LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
opptak
Utvalg vurderer å fjerne alderspoeng. Forsker advarer
Alderspoeng ved opptak til høyere utdanning kan stå for fall. — Vi må stille oss spørsmålet om vi virkelig skal endre hele systemet fordi det ikke fungerer optimalt for noen få prestisjeutdanninger, sier Nifu-forsker.
Publisert
Oppdatert
Tirsdag 20. september inviterer Khrono og Universitetet i Bergen til debatt om reglene rundt opptaket til høgere utdanning. I forbindelse med det, setter vi søkelyset på problemstillinger rundt karakterkrav, tilleggspoeng og karakterforbedring.
Opptaksutvalget ledet av Marianne Aasen vil foreslå endringer i opptaksreglene for å få unge raskere over i høyere utdanning og ut i arbeidslivet.
En mulig endring er å fjerne alderspoeng, eller «ventepoeng» som de også kalles.
Marianne Aasen har tidligere uttalt til Khrono at systemet med alders- og tilleggspoeng har uheldige sider og at dette er en sentral utfordring for utvalget.
Ifølge innspillene til utvalget mener de fleste mener at alderspoeng bør tas bort eller reduseres, mens holdningen er noe mer delt når det gjelder tilleggspoengene.
— Da tenker vi at det er et problem som vi ønsker å finne en løsning på, sa Aasen.
Røper lite
I dag holder utvalgslederen kortene tett til brystet og vil ikke røpe om utvalget har bestemt seg for å foreslå å fjerne eller redusere alderspoeng eller gjøre andre endringer. Utvalget skal levere sine forslag i en offentlig utredning (NOU) til regjeringen senest 1. desember.
— Vi er ennå ikke ferdige med arbeidet og skal presentere et helhetlig forslag innen fristen, sier hun.
Aasen understreker at det er mye som henger sammen i opptakssystemet, og at endringer ett sted vil få konsekvenser andre steder.
Hun er derimot klar på at det definitivt er noen svakheter ved dagens opptak til høyere utdanning, selv om det fungerer bra for mange utdanninger.
— For mange av utdanningene fungerer dagens system helt utmerket, og vi ser at mange, denne gang rekordhøyt over 60 prosent av søkerne, kommer inn på førstevalget sitt, sa hun til Khrono etter årets opptak.
I dagens opptakssystem kan søkere få to alderspoeng per år fra året de fyller 20, maksimum åtte poeng. De kan dessuten få tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole eller høyere utdanning. På noen studier kan man også få kjønnspoeng.
50 prosent av plassene forbeholdt søkere som er 21 år eller yngre og som har et førstegangsvitnemål fra videregående opplæring. I denne kvoten kan man få tilleggspoeng for realfag og fremmedspråk.
Advarer mot utilsiktede konsekvenser
Forsker ved Nifu, Elisabeth Hovdhaugen, sier at det er både fordeler og ulemper ved dagens ordning, der søkere kan få to alderspoeng per år fra året de fyller 20 år, maks åtte poeng.
Hun påpeker at et alderspoeng tilsvarer å ta opp tre fag og få opp karakteren ett hakk.
— Hvis du venter et år, kan det spare deg for å ta opp seks fag og gå opp en karakter i hvert. Det er ikke sikkert det er så samfunnsmessig lurt å ta bort alderspoengene fordi en konsekvens kan være at de unge bruker enda mye mer tid og penger enn i dag på å ta opp fag, sier hun.
Hovdhaugen anbefaler opptaksutvalget å gjøre simuleringer, for å få fram utilsiktede konsekvenser av endringene som vurderes.
Hun viser til medisinstudiet, der en tidligere undersøkelse fra Nifu viste at nesten alle som kom inn på ordinær kvote hadde nesten full pott med alderspoeng.
— Hvis du ikke kommer inn før du er 21 år, betyr det at du må vente, oftest til du har samlet maks antall alderspoeng. Dette blir et «waiting game» som kan være uheldig, påpeker hun.
Hovdhaugen sier at alderspoengene må vurderes opp mot alt annet man kan få poeng for.
— Jeg sier ikke at de nødvendigvis må beholdes som i dag, og det kan være at maksgrensen kan settes noe lavere enn åtte poeng, sier hun.
Må ikke skje over natten
Nifu-forskeren understreker at eventuelle endringer i opptakssystemet ikke må innføres over natten, men helst flere år fram i tid. Hun viser til en endring som skjedde under pandemien, ved at videregående elever ikke hadde eksamen, noe som førte til at de yngste årskullene fikk en fordel i konkurransen med eldre søkere.
— Det er ikke en situasjon vi ønsker, at en slik endring gir utilsiktede negative konsekvenser for noen grupper. Endringer i opptakssystemet vil alltid ramme noen og bør varsles lang tid i forkant, slik at elevene kan forberede seg, sier hun.
Hovdhaugen viser til at dagens norske opptakssystem er stabilt og kostnadseffektivt, og i liten grad basert på individuelle og skjønnsmessige vurderinger. Videre at det er relativt enkelt og lett å forstå.
— Vi må stille oss spørsmålet om vi virkelig skal endre hele systemet fordi det ikke fungerer optimalt for noen få prestisjeutdanninger, slik som medisinstudiet og profesjonsstudiet i psykologi. Det kan være andre utdanninger der alderspoeng og den modenheten og erfaringen søkerne kan ha skaffet seg vil være veldig viktig, for eksempel i lærer- og sykepleierutdanning, sier hun.
Fylkene ser uheldige sider
Fylkeskommunene som har uttalt seg mener at flere unge bør få raskere tilgang til høyere utdanning. Viken fylkeskommune påpeker at høy alder i seg selv ikke gjør at man blir bedre kvalifisert.
«Ved å fjerne alderspoeng vil man komme raskere i gang med studier, og det blir mindre aktuelt å bruke lang tid på å forbedre karakter», heter det.
Trøndelag fylkeskommune ser også uheldige sider ved alderspoengene og mener ungdom bør få raskere tilgang til høyere utdanning.
«Dette vil redusere antall år med å vente på alderspoeng, og det vil redusere ressursbruken på privat opplæring og privatisteksamen», heter det.
Likevel påpeker Trøndelag fylke at det er noen utdanninger der personlig modenhet og tidligere yrkesutøvelse kan være av særlig betydning, for eksempel medisinstudiet og profesjonsstudiet i psykologi.
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener på sin side at alderspoengene bør beholdes og har blant annet argumentert med at de bidrar til mangfold og at studenter som ikke kommer rett fra videregående skole også skal få muligheten til å ta høyere utdanning.
Andre endringer som vurderes:
- En mulig endring er om opptak til populære studier med høye poenggrenser kan skje på andre måter enn i dag, for eksempel ved loddtrekning eller opptaksprøver.
- En annen endring kan være å begrense muligheten til å forbedre karakterer som privatist.
Det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget peker på det uheldige i at søkere til noen populære studier, og som ikke kommer inn på førstegangsvitnemål, både må forbedre karakterer fra videregående og i tillegg vente til de har oppnådd nok alderspoeng før de har mulighet til å komme inn.
«Dette fører både til kunstig høye poenggrenser, og en fare for sosial skjevrekruttering til populære studier, fordi det koster penger å forbedre karakterer» skriver utvalget.
Utvalget skriver videre at den ubegrensede muligheten til å forbedre karakterer er unik i nordisk sammenheng, og den er kostbar både for samfunnet og individet fordi det tar lengre tid før unge kommer ut i arbeidslivet.
Følg debatten om opptak til høgere utdanning tirsdag klokka 1900:
58 innspill
Utvalget har fått inn 58 innspill fra universiteter og høgskoler, fagskoler, organisasjoner og offentlige instanser. De uttaler seg om mye annet enn alderspoengene, blant annet sier mange at loddtrekning som opptaksmetode på populære studier vil oppfattes som en urettferdig og uforutsigbar ordning.
— Vi observerer dette, og tar det med oss videre i arbeidet med opptaksmodellen, sa Marianne Aasen til Khrono tidligere i sommer.
Ikke alle er likevel negative til loddtrekning, for UiT Norges arktiske universitet mener at utvalget bør vurdere grundig om dette kan brukes som utvelgelsesprinsipp for søkere som tilfredsstiller poengkrav over et visst fastsatt nivå.
Prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås, sier at hun forstår at loddtrekning møter negative reaksjoner, men hun understreker at dette i så fall bare vil gjelde studenter som konkurrerer helt i topp på noen få studier med høyt poengsnitt.
Kommunens organisasjon, KS, ønsker å få ned det store volumet av forbedringsprivatister, altså de som har bestått eksamen men vil forbedre karakterene, og sier at det er en utfordring for systemet.
«Det fører til at vi får svært små marginer og hard konkurranse for å komme inn på mange studier, med blant annet ensretting av studentbakgrunn som resultatet. Både samfunnet og ungdommen vil også ha mye å tjene på å bruke mindre tid på å forbedre allerede gode vitnemål» , heter det i innspillet fra KS.
Endringslogg: Saken blei oppdatert morgenen 19. september med informasjon om debattmøtet i Bergen 20. september.