masse plass rundt oss som kunne blitt til noe fint for oss. Det kunne blitt til noe som hadde vært naturlig for oss å bruke, men det er ikke lagt nok ressurser i det. Det virker som det skal se kult ut, men det gir meg ikke lyst til å være her.

Waaler: Legges allerede ned store ressurser

— Burde det legges ressurser i å gjøre campus til et mer levende og hyggelig areal for studentene?

— Vi legger ned store ressurser i dette, og er midt inne i et stort campusutviklingsprosjekt, med mål om å gjøre endringer til beste for hverdagen til både studenter og ansatte, skriver Nina Waaler.

— Mye er allerede gjort, blant annet har vi bygget om og etablert Studenthuset i Pilestredet 52 med store arealer til egenstudier, samarbeid og sosial omgang. Mye står også for tur, blant annet prosjektet med å lage et samlet universitetsbibliotek, som skal bli en arena for bibliotektjenester, fagfordypning, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer, skriver Waaler.

Føler ikke tilhørighet

— Føler du egentlig noen tilknytning til OsloMet utenom at du studerer her?

— Nei, det er akkurat det jeg ikke gjør, sier Granberg.

Hun har også spurt venner og bekjente som går på OsloMet om de føler at OsloMet er et «ordentlig» universitet. Her skal alle ha svart «pfft, nei».

— De har brukt ganske mye penger og ressurser på overgangen også. Det er kanskje noe av det som irriterer meg mest. Når ingenting av det gagner meg og mine medstudenter så føler jeg meg litt svikta.

Hun føler heller ikke det blir lagt vekt på eller at det blir oppfordret til å fortsette i det akademiske løpet på universitetet. Hun mener at studiet ikke føles som forberedende til mastergrad, og hun får ingen følelse av hvordan det vil være å forske på feltet.

— Hadde jeg skulle tatt en doktorgrad, ville jeg sett til andre steder for det, avslutter Granberg.

OsloMet vil involvere studentene

— Hvordan skal man få studentene til å føle større tilhørighet til universitetet?

— Det er svært viktig for oss å involvere studentene i utviklingen av universitetet, og dette er noe vi gjør på flere måter, sier fungerende rektor Nina Waaler.