Debatt ● Roar Høstaker

Urimeleg straff for sjølvplagiering

Å straffe folk for sjølvplagiering går også i mot ein del av det som er høgskulens misjon: Å lære studentane å argumentere og skrive godt.

Roar Høstaker, Professor i sosiologi Høgskulen i Innlandet
Skal så ein student straffast for det som er berre mildt kritisert mellom vitskapleg tilsette? Dette verkar heilt urimeleg og sjølvplagiat er ikkje eingong nemnt i dei Forskingsetiske retningslinjene. spør Roar Høstaker, professor i sosiologi Høgskolen i Innlandet
Roar Høstaker
Professor i sosiologi Roar Høstaker
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gisle Selnes ved UiB og Bjørn Myskja ved NTNU har reist ein viktig diskusjon i Khrono etter at ein student i pedagogikk ved vår høgskule tapte rettssaka mot departementet om å ha brukt opp att to avsnitt frå ei oppgåve som ho tidlegare hadde stroke på. Det er snakk om 341 ord med ganske høg likskap mellom tekstbitane, men ho refererer til originallitteraturen i desse avsnitta som ho skal.

Det er såleis snakk om såkalla sjølvplagiering, men er dette eigentleg eit akademisk brotsverk på linje med plagiat?

Plagiat er «å stjele hele eller deler av andres arbeid og fremstille det som sitt eget» (Forskningsetiske retninglinjer for samfunnsfag og humaniora, s. 17), men sjølvplagiering er at ein brukar sin eigen tekst opp att. I forskingssamanheng er dette veldig vanleg, men det er berre ein mildt kritisert praksis. Dette må elles ikkje blandast saman med republisering, som det blir oppmoda til.

Tellekantsystemet har gjort folk oppfinnsame på dette feltet også – som når kollegaer publiserer same artikkel under ein ny tittel. Men det som er vanleg er å nytte tekstbrokkar frå ein tekst til den neste og innan mitt fagfelt – sosiologi – kan ein finne klassiske tekstar med stort tekstleg samanfall utan at det er snakk om republisering. Sjølv har eg sjølvplagiert ved å omsette avsnitt frå eit språk til eit anna, sidan eg publiserer både på engelsk og norsk.

Skal så ein student straffast for det som er berre mildt kritisert mellom vitskapleg tilsette? Dette verkar heilt urimeleg og sjølvplagiat er ikkje eingong nemnt i dei Forskingsetiske retningslinjene.

I dei spede forsøka på å reise ein debatt om dette blant kollegaer på høgskulen, så har eg vorte møtt med at «reglane må vel gjelde for alle». Og her ligg rota til vondet. I Forskriften for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen for i Innlandet, så står det i §6-1, 4. ledd, at eksamenssvara alltid skal vere originale, sjølvstendige og individuelle arbeid om dette ikkje er klart fråvike.

«Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner». Denne regelen er formulert for å hindre at studentar brukar opp att oppgåvetekst frå eit emne til det neste og dette meiner eg er fullt legitimt. Denne forma for gjenbruk er diverre ikkje uvanleg og blir straffa til liks med andre former for snarvegar som studentar tek på eksamen. Men det som gjer den omdiskuterte saka spesiell er at studenten blir straffa for sjølvplagiering på same emnekode. Ho forbetrar litt på sin eigen tekst og brukar noko opp att – ikkje ulikt det som er vanleg vitskapleg praksis.

Her har det skjedd noko frykteleg gale i omdanninga av vitskapleg praksis og normsett til forskrifter.

Roar Høstaker, professor i sosiologi

Denne forma for «rewrite and resubmit» er likevel lov litt lenger nede i Forskrifta: Her finn ein i §6-7. andre ledd, at større sjølvstendige arbeid som ikkje har vorte godkjende, kan leverast inn att i omarbeidd form. Denne og andre paragrafar tek opp studentens rett til å ta opp att eksamen og på kva måte det kan gjerast. På den eine sida har ein altså paragrafar som skal sikre originalitet, og på den andre sida paragrafar som skal sikre at ein kan ha eksamen der sjølvplagiering er tillate. Her har det skjedd noko frykteleg gale i omdanninga av vitskapleg praksis og normsett til forskrifter.

Å straffe folk for sjølvplagiering går også i mot ein del av det som er Høgskulens misjon: Å lære studentane å argumentere og skrive godt. Eg forsøker ofte å argumentere med at den beste skrivinga er omskrivinga. Dette er det ikkje alltid like lett å få gehør for, men å straffe «rewrite and resubmit» er definitivt ikkje vegen å gå.

Uansett om denne studenten ankar saka si til lagmannsretten eller ikkje, så bør leiinga ved Høgskulen i Innlandet ta initiativ til å få endra forskrifta slik at denne forma for sjølvplagiering ikkje lenger kan sanksjonerast. Det er nok reell plagiering blant studentane som det er, til at ein skal lage seg unødige problem.

debatt bjørn myskja høgskolen i innlandet fusk gisle selnes rettssak selvplagiering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS