Nei til alderspoeng, tja til loddtrekning og ja til kjønnspoeng

De politiske partiene på Stortinget har merket seg årets opptaksresultater etter hovedopptaket og debatten som er skapt både i forkant og etterkant.

Khrono har spurt partiene hva de mener om bruk av loddtrekning, alderspoeng og kjønnspoeng.

Så langt har seks av de åtte partier vi har spurt svart oss. (Vi har ikke sendt spørsmål til pasientfokus. red anm.)

Svarene viser at et flertall på Stortinget er usikre på om loddtrekning er et lurt tiltak, mens Frp sier nei, og Arbeiderpartiet også går langt i å svare nei.

Et flertall på Stortinget sier ja til kjønnspoeng, her markerer Frp og Venstre seg tydelig med å si nei.

Flertallet på Stortinget er på den andre siden skeptisk til bruk av alderspoeng og de konsekvensene dette får. Frp og Venstre sier tydelig nei. Både Høyre og Arbeiderpartiet heller mot nei.

Arbeiderpartiet: Viktig å komme i gang raskt

Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

— Det er et poeng i seg selv at unge kan komme raskt i gang med utdanning. Slik flere har påpekt kan det stilles velbegrunnede spørsmål om det går inflasjon i ekstrapoeng. Slik systemet virker i dag bruker mange tid og ressurser på privatisteksamen for å forbedre karakterer og sanke poeng. Det er ikke ønskelig med et system som gjør det vanskelig å gå direkte fra videregående til populære studier, skriver Waagen i en e-post til Khrono.

Hun trekker fram at mangfold og likestilling har en verdi i seg selv.

— Skjevheten på enkelte studier forplanter seg videre i arbeidslivet. Når det kommer til likestilling vet vi at konkrete tiltak har gitt resultater som vi ikke hadde i hatt i dag uten. Kjønnspoeng er ikke eneste løsningen, vi må jobbe langsiktig for å motvirke ubalansen. Arbeiderpartiet vil beholde kjønnspoeng, som ett av flere tiltak for et mer likestilt arbeidsliv. Flere av velferdsstatens profesjoner er uheldig dominert av ett kjønn, da må vi ta i bruk de virkemidlene vi har, sier Waagen.

Hun legger også til:

— Opptakssystemet skal være rettferdig, med det utgangspunkt finnes det mange andre velbegrunnede måter å vurdere kandidatene fremfor loddtrekning, og hun fortsetter:

— Hele opptakssystemet må ses i sammenheng, og hvilke effekter det har. Nå skal opptaksutvalget få jobbe ferdig før vi konkluderer på hvordan fremtidens opptakssystem skal se ut.

Rødt: — Har sine svakheter

Sofie Marhaug er stortingsrepresentant for Rødt. Hun trekker fram at det er liten tvil om at det er et voldsomt karakterjag for å komme inn på de mest populære studiene, som ikke bare er hensiktsmessig.

— Rødt er glad for at regjeringen ser på hele opptakssystemet, for det har sine svakheter. Fungerer tilleggspoengene for bestemte fagvalg etter hensikten? Burde de kanskje tilpasses bestemte utdanninger? Går det an å tenke seg mer spesialiserte opptaksordninger, spør Marhaug.

Hun trekker fram at brede årsstudier, for eksempel i psykologi, har jo hatt en slik modell – som nå er i ferd med å forsvinne helt.

— Det er mye den kan kritiseres for, men det er et alternativ til dagens poengsystem. Rødt mener vi trenger en større diskusjon, og er interessert i innspillene fra høgskoler og universiteter og andre som regjeringens utvalg nå går gjennom.

— Hva mener Rødt om loddtrekning?

— Rødt har ikke noe politikk for eller mot loddtrekning. Det kan høres litt sprøtt ut, men det er ikke så radikalt som det ser ut som ved første øyesyn. I praksis skjedde dette også i forbindelse med årsstudiet i for eksempel psykologi, hvis det var for mange studenter med A-snitt enn det var plasser etter det første året.

— Hva mener Rødt om kjønnspoeng?

— Dette bør vurderes i visse tilfeller. En slik form for kjønnskvotering er ikke et gode i seg selv, men et forsøk på å rette opp systematisk ulikhet. Det er selvfølgelig mye bedre om vi klarer å ta tak i kjønnsulikheten i seg selv, men kjønnspoeng kan altså bøte på noen av de verste utslagene. Det er for eksempel veldig synd om vi nesten bare får kvinnelige psykologer. Vi trenger et mangfold. Det går motsatt vei også.

— Hva mener Rødt om alderspoeng?

— I utgangspunktet har alderspoeng mye for seg. Det kan til og med ha vært ment som et tiltak for å dempe det voldsomme karakterjaget på videregående, og ikke stenge ute folk som har erfaring fra arbeidslivet. Jeg ser problemet med hvordan slike tilleggspoeng hoper seg opp, men mener det er feil ende å starte i. Da er det bedre å se på fagpoengene, og ikke minst om disse har relevans for studiet man søker seg inn på.

— Har Rødt en drømmemodell for opptak til høyere utdanning?

— Rødts drømmemodell har jeg ikke noen fasit på. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er utdanningsinstitusjonene våre med på å reprodusere klasseforskjeller. Og disse forskjellene endrer vi gjennom økonomisk politikk. Så må vi ha et mangfold av profesjoner – med og uten høyere utdanning. Jeg skulle likevel ønske at opptakssystemene var bedre tilpasset relevans, samtidig som systemene er mest mulig forståelige og tilgjengelige for folk som både kommer rett fra videregående og yrkeslivet, understreker Marhaug på vegne av Rødt.

Høyre: System modent for endring

Kari-Anne Jønnes sitter i utdanningskomiteen for Høyre på Stortinget.

— Den største utfordringen etter Høyres syn er at unge mennesker bruker flere år på å forbedre karakterene for å komme inn på studier. Høyre ønsker et så rettferdig opptakssystem som mulig, og ønsker derfor å endre systemet for tilleggspoeng, og åpne for at universiteter og høyskoler i større grad skal kunne ha egne opptaksprøver, skriver Jønnes i en e-post til Khrono.

Når det gjelder bruk av kjønnspoeng sier Jønnes at det er en stor utfordring at man har enkelte utdanninger som i svært liten grad har mannlige søkere, f.eks. innen helsefag og barnehagelærer.

— Vi trenger gode, interessante og relevante utdanninger i framtida som tiltrekker seg søkere uavhengig av kjønn. I tillegg er det viktig å sørge for at grunnskolen bidrar til mestringsfølelse og læringsglede for både gutter og jenter slik at de får samme utgangspunkt for videre læring og studier. Vi vet det er flere gutter enn jenter som sliter med motivasjon, særlig på ungdomsskolen. Derfor er vi veldig glade for at Høyre fikk støtte til sitt forslag om en ungdomsskolereform, svarer Jønnes.

— Hva tenker Høyre om alderspoeng?

— Opptakssystemet er modent for endring. Det er en stor utfordring at det lønner seg «å vente» med å ta utdanning og gjøre andre ting i mellomtiden til man har oppnådd nok tilleggspoeng eller alderspoeng. Norske studenter har høy gjennomsnittsalder. Det er lønnsomt for den enkelte og for samfunnet at unge både begynner og fullfører studiene så tidlig som mulig.

— Hva med loddtrekning?

— Karakterbasert opptak er rettferdig og lett å forstå og er Høyres foretrukne opptaksform. Vi vil diskutere forslagene fra Aasen-utvalget når de kommer og ta stilling til de da.

— Hvordan ser drømmeopptaksreglene ut sett fra ditt parti?

— Et karakterbasert opptakssystem med rom for skjønn og bruk av opptaksprøver innenfor fag og områder der det er formålstjenlig. Det er viktig at systemet er transparent, etterprøvbart og likt for alle. Det skal lønne seg å starte studiene tidlig og det skal lønne seg å fullføre på normert tid. Det er viktig med et opptakssystem som bidrar til bredest mulig rekruttering. I årene som kommer vil vi være avhengig av å lære hele livet, ta etter- og videreutdanning på ulike nivå. Da er det viktig at vi har et opptakssystem som er rettferdig også for de som kommer rett fra videregående skole, understreker Jønnes.

Frp: Loddtrekning blir feil vei

Himanshu Gulati sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet (Frp).

— Vi ser at det er populært å ta utdanning, og som et resultat av dette er det skyhøy konkurranse, og mange har ikke fått studieplass. Først og fremst er det positivt at så mange velger å ta utdanning, så lenge utdanningene gir arbeid. Det er førsteprioritet, understreker Gulati i en e-post til Khrono.

— Hva er det viktigst å få gjort noe med?

— Vi har legemangel i Norge, samtidig ser vi at kvalifiserte søkere ikke får plass på medisinstudiet. Vi mener man må øke antall studieplasser på studier hvor det er stort behov, slik at vi får gode og kompetente fagpersoner til de rette jobbene.

— Hva tenker ditt parti om bruk av alderspoeng?

— Vi har i dette opptaket sett en del eksempler på at alderspoeng har skjøvet kvalifiserte førstegangssøkende vekk fra førstevalget. Fremskrittspartiet mener at dersom man er kvalifisert, er man gammel nok. Søkertallene på blant annet medisin viser at kampen er knalltøff, samtidig trenger Norge den kompetansen, derfor er det synd at regjeringen skrotet planene om medisinutdanning i Stavanger. Vi trenger flere studieplasser på medisin, mener Gulati.

— Hva med loddtrekning?

— Vi mener loddtrekning er en feil vei å gå, for hardt arbeid skal alltid lønne seg. Men det må ses på løsninger ved poenglikhet, vi må tenke nytt. Skal karakterer i f.eks. kjemi og naturfag vektlegges mer ved søking til medisinstudier, og rettslære/samfunnsfag til jusstudier? Dette er noe vi kommer til å jobbe videre med fremover, årets opptak viser at vi må tenke annerledes, understreker Gulati.

Kort oppsummert skriver Gulati at Frp er mot kjønnspoeng og loddtrekning, og de mener man må utrede alternativer til alderspoeng.

— Er man kvalifisert er man gammel nok, gjentar Gulati.

— Hvordan ser drømmeopptaksreglene ut sett fra ditt parti?

— Vårt drømmeopptak er at tilbudet til utdanningsinstitusjonene er det næringslivet og samfunnet etterspør av kompetanse. Det kan ikke gå inflasjon i studieplasser, men vi ønsker selvsagt at alle skal få sitt ønske oppfylt. Det er dessverre ikke realistisk. Vi mener de ideelle opptaksreglene er basert på innsats og derfor også karakterer. Vi kan ha supplement til karakterer, som f.eks. opptaksoppgaver og intervjuer. Der det er behov, må antall studieplasser økes. Blant annet medisin, mener Gulati og Frp.

Venstre: Ønsker større frihet

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo svarer på vegne av Venstre. Partiet er mot både alderspoeng og kjønnspoeng, det står under markert i gult.

— Loddtrekning har vi ikke vurdert enda, men det vil vi nok se på når utredningen til Aasen-utvalget kommer, starter Bjørlo.

— Venstre vil gi universitetene og høgskolene større frihet til å vektlegge ulike karakterer og opptaksformer. Søknadsprosessen til høyere utdanning er for standardisert og legger for stor vekt på karaktersnitt, skriver Bjørlo i en e-post til Khrono.

Bjørlo legger til at Venstre vil senke maksimumsgrensen for tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn og fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn.

— Det vil vi gjøre for å øke muligheten for tidlig studiestart for motiverte ungdommer. Ellers gleder Venstre seg til å se hva Aasen-utvalget vil legge fram til høsten, skriver Bjørlo.

Senterpartiet: Å ta opp fag i årevis er ikke matnyttig

Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet. Hun trekker fram at både Stortinget og Senterpartiets har vært pådrivere for Aasen-utvalget som nettopp ser på opptakssystemet og hun ser fram til framlegget de kommer med.

— Tendensen de siste åra må bli sett i sammenheng med covid-19-pandemien, og vi bør ikke konkludere på bakgrunn av dem aleine. Her må vi se hva Aasen-utvalget kommer med og vurdere hva som vil fungere godt over lang tid, skriver Strand i en e-post til Khrono og hun legger til:

— Jeg støtter Norsk studentorganisasjon (NSO) og flere som mener at å ta opp fag i årevis ikke er matnyttig eller samfunnsøkonomisk, og har blant annet tatt til orde for at man bør vurdere om relevant arbeidspraksis bør kunne være poenggivende eller på annen måte bidra til at man kan få plass. For eksempel vil dette være gull verdt innen helse, der vi både mangler folk og har stor søkning til de studieplassene som er, trekker Strand fram.

— Kjønnspoeng mener jeg er klokt, og forvaltninga av det bør være aktivt, understreker Strand.