Debatt ● elisabeth hovdhaugen

Grader av urettferdighet

Debatten handler ikke om hele opptakssystemet, men heller om urettferdige konkurransevilkår for de tre yngste kullene som søker høyere utdanning i førstgangsvitnemålskvoten, skriver Elisabeth Hovdhaugen.

Ved å ta vekk eksamenskarakterene i førstegangsvitnemålskvoten i tre år kan man sikre mest mulig rettferdig opptak i en periode der korona-situasjonen har tvunget frem endringer i opptakssystemet som ingen egentlig ønsket, skriver innleggsforfatteren.
Elisabeth Hovdhaugen
Forsker Elisabeth Hovdhaugen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne våren har det vært mange diskusjoner kring rammene for høsten opptaket til høyere utdanning, og det er nå kun en uke igjen til årets søknadsfrist. Fordi det ikke har vært eksamen de siste to årene vil de tre kullene som nå søker i førstegangsvitnemålskvoten søke på forskjellige grunnlag. Kunnskapsdepartementet konkluderte 25. mars 2021 med at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i opptaksreglene til høsten, fordi de mener at «det har vist seg umulig å finne en helt ny modell som gjør det rettferdig for alle».

Det største problemet med beslutningen er at den er korttenkt. Utfordringen med manglende rettferdighet mellom kullene i førstegangsvitnemålskvoten kommer ikke bare til å være et problem i år. Siden det er tre kull som søker i kvoten vil vi ha dette problemet i flere år fremover. Faktisk kan det at man nå velger å ikke fjerne eksamenskarakterene fra vitnemålet for å gjøre konkurransen litt mer rettferdig lede til at hele eksamensordningen blir satt på spill.

Debatten handler dermed ikke om hele opptakssystemet, men heller om urettferdige konkurransevilkår for de tre yngste kullene som søker høyere utdanning i førstgangsvitnemålskvoten. I år er det kullene født i 2000, 2001 og 2002 som konkurrerer der. Her konkurrerer søkerne bare basert på karaktersnitt fra videregående, med eventuelle ekstrapoeng for realfag eller språk.

Halvparten av studieplassene er satt av til denne gruppen, som pleier å utgjøre 45 prosent av søkerne. Dermed er en fordel å prøve å få så gode karakterer at man kan komme inn på drømmestudiet i denne kvoten. I ordinær kvote konkurrerer absolutt alle kvalifiserte søkere om de resterende studieplassene, men siden både alderspoeng og andre former for ekstrapoeng teller i denne kvoten, har de eldre studentene, de over 23 år, en fordel da de har full pott med alderspoeng.

Vanligvis er konkurransen i førstegangsvitnemålskvoten på omtrent like vilkår, men siden det er variasjon mellom studieprogrammer i hvor mange fag de har er det ikke alltid helt 100 prosent likt. Et vanlig vitnemål fra videregående 25 karakterer, men da noen kan ha tatt ekstra fag eller hatt fritak for karakter i et fag er det noe variasjon i antall karakterer. Derimot er det felles for alle at de har en eksamenskarakter fra andreklasse og fire fra tredjeklasse. Det er disse fem karakterene som årets kull mangler på sitt vitnemål. Ved å fjerne disse når karaktersnittet beregnes stiller de tre kullene mer likt enn ellers. Det vil fortsatt være urettferdigheter igjen, men konkurransen mellom kullene blir mindre urettferdig enn den blir om man ikke gjør noe.

Et opptakssystem som er «rettferdig for alle» er nok dessverre ikke mulig å oppnå. Som nevnt har allerede de tre yngste kullene fordeler i fordelingen av studieplasser.

Elisabeth Hovdhaugen, forsker, NIFU

Ministeren har tre argumenter for hvorfor man ikke kan gjøre endringer. De er at vi ikke vet hva karaktersnittet til årets kull blir, at kvoter ikke er løsningen og at mange søkere er over 21 år. Jeg er enig i at kvoter for ulike kull ikke er løsningen og jeg foreslår heller ikke å gjøre noe med ordinær kvote. Da gjenstår det første argumentet. Løsningen med å fjerne eksamenskarakterer for å gjøre opptaket mindre urettferdig kan velges selv om vi ikke vet hva snittet blir for årets kull – når ingen av søkerne i førstegangsvitnemålskvoten har med eksamenskarakterer i snittet stiller de mer likt og det blir oppfattet som mer rettferdig, eller mindre urettferdig.

Et opptakssystem som er «rettferdig for alle» er nok dessverre ikke mulig å oppnå. Som nevnt har allerede de tre yngste kullene fordeler i fordelingen av studieplasser. Dette kompenseres i noen grad av alderspoengene i ordinær kvote – det gir de eldste en fordel i den kvoten over de yngre studentene. Her er særlig de som er 22 år i år som er taperne, de kan ikke lenger søke i førstegangsvitnemålskvoten, men har heller ikke mange nok alderspoeng til å komme inn i ordinær kvote. I tillegg er det mange andre rettferdighetsaspekter av systemet som kan diskuteres, for eksempel det at en elev som har fått minst standpunktkarakter 2 i et fag, men stryker på eksamen ikke får vitnemål og dermed ikke studiekompetanse, mens i det omvendte tilfellet, der eleven har stryk i standpunkt med klarer å få minst 2 på eksamen får sitt vitnemål.

Ett annet eksempel på urettferdighet er variasjon i standpunktkarakterer. Standpunktkarakterene pleier stort sett å være ganske stabile over tid, de endrer seg lite fra år til år. I fjor så vi at kullet som gikk ut da fikk litt høyere standpunktkarakter enn avgangselevene hadde fått årene innen i nesten alle fag. Nå er det mulig at 2001-kullet er både flinkere og smartere enn de kullene som gikk ut før dem, men siden IQ vanligvis er relativt jevnt fordelt mellom kull er det lite sannsynlig. Dermed kan vi anta at elevene i 2001-kullet fikk en annen type vurdering enn 2000-kullet, ved at tvilen i større grad kom dem til gode i situasjoner der de vippet mellom to karakterer. Denne typen urettferdighet er det vanskelig å gjøre noe med, noe som ytterligere forsterker inntrykket av at et system som er helt rettferdig for alle ikke kan oppnås.

Hovedpoenget mitt er at man for å bevare tilliten til opptakssystemet bør fjerne eksamenskarakterene i år, og fortsette med det så lenge det er kull uten eksamenskarakterer som konkurrerer i kvoten. Det gjør opptaket i førstegangsvitnemålskvoten litt mer rettferdig, eller i hvert fall litt mindre urettferdig. Om neste års avgangskull, 2003, får eksamen som vanlig, vil de konkurrere med 2002-kullet som ikke har noen eksamenskarakterer og 2001-kullet som har en eksamenskarakter. Med andre ord vil samme urettferdighet som vi har i år, oppstå igjen, bare for et annet kull. Men utfordringen da vil være at man har mye mindre tid på seg til å gjøre justeringene, siden avgangskullets karakterer ikke er formelt ferdige før 1.juli og opptaket skal være ferdig tre uker senere. Dersom man da allerede har utviklet en algoritme som tar seg av dette løser man det feiende enkelt neste år og året etter. Fordi, gitt at vi kan (og ønsker) å gå tilbake til karaktersnitt med eksamenskarakterer i 2023, vil vi kunne gjøre det. Det året er det 2003-, 2004- og 2005-kullene som søker i førstegangsvitnemålskvoten. De har alle hatt eksamen.

Ved å ta vekk eksamenskarakterene i førstegangsvitnemålskvoten i tre år kan man dermed sikre mest mulig rettferdig opptak i en periode der korona-situasjonen har tvunget frem endringer i opptakssystemet som ingen egentlig ønsket. Generelt bør endringer i systemet gjøres med forsiktighet og være godt utredet før de iverksettes. Dette kan ikke sies å gjelde for de endringene som ble tvunget frem av pandemien.

søknadsfrist nifu ikkefront meninger elisabeth hovdhaugen eksamen debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS