Debatt ● Ragnhild Freng Dale, Nils H. Korsvoll og Siddharth Sareen
Urovekkende tendenser i Danmark
Når politikere blander seg inn i forskningsdebatt mot fagene som fungerer som et speil for samfunnet, er det på tide å reflektere dypt over oss selv.
Medlem i Akademiet for yngre forskere Ragnhild Freng Dale
Medlem i Akademiet for yngre forskere Nils H. Korsvoll
Medlem i Akademiet for yngre forskere Siddharth Sareen
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
YTRINGSFRIHET I AKADEMIA| Khrono har beskrevet hvordan det danske folketinget 1. juni fattet et vedtak «Om overdreven aktivisme i visse forskningsmiljøer». Morten Messerschmidt (DF) og Henrik Dahl (LA), som fremmet forslaget, spurte om ‘identitetspolitikk’ og ‘antivitenskap’ er et problem ved danske universitet eller har svekket landets forskning, og viste til den franske regjeringens uttalelser tidligere i år mot ‘islamo-gauchisme’ og ideologisk styrt forskning.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Vedtaket er møtt med motstand fra flere hold, som knytter Folketingets vedtak til utviklingen i andre europeiske land hvor forskning omkring rase, kjønn, migrasjon og postkoloniale studier er under press og i noen tilfeller avviklet fra politikere og myndigheter. Til Khrono har Sindre Bangstad stilt seg bak oppropet, og mener det gir grunn til bekymring selv om han ikke ser for seg at noe lignende kan skje i Norge.
Vi deler Bangstads bekymring, og ser at debatten omkring blant annet innvandring, kjønn og klima går høyt også i Norge. Som i Danmark, ser vi tendenser til å marginalisere fagfelt som kritiserer makthavere og tunge politiske mål. Enda verre ville det være om det kommer politiske føringer om hva som er forskningens oppgave og natur. Derfor er vi bekymret for at et nordisk land vi er nært knyttet til, velger å begrense forskningsfriheten på denne måten.
Nylig ble en ny rapport om ytringsfrihetens kår i norsk akademia sluppet. Rapporten viser at selv om 9 av 10 norske forskere mener de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål, og 7 av 10 at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, er det en urovekkende stor andel forskere som legger bånd på seg. De utviser forsiktighet når de deltar i det offentlige ordskiftet, og vi vet at dette er særlig utfordrende for yngre forskere.
Akademiet for yngre forskere mener at fri forskning er en grunnpilar for et moderne samfunn og demokrati, og at forskning skal ha en plass i det offentlige ordskiftet for å fremme en kunnskapsstyrt offentlig debatt. Vi må verne fri forskning mot press og maktmisbruk som søker å styre eller sensurere, det være seg fra styresmakter, næringsinteresser eller andre oppdragsgivere. Fri forskning er samtidig helt avhengig av kritikk, men den må ligge i fagdebatten, ikke i forskningens rammebetingelser.
Folketingets vedtak avslutter med:
«Folketinget har den samme ret som alle andre forsamlinger af borgere, eller borgere enkeltvis, til at udtrykke holdninger til forskningsresultater. Men det bestemmer ikke, hvad der kan forskes i, eller hvordan.»
Vi kunne ikke vært mer enige, men for å holde fast på dette siste punktet må de avstå fra den mistenkeliggjøringen som ligger i vedtaket overskrift og innhold ellers. Vi håper og oppfordrer sterkt til at norske politikere styrer unna lignende vedtak eller uttalelser og holder fast på alle fagfelts bidrag til fri og uavhengig forskning.
