Regningen i Antarktis kan øke med én milliard

Forskning i Antarktis er aldri billig. Når forskningsstasjoner skal fornyes, må det også graves dypt i statlige budsjetter. Det viser kostnadskalkylene som Statsbygg har lagt til grunn for en modernisering av forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.

Tallene er gjennomgått av de to selskapene Oslo Economics og Atkins for å sikre at mest mulig reelle kostnader skal ligge til grunn for en beslutning.

350.000 for kvadratet

Selskapene konkluderer med at et nybygg på 6500 kvadratmeter til 2,3 milliarder kroner vil være mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gir en kvadratmeterpris på drøye 350.000 kroner. I et slikt bygg kan det være 65 brukere samtidig, mot 50 i dagens forskningsstasjon.

Men erfaringene fra statlige byggeprosjekter de 10—15 siste årene viser at kostnadene eser ut i perioden fra en slik kvalitetssikring av tallene blir gjort til endelig beslutning om bygging blir gjort.

— Forskning på slike prosjekter viser at fra den første kvalitetssikringen KS1 til neste kvalitetssikring KS2 og senere beslutning, så øker kostnadene i gjennomsnitt med 40 prosent, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU.

Han jobber ved Institutt for bygg- og miljøteknikk og er en av fagfolkene i forskningsprogrammet Concept som studerer slike statlige byggeprosjekter. Kostnadsveksten er i faste kroner, uavhengig av prisjusteringer.

les også

Politikk-topper til Antarktis for å velge milliard­prosjekt

3,2 milliarder

Dersom det anbefalte utbyggingsalternativet for Troll forskningsstasjon i Antarktis får en 40 prosent kostnadsvekst slik erfaringene viser, vil prisen ende mer enn 900 millioner kroner over estimatet som er presentert fra Statsbyggs konseptvalgsutredning.

Da blir prisen 3,2 milliarder kroner for 6500 kvadratmeter. En kvadratmeterpris nærmere en halv million kroner.

— Det er tatt en del grep i Statsbygg og i de ansvarlige departementene de siste årene for å unngå at kostnadene i planleggingsfasen øker på denne måten, så det er godt mulig at kostnadsutviklingen i dette prosjektet vil være en annen, men tradisjonelt har kostnadene hatt en tendens til å øke i forprosjektfasen i de fleste prosjekter, sier Morten Welde.

Ettergivende i Statsbygg

— Hvorfor øker kostnadene når prosjektene kun er på tegnebrettet?

— En av årsakene handler om at prosjektene blir kostnadsberegnet slik de er, mens virkeligheten viser at de endres også i planleggingsfasen. Det kan komme ulike nye krav, politiske føringer eller endringer som bestilles av brukerne. Her har nok både Statsbygg og andre ha vært for ettergivende i forhold til brukernes ønsker. Dette er kostnader som er ukjente når de første estimatene blir gjort, sier Morten Welde.

les også

Advarer mot ensidig Kina-forskning: — Vi må forstå Russland

— Så etter at prosjektene er vedtatt, er ikke overskridelsene like store?

— Nei, det skjer i mindre grad enn kostnadsvekst i planleggingsfasen, sier Welde.

For generelt

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa-Aschim i Statsbygg mener erfaringstallene som Welde viser til, blir for generaliserende.

— Iallfall vil jeg si det med tanke på Statsbyggs portefølje. Det er også slik at prosjekter kan få kostnadskutt i fasen mellom den første og andre kvalitetssikringen, sier Njaa-Aschim.

— Men det er vel likevel slik at mange prosjekter øker i omfang/kostnad i denne fasen?

— Det er klart at prosjekter endrer seg gjennom planleggingsfasen, det gjelder også etter den første kvalitetssikringen. Dette er gjerne endringer som øker kvaliteten på bygg eller på annen måte forbedrer prosjektene eller er viktig for brukerne på andre måter, sier Hege Njaa-Aschim.

les også

Isfront om Arktis, men vil holde Russland-kontakt varm

Usikkert

Det minste nybygget som blir anbefalt av selskapene som har kvalitetssikret tallene, har en estimert kvadratmeterpris på 350.000 kroner, regnet ut fra den mest sannsynlige prisen. Den såkalte p85-rammen vil gi en kvadratmeterpris på 492.000 kroner for det anbefalte bygget.

På spørsmål om hva Statsbygg tenker om kvadratmeterprisen, skriver kommunikasjonsdirektør Hege Njaa-Aschim i Statsbygg at det er «først når vi har prosjektert at både risiko og reelle kostnader fastsettes». Hun viser til skriftlige vurderinger som Statsbygg har gjort. Der ser de på alternativene som innebærer nybygg i to ulike størrelser med mest sannsynlige kostnader på henholdsvis 2,9 og 2,3 milliarder kroner.

— Hva er risikoen for at et slikt prosjekt kan bli betydelig mer kostbart enn skissert, sett fra Statsbyggs side?

— Risikoen/kjent risiko knyttet til beliggenhet beregnes inn i endelig kostnad, skrive Njaa-Aschim i e-posten.

Ikke ekstravaganse

Det er Norsk Polarinstitutt som drifter forskningsstasjonen og har varslet om behovet for oppgradering. Direktør Ole Arve Misund har uttalt til Khrono at konseptene som er foreslått ikke innebærer noen ekstravaganse.

Valg av konsept skal gjøres etter at en hel rekke toppolitikere og byråkrater har vært på befaring på forskningsstasjonen kommende uke.

— Men konseptene blir kostbare. Dette er nesten så langt vekk vi kan komme. Materialer og utstyr skal fraktes med skip til iskanten, heises på land og deretter slepes 25 mil opp i 1200 meters høyde der forskningsstasjonen settes opp på fast fjell, forklarer Ole Arve Misund.

Han er med i en stor delegasjon av toppolitikere, byråkrater og forskningssjefer som er på befaring i Antarktis og på Troll-stasjonen denne uken. Det er klima- og miljøminister Espen Barth Eide som leder befaringsekspedisjonen. Polarinstituttet er et direktoratet underlagt hans departement.

les også

Reagerer på at fisk og ikke klimaforskning får unntak fra Russland-sanksjoner

Territoriekrav

I argumentasjonen for å oppgradere forskningsstasjonen, nevner Statsbygg flere samfunnshensyn.

«Forskningen ved Troll bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling som er sentral for å løse globale utfordringer knyttet til klima- og miljø », heter det i utredningen.

Norske territorialinteresser er også trukket frem.

«Tilstedeværelse på Antarktis er en følge av Norges territorielle krav og Norges rolle som opprinnelig og konsultativ part i Antarktistraktaten. Norge har sterke interesser i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten, som skal sikre en fredelig utvikling av kontinentet. Internasjonalt forskningssamarbeid er grunnpilaren i dette samarbeidet», skriver Statsbygg videre.

Det tredje momentet er «tilgangen til nær- og sanntidsdata som brukes til forskning, værmelding, miljøovervåkning, skipsovervåkning, søk og redning, navigasjon, forsvarsvirksomhet og observasjon av romvær».

Viktig for værmelderne

I utredningen står det også at Norge gjennom en samarbeidsavtale med EU har forpliktet seg til å drifte en referansestasjon for EUs satellittnavigasjonssystem i Antarktis, Galileo.

I tillegg har KSAT i Tromsø (Kongsberggruppen red.anm.) avtaleforpliktelser med EU, amerikanske myndigheter og kommersielle aktører.

— For oss er Troll-stasjonen viktig med tanke på værobservasjonene som gjøres derifra. Det er slik at i verden har vi langt færre observasjoner av vær fra bakken enn i nord. Derfor er hvert sted svært viktig, sier direktør Roar Skålin ved Meteorologisk institutt.

— Hva benyttes observasjonene til?

— Når vi lager globale analyser av værsituasjonen mater vi alle data inn i en global modell. I tillegg er seriene vi får ut fra værstasjonene ved Troll viktige med tanke på å studere klimautviklingen, sier Roar Skålin.