Debatt karl øyvind jordell

Vedtaket om fusk ved UiA må kunne oppheves

Det strider mot en grunnide i all utdanning: Eksamen skal handle om det som har vært dekket i pensum og undervisning.

Det strider mot alminnelig rettsoppfatning at systemet er rigget slik at det ikke er vits i å anke, skriver professor emeritus, Karl Øyvind Jordell.
Det strider mot alminnelig rettsoppfatning at systemet er rigget slik at det ikke er vits i å anke, skriver professor emeritus, Karl Øyvind Jordell.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utvidet eksamen. Saken har sitt utspring i en eksamen var som var planlagt som en ordinær såkalt skoleeksamen, hvor man ikke har tilgang til hjelpemidler. Som følge av pandemien ble den på kort varsel omgjort til hjemmeeksamen, ifølge studenten (på Dagsnytt 18) på fem timer. Ved en slik eksamen har man anledning til å bruke hjelpemidler.

Et helt sentralt moment er at eksamen dermed ble omgjort fra å være en prøve bare i faget, til også å bli en prøve i regler for bruk av sitater og kilder.

Manglende opplæring. Det er meget tvilsomt om studenten hadde fått grundig opplæring i dette siste. Det er først helt på slutten av sykepleiestudiet man skal skrive en såkalt bachelor-oppgave. Der er det et mål at studenten «har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsprosesser og forskningsmetode og kjenner til forskningsetiske prinsipper». Men dette blir nok ikke dekket grundig de to første årene.

Linker er ikke nok. Det er ikke tilstrekkelig at Universitetet i Agder (UiA) har vist til informasjon på nettet og oppgitt linker. Når det dreier seg om kunnskaper som er så sentrale at studenten må beherske dem for ikke å risikere å bli utestengt i ett helt år, har studenten krav på grundig undervisning og trening, forut for eksamen. Høyere utdanning kan ikke reduseres til at institusjonen begrenser seg til å sende ut linker til nettet på fagområder som oppfattes som helt sentrale.

For lite tid. Det kunne kanskje hjulpet litt om man hadde utvidet den tiden som studenten hadde til eksamen. Men det gjorde man ikke. Det er urimelig å forvente at studenten skulle ha tid til å sette seg grundig inn alle regler for sitering og referanser innen de fem timene som sto til disposisjon – da måtte hun konsentrere seg om faget.

Formell feil. Når man slik utvider eksamen til også å omfatte temaer som ikke er dekket i undervisningen, kan vi stå overfor en formell feil ved eksamensavviklingen. Det er en underliggende og uskrevet regel at eksamen skal ligge innenfor pensum. I denne saken kommer det relevante pensum imidlertid først i neste studieår.

Uforsiktig klagenemd. I denne situasjonen burde klagenemda utvist den største forsiktighet ved behandling av uregelmessigheter i den del av eksamen som ikke har vært dekket i undervisningen, nemlig bruk av referanser og sitater.

Selvplagiat er sterkt omstridt. Et hovedpunkt i anklagen mot studenten er plagiat, men ikke vanlig plagiat – hun har inkludert et avsnitt som hun hadde brukt i en tidligere besvarelse, uten å oppgi sin egen besvarelse som kilde. Her måtte klagenemnda ved UiA være klar over at det i den felles klagenemnda, som dekker hele landet, er sterkt omstridt om såkalt selvplagiering er plagiering. I en situasjon som den foreliggende, der regler for referering ikke hadde blitt gjennomgått grundig, burde man latt tvilen komme tiltalte til gode. Dertil kommer at det for vanlige folk ikke oppfattes som noe galt å bruke egen tekst på nytt, uten å oppgi at den er blitt brukt før.

4 prosent, ikke en hel besvarelse. Bekymringen om selvplagiering er nok opprinnelig rettet mot forsøk på å benytte en og samme besvarelse flere ganger. Det må universitetene selvfølgelig ha mekanismer for å forhindre. Men her dreiet det seg om gjenbruk av under 4 %. Dette skulle tilsi en svært mild reaksjon.

Den strengeste frøkenen. Uheldigvis har UiA bestemmelser som sier at selvplagiering er fusk. Andre universiteter sier det kan være fusk. Det kan virke som UiA ønsker å fremtre som den flinkeste gutten i klassen, eller, mer sakssvarende, den strengeste frøkenen på skolen.

Oppgitt kilde, men ikke markert sitat. De to øvrige punktene i saken mot studenten dreier seg om at hun har gjengitt andre forfatters tekst uten å markere dem som sitat, eller på annen måte gjøre det klart at det ikke er hennes egne formuleringer. I ett av tilfellene har hun oppgitt kilden, men ikke satt inn sitat-tegn i teksten. For å si det sånn: Hvis man først skal stjele formuleringer, er det ikke så lurt å oppgi hvor man ha stjålet fra. En rimelig tolkning tilsier dermed at dette en glipp.

Uklart om 7 promille fusk. Det er uklart om hun har oppgitt kilde på et annet punkt. I Agderposten, som først omtalte denne saken, og som baserer seg på UiAs klagenemnd, heter det: «Hun skal også ha for mange like ord til en kronikk som hun har oppgitt som kilde.» I pressemelding fra UiA heter det imidlertid: «Bevarelsen inneholder også en kortere tekstblokk (35 ord) med direkte sitat fra en artikkel som ikke var oppgitt som kilde.» Hvis de tall som er oppgitt i saken er korrekte, utgjør dette sju promille av teksten. Så dette er bokstavelig talt ikke noen stor sak … .

Ny eksamen? Hvis man vurderer saken som formell feil ved eksamensavviklingen, er det UiA som har begått feilen. Det to måter å rette opp slike feil på: At man likevel sensurerer, eller at man avholder ny eksamen. Begge deler skulle være mulig her.

Oppheve vedtaket om fusk? Forvaltningsloven har en overordnet formulering om saksbehandling (§ 17): «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Dersom saksforelegget til klagenemnda viser at man ikke har tatt behørig hensyn til relevante momenter, i særdeleshet det jeg har anført ovenfor, at man har utvidet eksamen til å omfatte noe som man oppfatter som avgjørende viktig, men ikke har undervist grundig, kan vedtaket om fusk være ugyldig, fordi det foreligger en saksbehandlingsfeil – saken var ikke godt nok opplyst. Da kan klagenemda oppheve sitt vedtak, uten at studenten har påklaget det.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Overordnet organ kan også oppheve. Men også det som i loven kalles ‘annet overordnet organ’ kan oppheve det. Det kan her være universitetssyret, rektor eller direktør. Disse kan ikke utøve nytt skjønn i selve spørsmålet om fusk; det ligger til den felles nasjonale klagenemda. Men de kan anse saksbehandlingsfeil, f eks at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at studenten ikke har fått undervisning og trening i referering og sitatbruk, som så alvorlig at man opphever vedtaket.

Ingen vits i å anke. Men det lyt skje fort, som Prøysen sier, slik at studenten kan starte på sitt tredje studieår om noen få uker. Som det har fremkommet i andre artikler, er det ikke vits i at studenten anker, siden en anke ikke vil bli behandlet før langt ut på høsten.

Oppsummerende: 3 brudd på alminnelig rettsoppfatning. Det var dette siste jeg opprinnelig anså som den største svakheten ved saken. Det strider mot alminnelig rettsoppfatning at systemet er rigget slik at det ikke er vits i å anke. Jeg reagerte også på at det å bruke noen få ord fra en annen besvarelse som studenten selv hadde skrevet, ble ansett som plagiat og dermed fusk – det strider også mot alminnelig rettsoppfatning. Manglende kildehenvisninger kan selvfølgelig oppfattes som fusk, men det er uklart om det finnes klare eksempler på slikt, og i verste fall kan det dreie seg om sju promille av teksten. Å legge avgjørende vekt på så lite strider vel også mot alminnelig rettsoppfatning.

Mitt hovedpoeng er at man har utvidet eksamen til å omhandle noe som det neppe undervises grundig i før i slutten av studiet. Det strider mot en grunnide i all utdanning: Eksamen skal handle om det som har vært dekket i pensum og undervisning. Linker og nettsider er ikke tilstrekkelig, og i hvert fall ikke hvis feil medfører ikke bare lavere karakter, men utestengning i et helt år.

Powered by Labrador CMS