Flere vil ha bort alderspoeng

I morgen, onsdag 15. april, er det søknadsfrist til alle utdanninger innenfor høyere utdanning og fagskoler som har opptak gjennom samordna opptak.

Nifu - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har funnet ut at det er en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring av studier, og de med mange alderspoeng kommer lettere inn på de mest attraktive studiene.

Se også: Her er Nifu-rapporten om opptak

Flere år på rad har studenter fra Norges Handelshøgskole (NHH) forsøkt å få sine medstudenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) med på et vedtak om å droppe alderspoeng i opptaket til høyere utdanning.

Men de har blitt stemt ned.

Nå får de drahjelp i argumentasjonen fra forskere og fra dekan på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, Per Bakke.

— Det er ikke noen stor debatt om dette, men vi fire medisindekanene i Norge har snakket om det. Det virker meningsløst og er bortkastede ressurser både for den enkelte og samfunnet å ta videregående fag flere ganger. Man blir ikke noen bedre student av det, sier Bakke ved UiB.

Debatt i Dagsnytt18

Du kan maksimalt få åtte ekstrapoeng for alder. Fra og med det året man fyller 20 år får du to poeng, men altså maksimalt åtte.

— I prinsippet kan man sitte i et kott og vente noen år, sa dekan Bakke da saken ble debattert i Dagsnytt18 tirsdag kveld. Bakke møtte Marte Øien, leder i Norsk studentorganisasjon.

NSO mener at alderspoengene skal beholdes.

— Vi er for alderspoeng og andre tilleggspoeng der de er hensiktsmessige da vi mener det gir alle den samme muligheten til å velge en ny karrierevei senere i livet, omskolere seg og ta videreutdanning. Et viktig prinsipp for oss er like muligheter til utdanning, skriver Øien i en epost til Khrono.

Det samme sa hun i Dagsnytt18, og la vekt på at det må være mulig å velge noe annet enn den utdanningen man først valgte.

Bakke er ikke uenig i at det kan være bra at noen studenter ikke kommer rett fra videregående skole. Men han mener at det er kunnskap som må kvalifisere for opptak til høyere utdanning.

— Det er en nesten bortkastet ressurs for samfunnet at man tar opp igjen fag fra videregående skole. Det burde være slik at universitetsfag kunne telle. Dersom man ikke kom inn på for eksempel medisinstudiet hadde man i hvert fall tilegnet seg noe man kunne bruke i en annen sammenheng.

Gjennomfører i mindre grad

Nifu - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - har sett på det norske opptakssystemet til høyere utdanning, spesielt hvordan karakterer og tilleggspoeng virker inn på opptak.

— Ved opptak i såkalt ordinær kvote til høyere utdanning, der alle søkere vurderes, er det de med mange alderspoeng som kommer inn på de attraktive studiene. Samtidig er det en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring av studier, skriver Nifu i en pressemelding.

De har sett på opptaket til profesjonsstudiene medisin, psykologi, juss og lærerutdanning for de minste barna (GLU1-7). Felles for disse studieprogrammene er at de enten har spesifikke inntakskrav eller at konkurransen om opptak til studiet er svært stor.

Dette skriver Nifu videre om sine funn:

— Eldre studenter gjennomfører i mindre grad enn yngre studenter. Studien viser også at forsøksordningen med kjønnspoeng ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi gir flere mannlige studenter, men at opptaket likevel fortsatt er kjønnsmessig skjevt.

NSO: Alderspoeng viktig for å sikre mangfold

NSO har de siste årene diskutert alderspoeng, og på sine landsmøter stemt ned forslag om å fjerne alderspoengene slik de fungerer i opptaket.

— NSO poengterte igjen på landsmøte i fjor at alderspoeng skal benyttes ved opptak til høyere utdanning. Det er viktig at vi har et mangfold i høyere utdanning, det innebærer at vi også må legge tilrette for at studenter som ikke kommer rett fra videregående skole også skal få muligheten til å ta høyere utdanning, skriver Øien i en epost til Khrono.

— Hvorfor mener dere alderspoeng er viktig? Hadde det ikke vært bedre om annen relevant utdanning eller praksis talte mer enn alder?

— Mangfold er viktig for å sikre ulike perspektiver inn i høyere utdanning, noe som igjen bedrer kvaliteten på utdanningen. Noen har kanskje tatt fagbrev, jobbet et par år, eller har hatt andre grunner til at de ikke har begynt på høyere utdanning rett etter videregående skole, skriver Øien.

Regler for opptak oppleves som rettferdig

Søkere opplever det norske opptakssystemet som rettferdig. Nifu mener det skyldes at det er et nokså gjennomsiktig og stabilt opptakssystem i Norge.

Og de trekker fram: Endringer i regelverket annonseres i god tid, slik at elever kan tilpasse sine valg og innsats etter hva slags opptakskrav som vil gjelde når de er ferdig med videregående skole.

Elisabeth Hovdhaugen er forsker hos Nifu og har hatt ansvaret for arbeidet med denne rapporten.

— Dersom dagens regelverk vurderes endret må det være fordi man opplever at søkere ikke tar de valgene man ønsker de skal ta, eller ikke har de valgmulighetene man ønsker de skal ha, enten for deres egen del, for studieprogrammets del, for profesjonens del eller for samfunnets del, sier Hovdhaugen.

Hun legger til:

— Det er allikevel viktig å være klar over at alle endringer får konsekvenser, både de som er tilsiktet ved endringen, men også kanskje utilsiktede konsekvenser. Endringer bør derfor være nøye gjennomtenkt før de implementeres.

Medisin skilte seg ut

Hovdhaugen forteller at det skjedde en vesentlig samordning av opptaksreglene i 2009. Før dette hadde man alderspoeng på alle andre studier enn medisin.

— På medisin talte det mer å skaffe seg relevant utdanning eller praksis. Men dette var på den andre siden svært ressurs- og arbeidskrevende, da alle søknader måtte vurderes individuelt, sier Hovdhaugen.

I dag er det slik at de søkerne som søker med primærvitnemålet sitt får 50 prosent av plassene. Den andre halvparten av plassene fordeles i ordinær kvote, der alle søkere konkurrerer. Før 2009, var fordelingen 40-60, så de unge søkerne fikk litt mer fortrinn etter 2009.

Hovdhaugen forteller at de i Danmark over noen år premierte de yngste søkerne. De kunne rett og slett multiplisere sine karakterer med 1,08, der de eldre søkerne ganget med 1. Dette har de likevel nå gått bort fra i Danmark.

Hovdhaugen bekrefter at de ser en sammenheng mellom at de yngste har større tilbøyelighet til å fullføre studier i tide.

På de mest attraktive studiene er det vanskelig for søkere å komme inn dersom de ikke kommer inn i kvoten for primærvitnemål. Selv om de kan forbedre karakterene sine ved å ta opp eller ta nye fag, kan det hende at det hjelper lite med mindre de også blir gamle nok til å få med seg mange alderspoeng.

Positivt med variasjon

Jussdekan Lena L. Bendiksen ved UiT Norges arktiske universitet påpeker at det er positivt for studie- og læringsmiljøet å ha en variert studentmasse.

— Aldersspredning er i så måte et pluss. Det å ha studenter med mer livserfaring, erfaring fra ulike sider av arbeidslivet, med annen utdanning i bunn og så videre, bidrar til andre og bedre diskusjoner i undervisningen, sier Bendixen og legger til:

— Det bidrar til å løfte fram nye perspektiver, utfordrer underviserne, blant annet. Å ha medstudenter med mer livserfaring, forpliktelser utenom studier, erfaring fra andre områder tror jeg har stor verdi også for alle de unge studentene. Både med tanke på gode faglige diskusjoner, men også med tanke på studievaner, prioriteringer, andre tips og råd, sier hun.

Droppet opptaksprøve

Også dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen synes det er en uting at kommende studenter tar videregående fag om og om igjen for å komme inn på attraktive studier som medisin.

På medisin i Oslo ble det vurdert å la en del av opptaket skje ved opptaksprøve, men dette ble senere skrinlagt fordi det var for ressurskrevende.

— Man kunne også tenke seg å gjennomføre intervjuer av søkere, men det vil bli et ekstremt dyrt apparat med tusenvis av søkere. Det er også en fare for at søkere i så fall bare drilles i å si de riktige tingene på intervju, så det er ikke sikkert at dette er noen løsning, sier han.

Er man moden?

Nifu-forsker Hovdhaugen understreker at man i 2009 også i Norge jo valgte å premiere de yngste litt mer, ved at en større andel av studieplassene ble forbeholdt dem som direkte fra videregående skole.

— Men dette har både fordeler og ulemper. Det er ikke alle som er modne for å ta valget om hva de skal bli med en gang. Utdanningsløpet er ikke bare en rettlinjet greie, legger hun til.

Men hun peker også på at annen forskning viser at hvis du er ute av utdanningsløpet i noen år kommer du ut av dette med å lese, levere oppgaver og tilegne deg ny kunnskap hver dag.

— Det er krevende å komme tilbake, og slett ikke alle klarer det, sier Hovdhaugen og legger til:

— Forskning viser også at eldre studenter har større tilbøyelighet til å slutte studiene før de er ferdig. Men vi vet ikke om dette skyldes manglende mestring eller for mange andre forpliktelser, for eksempel barn eller arbeid, eller kanskje begge deler, sier Hovdhaugen.

De yngste presterer bedre

Nifu har sett på sammenhengen mellom studieprogresjon og alder.

På juss, medisin og psykologi, gjør de yngste det best, men Nifu-forskerne tar et lite forbehold.

— Det er relativt sett ganske liten forskjell i prestasjonene, så det er vanskelig med bastante konklusjoner.

På ett utdanningsområde gjør de eldste studentene det best, karaktermessig, og det er på lærerutdanningen.

På lærerutdanningen ser også forskerne spor av at studentene nødvendigvis ikke faller fra, selv om de bruker litt mer tid på utdanningen.

— Annen forskning viser også at eldre studenter har flere forpliktelser og har en tilbøyelighet til å bruke lengre tid på utdanningen, sier Hovdhaugen.

Forsiktig med endringer

Hovdhaugen sier også at Nifus undersøkelse viser blant annet at svært mange av de som søker opptak til lærerutdanningen faktisk ikke er kvalifisert.

Enten kjenner søkerne altså ikke til opptaksregler som handler om at man må ha mer enn 35 skolepoeng og at man må ha minst 3 i norsk og 4 i matematikk, eller så håper de at de skal klare kravene fra april til 1. juli.

Hovdhaugen trekker også fram et eksempel fra egen erfaring. I Sverige har de endret opptakssystem slik at hennes eget vitnemål har mistet mye verdi.

— I våre dager der man ønsker at folk skal komme tilbake til høyere utdanning, både for å fornye seg, eventuelt skifte karriereløp, da er det viktig at vitnemålet plutselig ikke har mister all verdi grunnet nye opptaksregler. For min del i det svenske systemet handlet det om at realfagene fikk forhøyet verdi, forklarer Hovdhaugen.

Hun understreker at det er bra at dagens system oppleves som rettferdig og at det sikrer legitimitet for systemet.

— Man bør altså tenke seg godt om før man endrer, og endringer må kommuniseres i god tid, slik at de aktuelle søkergruppene rekker å omstille seg før endringene trer i kraft legger Nifu-forskeren til.

NHH-studentene fikk ikke gjennomslag

Studentene ved NHH har prøvd å få Norsk studentorganisasjon (NSO) med på en resolusjon mot systemet med alderspoeng ved opptak, uten å lykkes. Sist var på landsmøtet i NSO i 2018.

• Les også: NSO vil ikke fjerne alderspoeng

Leder av Studentpolitisk utvalg ved NHH, Lise-May Sæle, viser til det politiske prinsipprogrammet til NHHs studentforening, der det står at ingen skal favoriseres på bakgrunn av kjønn eller alder ved opptak.

— Alderspoeng, sammen med de andre tilleggspoengene, er en dårlig løsning rent samfunnsøkonomisk og skaper et produktivitetstap i utdanningssystemet vårt. Skal vi løse fremtidens utfordringer, må man stimulere til kunnskap og kompetanse og at flere tar utdanning og gjennomfører. Som vi ser at rapporten fra Nifu slår fast, spiller alderspoengene en stor rolle i hvem som kommer inn på attraktive studier, og det er en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring, sier hun.

Hun viser også til at norske studenter har blant den eldste gjennomsnittsalderen i Europa.

— Det har nok mye med alderspoengene å gjøre. Når man i tillegg kan lese fra rapporten at eldre studenter har en lavere gjennomføringsgrad, er det et tydelig og klart signal på at noe må gjøres med dagens opptakssystem, sier hun.

Hun sier videre at Studentpolitisk utvalg ved NHH har diskutert alternative opptakskriterier der det er formålstjenlig, for eksempel motivasjonsbrev og kandidatintervju.

— Det er viktig at vi har et rettferdig opptakssystem slik at vi får motiverte studenter til å løse morgendagens utfordringer. Tilleggspoeng som kjønn og alder er ikke knyttet til individuelle prestasjoner og bør derfor ikke gis uttelling for, men man burde i stedet for kunne finne en innretning der man kan vektlegge realkompetanse i større grad, sier hun.

Endringslogg:

14.04.2020, kl. 12.15: Ved en feil er jussdekan Lena L. Bendixen tillagt et sitat som hørte til Leder av Studentpolitisk utvalg ved NHH, Lise-May Sæle. Det er nå rettet. Vi beklager.

14.04.2020, kl. 19.35: Oppdatert med sitat fra Dagsnytt 18