Debatt ● Steinar Aas

Universitets­utvikling under marknadsstyring

Det er ein fare for at dei faga som er bygd opp som akademiske fag ved Nord universitet gjennom 50 år no er truga av dårlege søkjartal. Men viss vi bygger ned desse miljøa, kan vi då snakke om at vi har eit universitet?

Det er fleire 19-åringar som vil bli leiar enn lektor, skriv kronikkforfattaren. — I verste fall kan det bety nedbygging av tradisjonelle universitetsfag og solide fagmiljø i Bodø, til fordel for meir marknadsretta tilbod.
Steinar Aas
Professor Steinar Aas
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er liten tvil om at saka om Kjerkols masteroppgåve har svekka omdømmet til Nord universitet. Sett med blikket som tilsett ved same fakultet som Kjerkolstudiet, fortel saka mykje om den utviklinga universiteta har vore utsett for, pressa av meir eller mindre velmeinande politikarar i seinare år.

Universiteta var eliteinstitusjonar fram til Ottosen-komiteen kom med si innstilling på 1960-talet. Med den opna sektoren seg for langt fleire enn den eliten som høgre utdanning hadde vore eksklusivt retta mot tidlegare. Det innebar at langt fleire unge i landet vårt fekk høve til å ta ei akademisk utdanning. 

I eit nasjonalt perspektiv førte det til ei enorm kompetanseheving, der ungdom frå perifere delar av landet også fekk bli lektorar, doktorar og juristar uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn eller geografi. I tillegg førte det til kortare eller lengre studiar innafor ein høgskolesektor som vart spreidd over heile landet, til glede for unge i periferiar utan tilbod på høgre utdanning som Rogaland, Agder, Telemark, Oppland og Hedmark, Nord-Trøndelag, Nord-Noreg, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 

Sakene har versert i media som eit akademisk reality show der Borch og Kjerkol til slutt vart stemt ut. 

Steinar Aas

Protestane frå dei etablerte universiteta let ikkje vente på seg. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø vart ikkje levna nokon tiltru. Det kom til å bli andrerangs, og fagfolk ville ein neppe få til å drive det med høg nok kvalitet. 

Heldigvis tok dei feil.

Innlegga i debatten kring Kjerkols og Sandra Borchs plagiatsaker har gitt den slags haldningar bensin til bålet, og haldningar om at fusk er noko som eksklusivt høyrer heime i små, perifere høgskolar og universitet, har florert. Sakene har versert i media som eit akademisk reality show der Borch og Kjerkol til slutt vart stemt ut. 

Då har folk bak innlegga i liten grad sett korleis deira eigne, etablerte institusjonar har klart seg. Heller ikkje at digitaliseringa og introduksjonen av kunstig intelligens trugar heile sektorens sertifiseringsordningar — eksamen.

Utfordringane i tida framover står med andre ord i kø trass i at mange av studia ved Nord universitet held høg akademisk kvalitet. 

I seinare år har konkurransen om studentane blitt utslagsgjevande for finansiering av sektoren. For Nord universitet er nær 60 prosent av finansieringa resultatbasert, og med dei seinare åras sentraliseringskrefter i flyttemønsteret til dei unge vaksne har liberalisering av konkurransen ført til at dei store universiteta har blitt større, og sidan dei er mest attraktive får dei best finansiering. 

I dag avgjer derfor studievalet til 19-åringane framtida til fagmiljø på universitet og høgskolar. Går søknadstala ned må ein redusere i tilbod, eller legge ned studie, slik ein har sett det for Nesnas del.

Paradoksalt nok er mange av dei studia som slit med å passe inn tradisjonelle akademiske rammer blant dei mest populære. På den andre sida har mange av desse studia kortast akademisk fartstid. Det gjeld ikkje minst leiarutdanningane som gjerne kom inn på universiteta via høgskolane. I tilfellet Kjerkol synte det seg at den akademiske skrivinga gjennom sjølve krona på verket — den forskingsbaserte masteroppgåva — lett vart eit bytte for plagiat og snarvegar. 

I verste fall kan det bety nedbygging av tradisjonelle universitetsfag og solide fagmiljø i Bodø, til fordel for meir marknadsretta tilbod.

Steinar Aas

Samstundes som desse nye faga slit med sitt, står akademiske fag med lengre tradisjonar som historie, statsvitskap, sosiologi, språk og litteratur overfor sine utfordringar. Dei er mindre attraktive blant 19 år gamle førstegongssøkjarar. Det er nemleg fleire 19-åringar som vil bli leiar enn lektor. I verste fall kan det bety nedbygging av tradisjonelle universitetsfag og solide fagmiljø i Bodø, til fordel for meir marknadsretta tilbod.

Det er ein fare for at dei faga som er bygd opp som akademiske fag ved Nord universitet gjennom 50 år no er truga av dårlege søkjartal. Mange av dei var fundamentet i Høgskolen i Nordland sin søknad om universitetsstatus. Framtida deira er med andre ord avhengig av vala til russen kvar vår, ikkje av den faglege kvaliteten i utdanning og forsking. 

Viss vi bygger ned desse miljøa, kan vi då snakke om at vi har eit universitet? Kravet for framtidas Nordland må vere å halde oppe eit minimum av fagmiljø til å dekke landsdelens behov for forsking og utdanning. 

Vi kan ikkje reversere høgre utdanning til tida før Ottosen-komiteen, då tilboda var eksklusivt for dei som hadde råd til det, primært i dei største byane Bergen, Trondheim og Oslo. Sektoren treng derfor sterkare politisk styring, med etterfølgande fagleg styrking.

lokalisering nord universitet debatt ingvild kjerkol finansiering meninger steinar aas
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS