Vurderer loddtrekning ved opptak

Et regjeringsoppnevnt utvalg utreder nye modeller for opptak til høyere utdanning og har bedt om innspill fra universiteter, høgskoler og andre aktører.

I alt 56 innspill har kommet inn til utvalget, som ifølge mandatet skal komme med «anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi kan lage et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk, som ivaretar søkernes rettssikkerhet og som kan tilpasses fremtidens høyere utdanning og den teknologiske utviklingen.»

Et av spørsmålene som utvalget har bedt om innspill på er om opptak til populære studier kan skje på andre måter enn i dag, for eksempel loddtrekning eller opptaksprøver. Dette i stedet for å skille på desimaler på allerede høye poenggrenser, heter det.

Mange vender tommelen ned

Mange universiteter og høgskoler har uttalt seg om loddtrekning som opptaksmetode på populære studier. De fleste vender tommelen ned fordi de mener loddtrekning vil oppfattes som en urettferdig og uforutsigbar ordning.

Utvalgsleder Marianne Aasen konstaterer at de fleste er skeptiske til loddtrekning som seleksjonsmetode.

— Vi observerer dette, og tar det med oss videre i arbeidet med opptaksmodellen, sier hun.

Utvalget skal legge fram forslag til opptaksmodell 1. desember.

Aasen legger til at loddtrekning ikke er et helt ukjent fenomen som seleksjon ved opptak til høyere utdanning, og viser til at det praktiseres i Nederland for søkere som ligger over en bestemt poenggrense.

— Dessuten er det ikke ukjent ved uttrekk til eksamen i videregående skole, og utgjør dermed en del av grunnlaget for opptak til høyere utdanning, påpeker hun.

Mener det blir for tilfeldig

Rektor Anne Borg sier i innspillet fra NTNU at loddtrekning for å skille søkere over enn viss poengsum kunne vært en effektiv og lite ressurskrevende ordning, men anbefaler det likevel ikke.

Grunnen er at «dette nok vil oppleves som tilfeldig og uforutsigbart for søkerne, og kan bidra til å svekke den høye legitimiteten til det eksisterende opptakssystemet.»

Heller ikke Universitetet i Bergen er positiv til loddtrekning og mener det er vanskelig å se at søkerne vil oppleve dette som mer rettferdig enn rangering på karakterer. Det samme sier blant andre Nord universitet og Universitetet i Agder (UiA).

UiA skriver at opptak til studier som blant annet profesjonsstudiet i psykologi bør løses ved at man har en høy poenggrense, for eksempel 58 poeng. og deretter velges søkere som skal få tilbud på grunnlag av intervju eller opptaksprøve, ikke loddtrekning.

UiT: Loddtrekning bør vurderes

UiT Norges arktiske universitet, derimot, synes at utvalget bør vurdere grundig om loddtrekning kan brukes som utvelgelsesprinsipp for søkere som tilfredsstiller poengkrav over et visst fastsatt nivå.

Prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås, sier at hun forstår at loddtrekning møter negative reaksjoner, men hun understreker at dette i så fall bare vil gjelde studenter som konkurrerer helt i topp på noen få studier med høyt poengsnitt.

— Vi mener at det ikke er en god samfunnsøkonomisk løsning å konkurrere på desimaler for å komme inn på disse studiene, og det opplever vi at det er ganske stor enighet om. Vi foreslår derfor å se på alternativer som loddtrekning over en viss poengsum, opptaksprøver og kvoter for for bestemte grupper - eller en kombinasjon. Og gjerne piloter der de forskjellige metodene prøves ut, slik at vi kan se hva effektene blir, sier hun.

Tveiterås sier at hun er spent på hva opptaksutvalget kommer fram til.

— Dette er ikke så rett fram, men uansett må vi få løst noen av de lite formålstjenlige effektene som dagens opptakssystem har, mener hun.

Debatt ● torberg falch

Innspill til opptaksutvalget

Utjevner elitisme?

I innspillet til opptaksutvalget viser UiT til den amerikanske filosofen Michael Sandel, som argumenterer for at seleksjon basert på loddtrekning kan utligne noen av fordelene som studiesøkere fra den sosioøkonomiske eliten har i opptakssystemer som er rent karakter- og poengbaserte.

Videre sier han, ifølge innspillet, at loddtrekning kan ha en positiv og demokratiserende effekt på studentenes selvbilde. Loddtrekning vil minne studentene som kommer inn på prestisjetunge studier om at de er heldige som mottar et samfunnsgode som de ikke er alene om å være godt kvalifiserte til, noe som vil fremme demokratiske verdier og motvirke usunn elitisme.

Kathrine Tveiterås sier at et motargument mot dette vil være at dette kun vil gjelde studier med svært høye poengkrav og at studentene uansett tilhører en mindre gruppe av høyt presterende.

— Det vil jo ikke være snakk om å innføre loddtrekning i andre studier enn de med spesielt høyt snitt. Andre alternativer som opptaksprøver eller andre ferdighetsvurderinger har fordelen av å kunne vektlegge et bredere sett av kriterier. Dersom dette ikke er mulig å lage et enkelt system for, er loddtrekning også enklere, sier hun.

Loddtrekning heller enn skjønn

Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU peker i et innlegg i Khrono på at loddtrekning har mange positive likebehandlingsegenskaper.

Han påpeker at det ikke finnes noen rangeringskriterier som gir fullstendig likebehandling, men i en reell loddtrekningsprosess behandles alle som er inkludert likt og det kan derfor være et nyttig supplement til ordinært opptak.

Falch sier også at når likebehandling er viktig, bør opptak ikke være basert på situasjoner som krever mye bruk av individuelt skjønn, som for eksempel intervjuer og vurderinger av motivasjonsbrev.

Foreslår pilotordning

Universitets- og høgskolerådet (UHR) slår fast at det er delte meninger om loddtrekning, men at UHR i utgangspunktet ikke ønsker en slik ordning. I stedet foreslår UHR loddtrekning eller andre tiltak gjennom en frivillig prøveordning eller pilot som evalueres i etterkant.

Norges handelshøyskole (NHH) stiller seg avvisende til loddtrekning og skriver at «forutberegnelighetsprinsippet må veie tungt i saker som omhandler valg av studium, og må gå foran ulempen med økende poenggrenser.» NHH mener også at intervjuer eller opptaksprøver bare skal kunne brukes som et supplement eller ytterligere siling etter karakterbasert rangering.

Noe av det samme sier Høyskolen Kristiania, som er imot å innvilge opptak basert på loddtrekning. I stedet foreslår høyskolen at den enkelte institusjon legger en poenggrense på et forsvarlig nivå, og at søkere innenfor dette nivået deretter kan følges opp med andre vurderingstiltak som prøver eller intervju for å skille søkerne.

samordna opptak

Flere vil ha bort alderspoeng

Vil ha vekk alderspoeng

Ifølge mandatet er en av oppgavene til opptaksutvalget å komme opp med en modell som gjør at unge mennesker kan komme raskere i gang med utdanningen sin. I dag bruker mange flere år på å samle alderspoeng og tilleggspoeng, samt å ta opp fag fra videregående, før de kommer inn på studiet sitt.

— Systemet med alders- og tilleggspoeng har noen uheldige sider, særlig når motivasjonen kun er å samle poeng. Dette er en sentral utfordring for utvalget, sier Marianne Aasen.

Ifølge innspillene mener de fleste mener at alderspoengene bør tas bort eller reduseres, mens holdningen er noe mer delt når det gjelder tilleggspoengene.

— Da tenker vi at det er et problem som vi ønsker å finne en løsning på, sier Aasen.

Hva utvalget ser for seg som løsning vil hun ikke røpe før utvalget legger fram sitt forslag.

I dagens opptaksmodell kan søkere få opptil 8 alderspoeng, og dessuten tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole eller høyere utdanning. På noen studier kan man også få kjønnspoeng.

Opptil fire «venteår»

I flere av innspillene pekes det på det samfunnsøkonomisk ulønnsomme i at tusenvis av ungdommer bruker årevis på å forbedre karakterer og skaffe seg nok tilleggspoeng til at de kan komme inn.

Den eneste som skiller seg klart ut og ønsker å beholde alderspoengene er Norsk studentorganisasjon, som blant annet peker på at poengene kan gjøre det mulig å studere på senere tidspunkter i livet og at dette bidrar til målet om livslang læring.

Både NTNU og Universitetet i Bergen peker på det lite samfunnseffektive i at studentene kan «vente» seg inn på studier.

Universitetet i Bergen har sett uønskede effekter av alderspoengene på populære studier, der søkerne etter kommer inn når de er 19 år eller må vente til de har fått maksimal poenguttelling det året de fyller 23. Dermed får de flere «venteår» før de kommer inn.

På medisinstudiet ved UiB opplever man at grunnleggende kunnskaper i viktige fag som fysikk, kjemi og matematikk blir svekket jo lengre tid det går fra fullført videregående skole til studiestart. Dette kan bidra til at studentene er mindre rustet og motivert for å gjennomføre dette lange studiet, påpeker UiB i innspillet.

samordna opptak

Bekymret for at man «mister» flere i årskull etter pandemien