Debatt ● Arna Meisfjord

Det er liv på Nesna!

Distrikta har ein vesentleg rolle i utvikling av framtida for Noreg. Den gode distriktsskolen er ei kjerne og ei drivkraft i lokalsamfunna. Eit nasjonalt senter for distriktsretta utdanning og forsking vil kunne synleggjere og dokumentere dette potensialet.

Det er på høg tid at vi i Noreg får på plass eit nasjonalt senter når det gjeld utdanning og forsking i eit distriktsperspektiv, skriv tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna.
Arna Meisfjord
Tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna Arna Meisfjord
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er liv på Nesna, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel. Kommentaren kjem i Khrono 01.03.2024, i etterkant av at Nordland fylkesting har etterlyst framdrift i arbeidet med å etablere Nasjonalt senter for desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking på campus Nesna.

Statsråd Hoel har heilt rett i at det er liv på Nesna og den raudgrøne regjeringa, med Senterpartiet i spissen, har gjort ein avgjerande jobb med nettopp å skape liv på campus Nesna, etter at Solbergregjeringa vedtok nedlegging av all utdanning der i 2019. 

I ein situasjon med sterk nedgang i søkinga til lærarutdanningane over heile landet, var det heilt avgjerande for rekruttering av lærarar til distrikta generelt og til Nord-Noreg spesielt, at lærarutdanningane på campus Nesna vart starta opp igjen i 2022. Regjeringa Støre sørga og for ein Kongeleg resolusjon som seier at eit universitetsstyre ikkje kan legge ned studiestadar, men at regjeringa har det avgjerande ordet. I tillegg har denne regjeringa styrka universiteta sine budsjett slik at det blir kompensert for ekstra kostnader for dei som har fleire campus. Alt dette har ført til liv og røre på campus Nesna og statsråd Hoel og hans regjering, skal ha ros for det.

Det er likevel grunn til å gå vidare med å styrke fokus på innhaldet i ei distriktsretta lærarutdanning og kommunikasjonssjef ved Nord universitet, Andreas Førde, seier at eit nasjonalt senter vil vere eit godt supplement til universitetet sin aktivitet og vonar at Kunnskapsdepartementet snart vil starte utviklingsarbeidet.

Sjølv om Hoel sitt departement ikkje har planane klare for oppstart av det nasjonale senteret, er det ingen grunn til å legge planane i Hurdalsplattforma vekk. Tvert imot vil ei etablering av eit nasjonalt senter innafor feltet «desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking», vere ei utdanningspolitisk nyvinning, og det er naturleg at ei slik etablering nettopp blir lagt til Nesna. 

I Linda Haukland si bok «Lærarutdanninga på Nesna, 1918-2018» synleggjer ho korleis desentralisert og distriktsretta utdanning har vore ein sentral del av kunnskapsutviklinga ved institusjonen. Lærarutdanninga på Nesna sitt viktigaste bidrag til det nasjonale utdanningslandskapet, er særskilt knytt til distriktsperspektivet, seier Haukland. Institusjonen sette fokus på aldersblanding i skolen, praksisplassar i grendeskolen, pedagogisk utviklingsarbeid og doktorgradsstudiar. Haukland viser til at utfordringane med å rekruttere lærarar til distriktskommunar, var den avgjerande grunngjevinga for å etablere ein utdanningsinstitusjon på Nesna i 1918, og det er den same grunngjevinga som er viktig i dag, seier ho:

«Det synliggjør at behovet for en lærerutdanning som fokuserer på skoleverket i distriktene, fortsatt er til stede.» (Haukland, s. 170)

Det er på høg tid at vi i Noreg får på plass eit nasjonalt senter når det gjeld utdanning og forsking i eit distriktsperspektiv.

Arna Meisfjord

Det er på høg tid at vi i Noreg får på plass eit nasjonalt senter når det gjeld utdanning og forsking i eit distriktsperspektiv. Til samanlikning har vi eit Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Dette vart oppretta i 1999. Undersøkingar viser at legar som i si utdanning har fått kunnskap og kjennskap til utfordringar i distrikt, i større grad viser vilje til å søke seg jobb i distrikt, enn dei som ikkje har fått slik kunnskap. Dette gjeld både nasjonalt og internasjonalt. (Tidsskriftet for Den norske legeforening, 15.01.2022)

Utfordringane med å tilby likeverdige velferdstiltak i by og i distrikt, er ikkje eit særnorsk fenomen. Eit nasjonalt senter for distriktsretta utdanning og forsking, vil difor inngå i fagleg samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. På Nesna er det alt etablert eit par forskingsgrupper som kan inngå i eit slikt senter. Det er forskingsgruppene «Forsking i rurale utdanningslandskap» og «Stedsbasert læring og utdanning for bærekraft og utvikling». Kunnskapsdepartementet har tildelt fem stipendiatstillingar øyremerka til campus Nesna og desse stillingane vart lyst ut i 2023.

Fagpersonalet ved campus Nesna viser at dei driv forskings- og utviklingsarbeid ut frå behova i praksisfeltet. Dei har sendt forslag til styret i Nord universitet om å få etablert ei forsøksordning med grunnskolelærarutdanning for 1. — 10. trinn. Styret ved Nord universitet støtta søknaden i møte 3. mai, 2023, men søknaden er framleis ikkje sendt Kunnskapsdepartementet, trass i at Kunnskapsdepartementet har etterlyst søknaden. (Khrono, 01.03.2024)

Distrikta har ein vesentleg rolle i utvikling av framtida for Noreg og den gode distriktsskolen er ei kjerne og ei drivkraft i lokalsamfunna. Eit nasjonalt senter for distriktsretta utdanning og forsking, vil kunne synleggjere og dokumentere det potensialet som ligg i aldersblanding og smådriftsfordelar, i nærkontakt med natur og lokalsamfunn, i entreprenørskap og skoleutvikling og gjere denne kunnskapen tilgjengeleg nasjonalt.

Eit nasjonalt senter kunne vore ei god støtte for det utviklingsarbeidet og den forskingsaktiviteten som er godt i gang ved campus Nesna og viktig for formidling av forsking med periferien i sentrum.

arna meisfjord oddmund hoel nord universitet meninger nesna debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS