Professor ut mot selv­plagieringsdom: — Saken virker helt vill

I forrige uke ble det kjent at studenten ved Høgskolen i Innlandet som gikk til sak mot Kunnskapsdepartementet for å få omgjort en utestengelse, tapte i retten.

Den kvinnelige studenten ble utestengt i to semestre da hun brukte to lengre avsnitt fra en eksamen hun strøk på da hun avla en kontinuasjonseksamen, populært kalt konteeksamen.

Saken har vakt stort engasjement, både i kommentarfeltene på Facebook og på Khronos nettside.

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes, var nødt til å be om innsyn i dommen og vedtakene fra den lokale klagenemnd og Felles klagenemnd da han leste om saken.

— Saken virker helt vill, og vedtaket strider mot det som har vært praksis i hele min tid som sensor og underviser ved UiB og andre norske læresteder, sier han til Khrono.

fusk

Student ble felt for å skrive av en eksamen hun strøk på

— Meningsløst

På arbeidernes internasjonale kampdag skrev han et innlegg på Facebook om saken.

Professoren reagerer særlig på at studenten ble felt for å bruke deler av en eksamen som hun strøk på da hun tok eksamen i faget på nytt.

«Studenter skal selvsagt ikke kunne gjenbruke verken pensa eller oppgaver som allerede inngår i studieløpet. Da er det også rimelig å kreve at dersom man — unntaksvis — bruker formuleringer eller poenger man tidligere har brukt i obligatoriske oppgaver eller eksamener, så skal det refereres til kilden. Men her er det altså snakk om en student som resirkulerer mindre deler av en besvarelse som hun ikke har fått uttelling for. Da er det meningsløst å straffe henne med annullering og utestengelse», skriver Selnes på Facebook.

— I de godt og vel 30 årene jeg har drevet med dette, kan jeg ikke huske å ha vært med på å felle noen for selvplagiering. Men det som i alle fall er sikkert, er at jeg aldri har vært borti en sak der en student er blitt straffet for å ha gjenbrukt deler av en underkjent besvarelse.

— Men det har vært en endring de siste ti årene. Før det syntes jeg at vi var for snille med dem som plagierte. Da var oppfatningen gjerne den at annullering av besvarelsen var straff nok selv ved ganske grove tilfeller av juks. Men etter innføringen av en rekke digitale hjelpemidler er mitt inntrykk at det brukes mindre faglig skjønn enn tidligere. Administrative avgjørelser trumfer i større grad det faglige perspektivet, altfor ofte er koblet fra prosesser som dette, og det er en tendens til å erstatte det med juridisk ekspertise, sier Selnes.

Usikker på anke

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at studenten skal utestenges i to semestre. Det mener Selnes er urovekkende.

— Både av hensyn til den skadelidende studenten og til presedensen en slik dom vil skape. Derfor håper jeg den ankes og får en mer kvalifisert behandling i lagmannsretten, der det også tas hensyn til at det var passasjer fra studentens egen, underkjente besvarelse som ble gjenbrukt.

Studentens advokat, Magnus Stray Vyrje, forteller at det er ennå ikke bestemt om de ønsker å anke dommen. Ankefristen er én måned fra dommen falt 20. april.

— Det har vi ennå ikke tatt stilling til. Nå er det slik at staten dekker studentens saksomkostninger i tingretten, men det samme gjelder ikke nødvendigvis for lagmannsretten. Uten slik dekning har studenten en økonomisk risiko som gjør det vanskelig å anbefale en anke, sier Vyrje.

Overrasket advokat

Advokaten forteller at han er overrasket over tingrettens rettsanvendelse. Et av poengene Vyrje og studenten argumenterte for i retten var at Felles klagenemnd ikke hadde sammenlignet studentens besvarelse med fagbøkene hun henviste til.

— Her har altså Felles klagenemnd og Oslo tingrett konkludert med fusk uten å sammenligne hennes besvarelsen med de primærkildene som hun henviste til. Det er overraskende at studentene utsettes for slik vilkårlig rettsanvendelse, sier Vyrje.

I dommen skriver dommer Steinar Backe at studenten og Vyrje ikke har lagt fram fagbøkene for retten.

«Dersom saksøker mente dette, måtte det forventes at saksøker fremla og påpekte konkret hva utfallet av en slik sammenligning ville ha medført».

—Dette er å snu saken fullstendig på hodet. Det er staten som har bevisbyrden i en sak der hun er mistenkt for fusk og utestengt i to semestre, sier Vyrje.

— Kan ikke ha det slik

Han mener at forvaltningsloven plikter staten til å sørge for at saken er så godt utredet «som mulig» før vedtaket treffes.

— Min forventning var derfor at høgskolen og Felles klagenemnd gjorde som jeg ba om, og avstemte studentens påståtte selvplagiat med de primærkilder som hun henviste til. Når så ikke ble gjort, forventet jeg at tingretten kjente vedtaket ugyldig.

Vyrje har opphavsrett og forskningsetikk som sine spesialfelt. Han er svært bekymret for måten samfunnet behandler studentene på i saker som denne.

— Min opplevelse er at studentene i slike saker er mer eller mindre rettsløse. Regelverket er uklart. Forutberegneligheten fraværende. Reaksjonene ute av proporsjon, sier Vyrje, og fortsetter:

— Vi kan ikke ha det slik, at studentene får studieløpet ødelagt fordi de mangler en fotnote, og uten at man tar bryderiet med å sammenholde studentenes påståtte selvplagiat med de primærkilder som studentene henviser til og fører opp i kildelisten.

Khrono har vært i kontakt med prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold, for en kommentar til saken. Hun skriver i en SMS at høgskolen tar dommen til etterretning, og konstaterer at «vi har en praksis som er i samsvar med regelverket».

rettssak

Ble anklaget for å skrive av sin egen eksamen — tapte i retten