Debatt elisabeth hovdhaugen

Grader av urettferdighet

Debatten handler ikke om hele opptakssystemet, men heller om urettferdige konkurransevilkår for de tre yngste kullene som søker høyere utdanning i førstgangsvitnemålskvoten, skriver Elisabeth Hovdhaugen.

Ved å ta vekk eksamenskarakterene i førstegangsvitnemålskvoten i tre år kan man sikre mest mulig rettferdig opptak i en periode der korona-situasjonen har tvunget frem endringer i opptakssystemet som ingen egentlig ønsket, skriver innleggsforfatteren.
Ved å ta vekk eksamenskarakterene i førstegangsvitnemålskvoten i tre år kan man sikre mest mulig rettferdig opptak i en periode der korona-situasjonen har tvunget frem endringer i opptakssystemet som ingen egentlig ønsket, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne våren har det vært mange diskusjoner kring rammene for høsten opptaket til høyere utdanning, og det er nå kun en uke igjen til årets søknadsfrist. Fordi det ikke har vært eksamen de siste to årene vil de tre kullene som nå søker i førstegangsvitnemålskvoten søke på forskjellige grunnlag. Kunnskapsdepartementet konkluderte 25. mars 2021 med at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i opptaksreglene til høsten, fordi de mener at «det har vist seg umulig å finne en helt ny modell som gjør det rettferdig for alle».

Det største problemet med beslutningen er at den er korttenkt. Utfordringen med manglende rettferdighet mellom kullene i førstegangsvitnemålskvoten kommer ikke bare til å være et problem i år. Siden det er tre kull som søker i kvoten vil vi ha dette problemet i flere år fremover. Faktisk kan det at man nå velger å ikke fjerne eksamenskarakterene fra vitnemålet for å gjøre konkurransen litt mer rettferdig lede til at hele eksamensordningen blir satt på spill.

Debatten handler dermed ikke om hele opptakssystemet, men heller om urettferdige konkurransevilkår for de tre yngste kullene som søker høyere utdanning i førstgangsvitnemålskvoten. I år er det kullene født i 2000, 2001 og 2002 som konkurrerer der. Her konkurrerer søkerne bare basert på karaktersnitt fra videregående, med eventuelle ekstrapoeng for realfag eller språk.

Halvparten av studieplassene er satt av til denne gruppen, som pleier å utgjøre 45 prosent av søkerne. Dermed er en fordel å prøve å få så gode karakterer at man kan komme inn på drømmestudiet i denne kvoten. I ordinær kvote konkurrerer absolutt alle kvalifiserte søkere om de resterende studieplassene, men siden både alderspoeng og andre former for ekstrapoeng teller i denne kvoten, har de eldre studentene, de over 23 år, en fordel da de har full pott med alderspoeng.

Vanligvis er konkurransen i førstegangsvitnemålskvoten på omtrent like vilkår, men siden det er variasjon mellom studieprogrammer i hvor mange fag de har er det ikke alltid helt 100 prosent likt. Et vanlig vitnemål fra videregående 25 karakterer, men da noen kan ha tatt ekstra fag eller hatt fritak for karakter i et fag er det noe variasjon i antall karakterer. Derimot er det felles for alle at de har en eksamenskarakter fra andreklasse og fire fra tredjeklasse. Det er disse fem karakterene som årets kull mangler på sitt vitnemål. Ved å fjerne disse når karaktersnittet beregnes stiller de tre kullene mer likt enn ellers. Det vil fortsatt være urettferdigheter igjen, men konkurransen mellom kullene blir mindre urettferdig enn den blir om man ikke gjør noe.

Et opptakssystem som er «rettferdig for alle» er nok dessverre ikke mulig å oppnå. Som nevnt har allerede de tre yngste kullene fordeler i fordelingen av studieplasser.

Elisabeth Hovdhaugen, forsker, NIFU

Ministeren har tre argumenter for hvorfor man ikke kan gjøre endringer. De er at vi ikke vet hva karaktersnittet til årets kull blir, at kvoter ikke er løsningen og at mange søkere er over 21 år. Jeg er enig i at kvoter for ulike kull ikke er løsningen og jeg foreslår heller ikke å gjøre noe med ordinær kvote. Da gjenstår det første argumentet. Løsningen med å fjerne eksamenskarakterer for å gjøre opptaket mindre urettferdig kan velges selv om vi ikke vet hva snittet blir for årets kull – når ingen av søkerne i førstegangsvitnemålskvoten har med eksamenskarakterer i snittet stiller de mer likt og det blir oppfattet som mer rettferdig, eller mindre urettferdig.

Et opptakssystem som er «rettferdig for alle» er nok dessverre ikke mulig å oppnå. Som nevnt har allerede de tre yngste kullene fordeler i fordelingen av studieplasser. Dette kompenseres i noen grad av alderspoengene i ordinær kvote – det gir de eldste en fordel i den kvoten over de yngre studentene. Her er særlig de som er 22 år i år som er taperne, de kan ikke lenger søke i førstegangsvitnemålskvoten, men har heller ikke mange nok alderspoeng til å komme inn i ordinær kvote. I tillegg er det mange andre rettferdighetsaspekter av systemet som kan diskuteres, for eksempel det at en elev som har fått minst standpunktkarakter 2 i et fag, men stryker på eksamen ikke får vitnemål og dermed ikke studiekompetanse, mens i det omvendte tilfellet, der eleven har stryk i standpunkt med klarer å få minst 2 på eksamen får sitt vitnemål.

Ett annet eksempel på urettferdighet er variasjon i standpunktkarakterer. Standpunktkarakterene pleier stort sett å være ganske stabile over tid, de endrer seg lite fra år til år. I fjor så vi at kullet som gikk ut da fikk litt høyere standpunktkarakter enn avgangselevene hadde fått årene innen i nesten alle fag. Nå er det mulig at 2001-kullet er både flinkere og smartere enn de kullene som gikk ut før dem, men siden IQ vanligvis er relativt jevnt fordelt mellom kull er det lite sannsynlig. Dermed kan vi anta at elevene i 2001-kullet fikk en annen type vurdering enn 2000-kullet, ved at tvilen i større grad kom dem til gode i situasjoner der de vippet mellom to karakterer. Denne typen urettferdighet er det vanskelig å gjøre noe med, noe som ytterligere forsterker inntrykket av at et system som er helt rettferdig for alle ikke kan oppnås.

Hovedpoenget mitt er at man for å bevare tilliten til opptakssystemet bør fjerne eksamenskarakterene i år, og fortsette med det så lenge det er kull uten eksamenskarakterer som konkurrerer i kvoten. Det gjør opptaket i førstegangsvitnemålskvoten litt mer rettferdig, eller i hvert fall litt mindre urettferdig. Om neste års avgangskull, 2003, får eksamen som vanlig, vil de konkurrere med 2002-kullet som ikke har noen eksamenskarakterer og 2001-kullet som har en eksamenskarakter. Med andre ord vil samme urettferdighet som vi har i år, oppstå igjen, bare for et annet kull. Men utfordringen da vil være at man har mye mindre tid på seg til å gjøre justeringene, siden avgangskullets karakterer ikke er formelt ferdige før 1.juli og opptaket skal være ferdig tre uker senere. Dersom man da allerede har utviklet en algoritme som tar seg av dette løser man det feiende enkelt neste år og året etter. Fordi, gitt at vi kan (og ønsker) å gå tilbake til karaktersnitt med eksamenskarakterer i 2023, vil vi kunne gjøre det. Det året er det 2003-, 2004- og 2005-kullene som søker i førstegangsvitnemålskvoten. De har alle hatt eksamen.

Ved å ta vekk eksamenskarakterene i førstegangsvitnemålskvoten i tre år kan man dermed sikre mest mulig rettferdig opptak i en periode der korona-situasjonen har tvunget frem endringer i opptakssystemet som ingen egentlig ønsket. Generelt bør endringer i systemet gjøres med forsiktighet og være godt utredet før de iverksettes. Dette kan ikke sies å gjelde for de endringene som ble tvunget frem av pandemien.

Powered by Labrador CMS