register for utestengte studenter

368 saker med utestengte studenter - de fleste grunnet fusk

1. mars 2021: 323 utestengte-saker på grunn av fusk. Tilsvarende tall 1. april 2020: 176 saker.

nesten dobbelt så mange studenter er utestengt akkurat nå, sammenlignet med samme tidspunkt i 2020 og 2019.
nesten dobbelt så mange studenter er utestengt akkurat nå, sammenlignet med samme tidspunkt i 2020 og 2019.
Publisert Oppdatert

— Vi er glade for at studenter som driver med fusk faktisk blir tatt. Selv om vi selvsagt hadde ønsket oss at tallene ikke økte, sier studentleder Andreas Trohjell.

1. mars 2021 var det 368 saker på studenter som var utestengt fra norske universiteter og høgskoler. 323 av dem på grunn av fusk.

Dette viser tall Unit (Direktoratet for ikt og fellestjenester innen høyere utdanning og forskning) har hentet ut for Khrono fra det som heter Registeret for utestengte studenter - Rust.

Fakta

Utestengte studenter

  • Alle studenter som av ulike grunner blir utestengt fra institusjonen i kortere eller lengre periode blir lagt inn i registeret for utestengte studenter (RUST).
  • Når studenten får komme tilbake til institusjonen blir informasjonen om vedkommende slettet fra registeret.
  • 2. mars 2019 var det 207 saker på utestengte studenter i Norge. 175 var utestengt på grunn av fusk.
  • 1. april 2020 var 221 saker på utestengte studenter i Rust. 176 saker handlet om fusk.
  • 1. mars 2021 var det 368 saker på utestengte studenter i registeret. 323 av sakene handlet om fusk.
  • En student kan ha flere saker på seg, så antall saker er nødvendigvis ikke likt antall studenter.

Kilde: Rust, Unit

For et snaut år siden ba Khrono om innsyn i tilsvarende tall. Tallene fra 1. april 2020 viste at det var var 221 saker på utestengte studenter i Rust. 176 studenter var utestengt grunnet fusk. 2. mars 2019 var det 207 saker på studenter som var utestengte fra universiteter og høgskoler i Norge. 175 studenter var utestengt på grunn av fusk.

Én student kan i teorien være utestengt av flere årsaker.

Les også:

NSO: — For mange som blir tatt for fusk

Andreas Trohjell er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Fusk og juks er uakseptabelt. Fusk er ikke noe vi skal drive med i et akademisk miljø, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.

Når dette er sagt, tror studentlederen også at det ligger noen utfordringer her til universiteter og høgskoler:

— Når vi nå ser at fusketallene stiger nå som eksamener er omgjort fra skole- til hjemmeeksamen tror vi også det kan være en del tilfeller som handler om at det har vært uklart for studentene hva som har vært lov å gjøre og hva som ikke har vært lov, sier Trohjell og legger til:

— Det er viktig at universiteter og høgskoler er svært tydelige i sin kommunikasjon til studentene, og at de gir de samme signalene muntlig som skriftlig.

Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Trohjell mener også at institusjonene kanskje kan benytte anledningen til å se på andre vurderingsformer:

— Bruk av mappeinnlevering, og arbeidskrav og andre innleveringer underveis, vil jo også gi enda bedre læringsutbytte for studentene.

Her er grunnene til at studentene blir utestengt

Det er Universitets- og høgskoleloven som regulerer hva som blir regnet for fusk.

Her er årsakene til at en student kan havne i Rust:

  • Falske vitnemål
  • Farlig atferd/brudd på taushetsplikt
  • Utestenging etter skikkethetsvurdering
  • Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk.

    Alle data blir slettet når studenten ikke lengre er utestengt. Studentene kan utestenges for kortere eller lengre tid, men maksimalt tre år.

Agder og NTNU har flest utestengte

Universitetet i Agder og NTNU har flest saker på utestengte studenter registrert i Rust. Tallet for UiA er 48, og for NTNU:46.

For et par uker siden skrev Khrono om årstallene fra de ulike klagenemndene på universiteter og høgskoler. Her var tallene for NTNU ganske lave.

Dette skyldes at de har hatt svært mange saker til behandling, og at mange av sakene fra eksamener avholdt i 2020 er først behandlet i klagenemnda i 2021.

Tall som Khrono har fått oversendt viser status per 22. mars 2021 for NTNU for sakene som knytter seg til «korona-eksamener» våren 2020 og høsten 2020.

Tallene viser at etter vårens eksamener er det totalt 84 studenter som er tatt for fusk, hvorav 78 er utestengt. Det gjenstår dessuten 12 saker fra våren 2020.

Etter høstens eksamener er antall fuskesaker ca 130. Av disse er en del avsluttet uten at de er oversendt til Klagenemnda, men her har ikke NTNU full oversikt ennå.

Fakta

Dette er RUST

  • RUST (Registeret for utestengte studenter) ble etablert i 2014.
  • Institusjonene sendte tidligere brev seg imellom for å utveksle informasjon om vedtak om utestengninger.
  • Kunnskapsdepartementet tok initiativ til et arbeid med å opprette et sentralt elektronisk register som sørger for at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene foregår digitalt.
  • Informasjonen slettes etter at utestengingsperioden er utløpt. RUST sørger derfor for at studenten starter med blanke ark etter at perioden er utløpt.

Vedtak kan følge av følgende paragraf i universitets- og høyskoleloven:

  • §3-7(8): falske vitnemål
  • §4-8(1)(2): forstyrrende/plagsom atferd
  • §4-8(2): farlig atferd, grove brudd på taushetsplikt, grov usømmelighet i praksis eller klinisk undervsning
  • §4-8(3): fusk, forsøk på fusk, medvirkning til fusk
  • §4-10(3): utestenging etter skikkethetsvurdering

Kilde: Unit/Felles studentsystem (FS)

Kan dokumentere at fusk foregikk

— Jeg har dokumentasjon på at det foregikk et slikt samarbeid, sa professor i matematikk på NTNU Brynjulf Owren til Universitetsavisa i juni 2020. Han fortalte selv om jukset i en pågående debatt i kommentarfeltet om hjemmeeksamen og fare for juks i samme avis.

Khrono snakker med Brynjulf Owren nesten et år etter denne debatten. Han understreker at han egentlig ikke er spesielt opptatt av denne problematikken, men han mener som mange andre at det er svært viktig å følge nøye med.

— Jeg tror og håper at vi når det kom til høstens eksamener var litt bedre forberedt og klarte å lage eksamensoppgavers om var mer egnet som hjemmeeksamen. I vårsemesteret hadde vi dårlig tid til å legge om, og det ble utfordrende både for oss og studentene, påpeker Owren.

Han fortsetter:

— Min kjepphest er egentlig at jeg er ikke så redd for at noen få klarer å snike seg til en bedre karakter, men jeg tenker på hvordan dette fungerer overfor det store flertall som ikke fusker. Hva skjer når de ser at andre lurer seg til bedre karakter og ikke blir tatt. Dette er et svik mot de andre ærlige studentene som jo utgjør flertallet. Over tid kan moralen blant studentene blitt brutt ned og det kan bli mer akseptabelt å fuske litt, sier Owren.

Bekymret for kommersielle fusketilbud

Brynjulf Owren.
Brynjulf Owren.

Selv håper han at man snart må kunne bruke skoleeksamen som viktig test for studentene.

— Jeg ser jo at enkelte ønsker å beholde en del av systemene vi nå opparbeider under pandemien, men på eksamenssiden håper jeg vi tar opp igjen skoleeksamen så raskt som mulig, ihvertfall inntil vi har bedre tekniske løsninger til bruk ved hjemmeeksamener enn de vi har i dag.

Owren poengterer at hans fag er matematikk, og at natur og realfag kanskje er ekstra utfordrende fagområder å avvikle hjemmeeksamener i.

— I matematikk er det jo ofte ett svar, og det kan være ganske lett å kopiere en fremgangsmåte uten at vi klarer å oppdage dette. Så for våre fag blir det godt å komme tilbake til skoleeksamen, mener Owren.

Owren trekker fram at man faktisk egentlig ikke vet hvem det er som tar eksamen. Og han tror ikke de tekniske løsningene med å overvåke den som tar eksamen er gode nok. Dessuten er metodene svært utfordrende med tanke på personvern, mener han.

— Min bekymring er at det kan utvikle seg en kommersiell kultur her, der det å fikse eksamen for andre blir butikk, sier NTNU-professoren.

— Hva da med løsningen om å intervjue tilfeldige studenter muntlig etter eksamen, for å sjekke om det er de som har svart?

— Selv liker jeg den metoden svært dårlig, og jeg spurte studentene mine hva de tenkte om dette. De var også svært negative, derfor droppet jeg dette. Det er jo både en mistenkeliggjøring av en hel studentgruppe og det er svært problematisk med tanke på hvordan man kan bestemme om en student har fusket ut i fra en muntlig utspørring, poengterer Owren.

Åtte av 33 uten saker i registeret

Fire private høgskoler er ikke en del av registreringen til Unit. Det er Handelshøyskolen BI, Høyskolen for ledelse og teologi, Steinerhøgskolen og Atlantis Medisinske Høgskole.

Åtte institusjoner hadde ingen saker i systemet per 1. mars 2021. Det var Arkitekt og designhøgskolen i Oslo, MF vitenskaplig høyskole, Fjellhaug internasjonale høgskole, Høgskulen i Volda, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, NMS, Samisk høgskole og Universitetssenteret på Svalbard.

Åtte av institusjonene hadde fem eller færre saker i systemet, og tallene for disse er av hensyn til gdpr-regler slått sammen.

Totalt hadde Ansgar teologiske høgskole, Dronning Maud Minnes høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen i Molde, Norges Handelshøgskole, NLA høgskolen, NMBU og VID Vitenskapelige høgskole 19 saker registrert i Rust.

Disse hadde saker på falske vitnemål

Fire universiteter hadde saker knyttet til falske vitnemål.

Totalt var 21 studenter utestengt ved NTNU, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo grunnet falske vitnemål.

Tall for tilsvarende saker for fem år siden i 2016 var 16.

Alder og kjønn

Det er studentene mellom 20+25 år som har absolutt størst tilbøyelighet til å fuske. 164 av de utestengte sakene gjelder studenter i denne aldersgruppen.

Nest flest er gruppen 26-30 år, der var det 80 saker.

Det er 60 prosent kvinner og 40 prosent menn som studerer. Likevel er fusketallene jevnt fordelt. 52 prosent av sakene om utestenging er knyttet til kvinnelige studenter, 48 prosent av sakene knyttet til menn.

Dataene blir slettet automatisk når perioden for utestengelse går ut, så derfor har ikke Rust selv historiske og sammenlignbare tall.

Les også:

Units egen gjennomgang av sakene

Vedtak fattet etter UH-loven §3-7(8) falske vitnemål

  • 21 personer har med hjemmel i §3-7(8) fått opptakskarantene på grunnlag av bruk av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner. Karantenen innebærer også karantene fra å få vurdert søknad om godkjenning av utdanning. Sanksjonen gjelder kun ved institusjonen som har fattet vedtaket, men andre institusjoner hvor personen også har søkt om opptak og/eller godkjenning blir varslet. Institusjoner som mottar varsel må da foreta en egen vurdering på om det skal fattes vedtak etter §3-7(8).

Vedtak fattet etter §4-8(2) Farlig atferd, grove brudd på taushetsplikt, grov usømmelighet i praksis eller klinisk undervisning

  • 1 person er med hjemmel i §4-8(2) utestengt fra studier, samt fratatt retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under UH-loven.

Vedtak fattet etter UH-loven §4-8(3) fusk, forsøk på fusk, medvirkning til fusk

  • 323 personer er med hjemmel i §4-8(3) utestengt fra institusjonen, samt fratatt retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under UH-loven. I tillegg er 1 person kun utestengt fra eksamen ved egen institusjon etter denne paragrafen.

Vedtak fattet etter UH-loven §4-10(3) utestenging etter skikkethetsvurdering

  • 22 personer er med hjemmel i §4-10(3) funnet uskikket for et yrke og med det utestengt fra studiet ved institusjoner under UH-loven. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil fem år, ref. §12 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Oversikt over de ulike institusjonene. Tall per 1. mars 2021. Der tallene er lavere enn 5 er institusjonene slått sammen. Fire private høgskoler er ikke en del av registreringen. 8 av 33 institusjoner og universitetsentre på Svalbard hadde ingen studenter i systemet på oppgitt dato.

Institusjon §3-7(8) §4-8(2) §4-8(3) §4-10(3) Totalt
Handelshøyskolen BI, Høyskolen for ledelse og teologi, Steinerhøgskolen og Atlantis Medisinske Høgskoleukjent
Ariktekt og designhøgskolen i Oslo, MF vitenskaplig høyskole, Fjellhaug internasjonale høgskole, Høgskulen i Volda, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Samisk høgskole og Universitetssenteret på Svalbard0
Ansgar teologiske høgskole, Dronning Maud Minnes høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen i Mold, Norges Handelshøgskole, NLA Høgskolen, NMBU og VID Vitenskapelige høgskole *xxx19
Høyskolen Kristianiax7
NTNUxxx46
Universitetet i Bergenx10
Høgskulen på Vestlandetxx12
Høgskolen i Innlandetxx30
Universitetet i Stavangerxx18
Høgskolen i Østfoldxx19
Nord universitetxxx35
Universitetet i Agderxx48
Universitetet i Sørøst-Norgexx38
UiT Norges arktiske universitetxxx28
OsloMetxx31
Universitetet i Osloxxx27
Totalt368

Kilde: Unit, registeret for utestengte studenter - Rust. Institusjoner som har 5 eller færre sanksjonsregistreringer listes opp samlet for å ivareta personvernet til den enkelte søker/student. Merk at en person kan være registrert med flere vedtak etter ulike paragrafer. 368 registreringer er derfor ikke synonymt med 368 personer. Gjennom RUST får utdanningsinstitusjonene på en sikker måte informasjon om sanksjoner kun når aktuell person er søker eller student ved deres institusjon. I 23 av de nåværende 368 registrerte tilfellene har den sanksjonerte personen også et aktivt studentforhold ved en eller flere andre utdanningsinstitusjoner.

Powered by Labrador CMS