Debatt ● Akademiet for yngre forskere
Varsellampene lyser etter NTNU-saken
Både universitetene, høgskolene og næringslivet må gå igjennom hvordan kontakten mellom forskning og næringsinteresser skal være.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Saken på NTNU som resulterte i at Anne Borg gikk av som rektor, har tent to varsellamper som både UH-sektoren og næringslivet må ta tak i: Det første er hvordan UH-aktører og næringsinteresser forholder seg til hverandre. Den andre er hvor gode vilkårene er for den akademiske ytringsfriheten i et landskap med tettere kontakt mellom forskning og næringsliv.
NTNU-saken avdekket en direkte kommunikasjon mellom næringslivsinteresser og akademiledelse som er uhørt. Dette bør få varsellampene til å lyse blant landets universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, men også hos NHO og andre næringslivsaktører. Vi oppfordrer rektorer og øvrige universitetsledere til å gjennomgå om man har gode nok rutiner dersom man skulle oppleve et tilsvarende press fra næringslivsaktører som det skjedde med Anne Borg.
Vi oppfordrer også NHO, Norsk Industri og andre næringslivsaktører til å gjennomgå sine egne kommunikasjonsrutiner med forskningssektoren. Som blant annet Eva Grinde påpekte i sin kommentar 14. desember:
«NHO bør vurdere om det er greit at lederne deres ikke forstår forskjellen på en privat bedrift og et universitet, og ikke går av veien for å ta i bruk ufine metoder»
I dag er det tette bånd mellom universiteter, høgskoler, institutter og næringslivet. Eksempel på dette er blant annet Akademiaavtalen mellom Equinor og UiO, UiB, UiS og NTNU. En annen avtale er samarbeidsavtalen mellom NHO og NTNU. Det er også et sterkere politisk ønske om at næringslivet skal bidra med ytterligere finansiering. Regjeringens mål er at næringslivets investering i forskning og utvikling skal økes til to prosent av BNP innen 2030.
Vi har forståelse for at det inngås slike avtaler, og næringslivet har mange viktige bidrag til universiteter- og høgskoler. Likevel kan det skape grobunn for flere forskningsetiske konflikter.
Et premiss for at slike avtaler skal fungere er en grunnleggende forståelse for hva forskning er og hvordan et universitet fungerer. Vårt inntrykk er at flere næringslivsaktører viser manglende forståelse for dette, noe NTNU-saken er et eksempel på. I avtalen mellom NTNU og NHO står det for eksempel at man skal «ha felles budskap i politiske saker». Dette gir bindinger som kan gå på tvers av den akademiske ytringsfriheten siden det snevrer inn handlingsrommet til NHO og spesielt NTNU.
En av de forskningsetiske komplikasjonene som NTNU-saken
avdekket var at det fortsatt er et betydelig press på den akademiske
ytringsfriheten. I et anonymt
leserinnlegg i Universitetsavisa publisert i kjølvannet av NTNU-saken, ga flere
forskere uttrykk for at de vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet. At
leserinnlegget er anonymt, understreker dette poenget.
Begrensninger på den akademiske ytringsfriheten er spesielt alvorlig for yngre forskere som er tidlig i karrieren og ofte i midlertidige stillinger. Slike begrensninger har konsekvenser. Manglende støtte, press eller andre begrensninger har en nedkjølende effekt på viljen til å ytre seg, spesielt om kontroversielle tema. I tillegg kan forskere vegre seg for å ytre seg i frykt for å risikere jobbmuligheter, midler eller støtte på arbeidsplassen. En konsekvens av dette er at samfunnet går glipp av verdifull kunnskap og viktige stemmer hvis ikke yngre forskere opplever at de kan utøve akademisk ytringsfrihet. I sum svekker dette både vår evne til å holde på de kloke hodene, samt også kunnskapens troverdighet og verdi.
Som en lærdom fra NTNU-saken oppfordrer vi til at både i universiteter, høgskoler og næringslivet tar en prinsipiell og grundig gjennomgang hvor det reflekteres over både retningslinjer og premissene som ligger til grunn for samarbeidet mellom disse to sektorene. I tillegg bør man gjennomgå om dagens samarbeidsavtaler ivaretar den akademiske ytringsfriheten på en god nok måte.
Hvis ikke er vi redd for at det fremover kan bli flere saker som den vi nettopp opplevde på NTNU.
