Debatt ● Hjørdis birgitte ellefsen

Politihøgskolens styringsmodell – den nye normen?

Ola Borten Moe vil la distriktspolitiske hensyn overprøve universitets- og høgskolestyrenes autonomi. Dette er gammelt nytt for Politihøgskolen, hvis historie kan leses som et forvarsel om hva andre høgskoler og universiteter kan ha i vente.

Politihøgskolens styre mener at det har samme autonomi (ansvar og beslutningsmyndighet) som andre universitets- og høgskolestyrer. Regjeringen Solberg var uenig, og mente at Politihøgskolen er en «veldig spesiell» høgskole, skriver førsteamanuensis Hjørdis Birgitte Ellefsen.
Hjørdis Birgitte Ellefsen
Førsteamanuensis og historiker Hjørdis Birgitte Ellefsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I boka Kunnskap for et tryggere samfunn? Norsk politiutdanning 1920-2020 har jeg skrevet om hvordan politiutdanningen har blitt styrt gjennom hundre år. Historien kan oppsummeres med følgende karakteristikk gitt av Morgenbladet i 1972: «Politiskolen en bauta over politisk kaos». Bakgrunnen var at Politiskolen i flere tiår hadde vært gjenstand for politiske dragkamper som handlet om alt annet enn hva som skulle til for å skape en best mulig politiutdanning. Jeg vil tørre å påstå at karakteristikken fortsatt har gyldighet, i og med at Politihøgskolen stadig behandles som en brikke i et politisk spill der hensynet til kvalitet i utdanning og forskning kommer i annen rekke.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I april 1919 vedtok Stortinget at det skulle etableres en statlig politiskole i hovedstaden, og i januar 1920 kunne Statens Politiskole ta imot sine første elever. De første tjuefem årene måtte skolen flytte fra det ene lokalet til det andre, og først i 1946 fikk Politiskolen overta den gamle gardekasernen på Majorstuen, men gleden over å endelig kunne slå rot ble kortvarig.

I 1960 søkte Politiskolen om å få etablere et tilbygg for å få plass til den stadig økende elevmassen. Utbyggingsplanene ble imidlertid lagt på is i 1961, da det ble etablert et Utflyttingsutvalg som fikk i oppgave å flytte statsinstitusjoner ut av Oslo. De etterfølgende seks årene var Politiskolen brikke i en politisk kamp mellom de som av beredskapshensyn argumenterte for at Politiskolen måtte forbli i Oslo, og de som av distriktspolitiske hensyn ville flytte skolen ut av hovedstaden.

I 1967 avgjorde Stortinget at Politiskolen skulle forbli i Oslo, men da viste det seg at verken regjeringen Borten eller den etterfølgende Bratteli-regjeringen ville bevilge penger til det sårt tiltrengte tilbygget. «Politiskolen offer for distriktspolitisk drøm» skrev Morgenbladet 27. juni 1972, da skolesjef Bakkane gikk av i protest mot at regjeringen påla Politiskolen å ta opp enda flere elever. Politiskolens lærere fulgte opp med et åpent brev der de kritiserte politikerne for «liten praktisk kjennskap til skoledrift i sin alminnelighet og Politiskolen i særdeleshet».

Først i 1979 kom det sårt tiltrengte tilbygget på plass, og i 1994 kom enda ett. Det utdannes fortsatt politibetjenter på Majorstuen, men uvisst hvor lenge. Stortinget har vedtatt at Politihøgskolen skal flyttes ut av Oslo sentrum, og nok en gang er politiutdanningen en brikke i et distriktspolitisk spill.

Det tok ikke lang tid før Politihøgskolens styre fikk erfare at de ikke var herre i eget hus.

I 1992 ble Politiskolen til Politihøgskolen, noe som blant annet innebar at den skulle ha et høgskolestyre med samme ansvar, beslutningskompetanse og oppgaver som andre universitets- og høgskolestyrer. Mens andre høgskoler var underlagt det som i dag heter Kunnskapsdepartementet, skulle imidlertid Politihøgskolen forbli underlagt Justisdepartementet. Dette for at Justisdepartementet skulle sikres mulighet til å ivareta beredskapspolitiske hensyn. Begrunnelsen som ble gitt var behovet for å sikre politisk kontroll over studentopptaket. Det tok ikke lang tid før Politihøgskolens styre fikk erfare at de ikke var herre i eget hus.

Med formål om å sikre best mulig kvalitet, hadde Politihøgskolens styre vedtatt at kun politistasjoner og lensmannskontor som hadde de nødvendige ressurser fikk ta imot politistudenter i praksisopplæring. Vedtaket ble imidlertid overprøvd av Justisdepartementet, som ville bruke studentene som gratis arbeidskraft for å bøte på mannskapsmangel i de nordligste fylkene. Da NKU (datidens Nokut) i 1997 fant at praksisopplæringen ikke tilfredsstilte kvalitetskravene til profesjonsutdanninger på høgskolenivå, og at studentene derfor bare fikk godkjent studiepoeng for to av de tre årene som utdanningen varte, skrev Dagbladet at det var duket for det største «studentopprøret» i Politi(høg)skolens historie. Samme år åpnet Politihøgskolens avdeling i Bodø, for å sikre økt politibemanning i de nordligste fylkene.

I mai 2008 konkluderte rapporten «Politiet mot 2020» med at dersom politidekningen skulle økes fra 1,8 til 2 politiårsverk per 1000 innbyggere, måtte opptaket til Politihøgskolens bachelorutdanning økes kraftig. Fordi kapasiteten var sprengt måtte man etablere «midlertidige løsninger» i påvente av «nye og permanente lokaler». Høsten 2009 ble det opprettet bachelorutdanning i Kongsvinger, og året etter i Stavern.

Våren 2018 erklærte regjeringen Solberg at målet om to politi per tusen innbyggere var innen rekkevidde, og at Politihøgskolen fra og med samme høst skulle avvikle studieplassene i Kongsvinger. De ansatte ved studiested Kongsvinger måtte gå i sommerferie uten å vite hvor de hadde jobb når ferien var over. Våren 2019 vedtok Politihøgskolens styre at studieplassene i Stavern skulle avvikles dersom det ble fattet politisk vedtak om ytterligere reduksjon i studentopptaket. Mange ble derfor overrasket da regjeringen høsten 2019, i strid med styrevedtaket og med stortingsflertallets velsignelse, påla Politihøgskolen å kutte 150 studieplasser i Oslo. Dette skjedde samtidig med at den samme regjeringen og det samme stortingsflertallet slo fast at Nords universitetsstyres vedtak om avvikling av studiested Nesna ikke kunne overprøves.

Ansatte ved campus Nesna opplevde det å være prisgitt et universitetsstyres beslutningsmyndighet som en avmektig og uforutsigbar posisjon. Den samme opplevelsen delte ansatte ved Politihøgskolens campus Oslo. Politihøgskolens styre mener at det har samme autonomi (ansvar og beslutningsmyndighet) som andre universitets- og høgskolestyrer. Regjeringen Solberg var uenig, og mente at Politihøgskolen er en «veldig spesiell» høgskole. Med regjeringen Støres beslutning om å gjenopprette Nesna blir imidlertid situasjonen snudd på hodet. Blir Politihøgskolens styringsmodell den nye normen for universitets- og høgskolesektoren?

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

meninger debatt autonomi politihøgskolen ola borten moe
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS