Debatt ● Akademiet for yngre forskere

Varsellampene lyser etter NTNU-saken

Både universitetene, høgskolene og næringslivet må gå igjennom hvordan kontakten mellom forskning og næringsinteresser skal være.

Et premiss for at samarbeidsavtaler mellom næringslivet og akademia skal fungere er en grunnleggende forståelse for hva forskning er og hvordan et universitet fungerer. Vårt inntrykk er at flere næringslivsaktører viser manglende forståelse for dette, skriver kronikkforfatterne.
Feroz Mehmood Shah
Leder Feroz Mehmood Shah
Nora Elise Hesby Mathé
Nestleder Nora Elise Hesby Mathé
Bjørn Kristian Danbolt
Generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Saken på NTNU som resulterte i at Anne Borg gikk av som rektor, har tent to varsellamper som både UH-sektoren og næringslivet må ta tak i: Det første er hvordan UH-aktører og næringsinteresser forholder seg til hverandre. Den andre er hvor gode vilkårene er for den akademiske ytringsfriheten i et landskap med tettere kontakt mellom forskning og næringsliv.

NTNU-saken avdekket en direkte kommunikasjon mellom næringslivsinteresser og akademiledelse som er uhørt. Dette bør få varsellampene til å lyse blant landets universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, men også hos NHO og andre næringslivsaktører. Vi oppfordrer rektorer og øvrige universitetsledere til å gjennomgå om man har gode nok rutiner dersom man skulle oppleve et tilsvarende press fra næringslivsaktører som det skjedde med Anne Borg.

Vi oppfordrer også NHO, Norsk Industri og andre næringslivsaktører til å gjennomgå sine egne kommunikasjonsrutiner med forskningssektoren. Som blant annet Eva Grinde påpekte i sin kommentar 14. desember:

«NHO bør vurdere om det er greit at lederne deres ikke forstår forskjellen på en privat bedrift og et universitet, og ikke går av veien for å ta i bruk ufine metoder»

I dag er det tette bånd mellom universiteter, høgskoler, institutter og næringslivet. Eksempel på dette er blant annet Akademiaavtalen mellom Equinor og UiO, UiB, UiS og NTNU. En annen avtale er samarbeidsavtalen mellom NHO og NTNU. Det er også et sterkere politisk ønske om at næringslivet skal bidra med ytterligere finansiering. Regjeringens mål er at næringslivets investering i forskning og utvikling skal økes til to prosent av BNP innen 2030.

Vi har forståelse for at det inngås slike avtaler, og næringslivet har mange viktige bidrag til universiteter- og høgskoler. Likevel kan det skape grobunn for flere forskningsetiske konflikter.

Et premiss for at slike avtaler skal fungere er en grunnleggende forståelse for hva forskning er og hvordan et universitet fungerer. Vårt inntrykk er at flere næringslivsaktører viser manglende forståelse for dette, noe NTNU-saken er et eksempel på. I avtalen mellom NTNU og NHO står det for eksempel at man skal «ha felles budskap i politiske saker». Dette gir bindinger som kan gå på tvers av den akademiske ytringsfriheten siden det snevrer inn handlingsrommet til NHO og spesielt NTNU.

En av de forskningsetiske komplikasjonene som NTNU-saken avdekket var at det fortsatt er et betydelig press på den akademiske ytringsfriheten. I et anonymt leserinnlegg i Universitetsavisa publisert i kjølvannet av NTNU-saken, ga flere forskere uttrykk for at de vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet. At leserinnlegget er anonymt, understreker dette poenget.

Begrensninger på den akademiske ytringsfriheten er spesielt alvorlig for yngre forskere som er tidlig i karrieren og ofte i midlertidige stillinger. Slike begrensninger har konsekvenser. Manglende støtte, press eller andre begrensninger har en nedkjølende effekt på viljen til å ytre seg, spesielt om kontroversielle tema. I tillegg kan forskere vegre seg for å ytre seg i frykt for å risikere jobbmuligheter, midler eller støtte på arbeidsplassen. En konsekvens av dette er at samfunnet går glipp av verdifull kunnskap og viktige stemmer hvis ikke yngre forskere opplever at de kan utøve akademisk ytringsfrihet. I sum svekker dette både vår evne til å holde på de kloke hodene, samt også kunnskapens troverdighet og verdi.

Som en lærdom fra NTNU-saken oppfordrer vi til at både i universiteter, høgskoler og næringslivet tar en prinsipiell og grundig gjennomgang hvor det reflekteres over både retningslinjer og premissene som ligger til grunn for samarbeidet mellom disse to sektorene. I tillegg bør man gjennomgå om dagens samarbeidsavtaler ivaretar den akademiske ytringsfriheten på en god nok måte.

Hvis ikke er vi redd for at det fremover kan bli flere saker som den vi nettopp opplevde på NTNU.

nho meninger ntnu feroz mehmood shah debatt bjørn kristian danbolt anne borg akademisk ytringsfrihet akademiet for yngre forskere nora elise hesby mathé
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS