Jobbmarked

Universitetene krever master i «hva som helst» til kontorjobbene

Master gjør deg ikke nødvendigvis bedre stilt til å utføre oppgavene i disse stillingene, sier Henrik Dalstø, som selv har to mastere.

Henrik Dalstø har to mastergrader fra universitetet han jobber for. Han trives i jobben. — Men jeg tror en del ender med å være overkvalifiserte til stillingen de ansettes i, sier han.
Henrik Dalstø har to mastergrader fra universitetet han jobber for. Han trives i jobben. — Men jeg tror en del ender med å være overkvalifiserte til stillingen de ansettes i, sier han.
Publisert Oppdatert

«Minimum master». Det synes å være standardkravet som går igjen når jobber i universitetenes administrasjonsavdelinger lyses ut, viser en gjennomgang Khrono har gjort.

Men selv om noen stillinger krever særskilt fagkompetanse, for eksempel innen IT eller jus, gjelder dette i langt fra alle tilfeller.

Ledige stillinger i administrasjonen blir lyst ut med krav om mastergrad – selv om jobben kunne blitt gjort med kompetanse fra videregående.

— Ofte er det ingen tungtveiende grunner, ut fra jobbinnholdet som sådan, til at lista skal legges på masternivå, sier Steinar Thunestvedt.

Han er administrasjonssjef ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen (UiB).

Instituttet lyste nylig ut den ledige stillingen som administrativ koordinator for ex.phil. Stillingen ble ifølge Thunestvedt vurdert lyst ut med krav om bachelorgrad, men et ønske om fleksibilitet gjorde at man la listen på mastergrad også i dette tilfellet.

Mister Master

Også den tidligere innehaveren av stillingen som koordinator på instituttet har mastergrad, han har sågar to. Henrik Dalstø jobber i dag med opptak i administrasjonen på Fakultet for kunst, musikk og design.

— Det kan selvsagt ha en personlig verdi å ta en master. Men hvis man ser på dette i et samfunnsøkonomisk perspektiv, så er det å ta en master ikke nødvendigvis noe som gjør deg bedre stilt til å utføre oppgavene i disse stillingene, og derfor trolig av mindre verdi, sier han.

I løpet av de fem årene Dalstø jobbet som koordinator for ex.phil.-studentene, tok han like godt en master i filosofi con amore, av ren interesse. Fra før hadde han en mastergrad i administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Etter fullført grad fikk han jobb på instituttet der han studerte og ble der fram til ex.phil.-jobben dukket opp.

— Jeg tror en del ender med å være overkvalifiserte til stillingen de ansettes i. Ofte står det i annonsene at det er muligheter for faglig utvikling. Men jeg er ikke sikker på at det alltid stemmer. I mange tilfeller ville det kanskje vært bedre å slippe folk med bachelor til. Det settes jo også opp noen skranker ved å kreve master, som gjør det vanskeligere å få jobb, sier Dalstø.

Han sier han føler seg «husvarm» på universitetet, liker å være «tett på kunnskapen» og ha muligheten for å fordype seg i fag ved siden av jobben.

— Jeg jobbet i tilknytning til et forskningsprosjekt allerede da jeg var student, og tenkte absolutt på universitetet som en fremtidig arbeidsgiver, sier han.

Nok med videregående

I koordinatorstillingen til ex.phil. som nå er blitt lyst ut, kreves det mastergrad i relevant fag eller annen utdanning tilpasset de oppgavene stillingen skal dekke. Arbeidsoppgavene som blir listet opp er:

  • Timeplanlegging
  • Planlegging og avvikling av eksamen
  • Informasjonsarbeid
  • Utviklingsarbeid
  • Deltakelse i faglig-administrative nettverk

— Akkurat denne jobben som vi har lyst ut nå, ville folk med tre år på videregående kunne ha gjort om man ser utelukkende på jobbinnholdet alene. Det er ikke noe spesifikt i akkurat denne som tilsier at man trenger høyere utdanning. Men det er selvsagt ingen ulempe å ha en god akademisk ballast når du i arbeidshverdagen skal forholde deg til professorer og andre høyt kompetente kolleger, sier administrasjonssjef Thunestvedt.

UiBs administrasjon er for tiden i gang med å ansette flere der mastergrad er et krav fra søkerne. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet leter etter «Rådgiver (eksamen)». Arbeidsoppgavene dreier seg blant annet om rådgiving om eksamensregler, tekniske løsninger og saksbehandling.

Studiesjef ved SV-fakultetet har ikke svart på Khronos henvendelser om denne stillingen.

Undrer seg

Diskusjonen om «mastersyken» gikk høyt noen år tilbake. I takt med at stadig flere studenter kom ut fra utdanningene med mastergrader, stilte flere spørsmål ved om det nå var blitt for mange som var overkvalifiserte for arbeidsmarkedet.

Nylig uttalte både Rødt-politiker Mímir Kristjánsson og forfatter Jan Arild Snoen i Khrono at de mener vi har hatt en voldsom og usunn utdanningsinflasjon — at kravene for mange jobber er for høye.

— Jeg tror mange begynner på fag som statsvitenskap eller økonomi ikke fordi de interesserer seg for statsvitenskap eller økonomi, men for å få seg en trygg og god jobb. De må ha en grad i noe, så det kan det like godt være det, liksom. Jeg undrer meg over om samfunnet er på ville veier akkurat her. Det er sikkert en grei silingsmekanisme for arbeidsgivere, men det skaper en barriere for en del andre flinke folk, og det skaper kanskje overutdanning, sa Mímir Kristjánsson.

Khronos gjennomgang viser at det — særlig ved noen universiteter — bare unntaksvis lyses ut stillinger der bachelorgrad er tilstrekkelig.

Gjennomgående er også at masterkravet er generelt: I utgangspunktet ber universitetene om kandidater som har master i «hva som helst».

Analytiske ferdigheter

Ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU ønsker de en rådgiver i studieadministrasjonen til «administrativ støtte og rådgivning, studieveiledning, saksbehandling og studentrekruttering». Kravet for å kunne bli ansatt er «minimum» mastergrad (kan kompenseres med lang/relevant erfaring).

«Vår erfaring er at dette er viktige egenskaper som trenes opp og utvikles gjennom et masterløp», skriver Kjerstina Røhme, administrativ leder ved instituttet til Khrono.

Også ved Universitetet i Oslo er det flere administrative stillinger utlyst med «minimum» mastergrad som krav, blant annet til en stilling som «eksamenskoordinator» ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

På spørsmål fra Khrono om begrunnelsen for kravet, har fakultetsdirektør Gudleik Grimstad sendt en skriftlig uttalelse gjennom kommunikasjonsleder Lise Paulsrud Mjørlund:

«Stillingene Khrono viser til er begge preget av stor grad av koordinering og selvstendig arbeid. Det er også stillinger hvor kravet til analytiske ferdigheter er stort (…) Samtidig ser vi også at kompleksiteten i arbeidshverdagen øker, og dermed også behovet for spesialiserte ansatte.»

Handler om «kompleksitet»

«Kompleksitet» er også begrepet UiT Norges arktiske universitet bruker for å forklare kravet om mastergrad. Der er blant annet en stilling som studierådgiver ved Det helsevitenskapelige fakultet ledig.

UiT Norges arktiske universitet har også administrative stillinger ute som krever «høyere utdanning på minimum masternivå». Blant annet har Det helsevitenskapelige fakultet ute en stilling som studierådgiver.

«UiT har omfattende samarbeid med fylkeskommuner og kompetansesentre om utdanningen av tannleger, og dette gir økt kompleksitet i oppgaver som forventes løst under denne særskilte stillingen», skriver kontorsjef Laila Berg Nilsen i e-post til Khrono.

«Det er sjeldent at rådgiverstillinger lyses ut med krav om lavere kompetanse enn mastergrad (…)», skriver hun videre.

Også ved Universitetet i Agder, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og Universitetet i Sørøst-Norge har de administrative stillinger ute som krever masternivå.

Ved høgskolene ser bildet litt annerledes ut. Ved Høgskulen på Vestlandet har de ute svært mange stillingsutlysninger for administrative stillinger, men bare en av dem krever mastergrad. De fleste stillingsutlysninger har denne formuleringen: «Relevant høgare utdanning på minst bachelornivå, helst masternivå».

Også Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Innlandet og OsloMet har flere administrative stillinger utlyst. Ingen av dem krever masternivå.

God tilgang på kandidater

Administrasjonssjef Thunestvedt ved UiB mener en del av forklaringen på «masterkravsyken» rett og slett er at tilgangen på kandidater er god.

— Typisk for den stillingen som vi nå lyser ut er at vi får et sted mellom 25 og 40 søkere — praktisk talt alle med mastergrad. Så lenge det er satt opp som et krav at kandidatene må å ha mastergrad, får vi nesten ikke søkere inn som ikke har det. Lønnsforskjellen mellom bachelor og master er heller ikke særlig stor, sier han.

Ifølge Thunestvedt blir de mest ambisiøse, folk med master og karriereambisjoner, typisk i stillingen i tre-fire år før de søker seg videre.

Annelise Kiønig er rektor ved Fagskolen Kristiania
Annelise Kiønig er rektor ved Fagskolen Kristiania

Egne kontorutdanninger på ett år

Flere av landets mange fagskoler har egne utdanninger i kontorfag på ett til to år. Rektor ved Fagskolen Kristiania, Annelise Kiønig, mener denne typen kompetanse ofte blir undervurdert.

— Samfunnet generelt kjenner ikke godt nok til hva fagskolestudenter faktisk lærer. For veldig mange flere bedrifter er nok den kompetansen våre studenter kommer med mer riktig for dem enn de tror, sier hun og fortsetter:

— Man har ofte tilsvarende kompetanse med en fagskoleutdanning og en bachelorgrad. Mens man ved en fagskole bruker mer tid på det praktiske, verktøy og systemer, bruker man i en bachelorgrad mer tid på å reflektere, skrive bacheloroppgave og forstå forskning.

Når det gjelder universiteter som krever mastergrad for kontorjobber, er hun forsiktig med å si for mye.

— Jeg skal ikke uttale meg om kompetansekrav i andre bedrifter, men det bør være en sammenheng mellom hva slags utdanning man har, og jobben man skal utføre. På generell basis mener jeg arbeidsgiver bør gjøre en tydelig vurdering av om det er nødvendig med mastergrad til denne jobben eller ikke. Jeg tror man ofte etterspør litt høyere kompetanse enn nødvendig i en del jobber, sier hun.

Forståelse av miljøet

— Gir det mening å kreve mastergrad for noen kontorjobber tror du?

— Det er helt avhengig av arbeidsbeskrivelse. Hvis jobben krever mer analytisk, reflekterende kompetanse kanskje. Det er jo noen ting man lærer på masternivå som man ikke lærer på fagskolenivå. Men hvis det er mer rutinejobber, kan en fagskoleutdannet ha veldig gode kvalifikasjoner, sier Kiønig.

— Hva lærer man typisk på disse fagutdanningene?

— Vi har ulike typer utdanninger. Prosjektledelse er veldig etterspurt i arbeidslivet. Det er ofte noe folk tar i tillegg til annen utdanning. Det handler om å planlegge, gjennomføre og styre prosjekter, og hvordan håndtere prosjekt-team. Så har vi utdanninger til kontormedarbeider og administrativ koordinator — det handler mer om selve kontordriften, og forståelse av et kontorfaglig miljø fungerer. Det er mye opplæring i konkrete verktøy, det å etablere rutiner og prosesser. Ofte lærer man også en del om økonomi, regnskap, markedsføring og HMS-arbeid, sier Annelise Kiønig.



Powered by Labrador CMS