Debatt ● Magnus Stray Vyrje

Ulovlig plagiatkontroll?

Mye av den plagiatkontroll som foretas av universiteter og høyskoler kan være ulovlig, fordi den medfører uhjemlet bruk og deling av studentenes åndsverk. Praksisen skjer systematisk og har pågått over tid.

Mener læresteder følger en tvilsom praksis: Lærestedenes behov for å gjennomføre en effektiv plagiatkontroll går ikke foran studentenes lovbestemte opphavsrett, skriver kronikkforfatteren. — Et stort antall studenter kan ha krav på å få etterbetalt vederlag.
Magnus Stray Vyrje
Advokat Magnus Stray Vyrje
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universiteter og høyskoler bruker dataverktøy til å avdekke plagiat. Ved å laste studentenes besvarelser opp i løsninger som «Ouriginal», kan lærestedene avdekke om studentenes arbeider har tekstlikheter med dokumenter i lærestedenes databaser eller andre kilder som plagiatverktøyet gis tilgang til.

Selv om lovverket ikke inneholder noen uttrykkelig hjemmel om det, må det legges til grunn at institusjonene kan foreta den digitale kontroll som er påkrevd for å avdekke om studentens besvarelse inneholder plagiat. Universitets- og høyskoleloven gir lærestedene hjemmel til å gjennomføre sensur. I dette ligger at besvarelsene kan kontrolleres for fusk. Studentene må også anses å gi lærestedene slik samtykke når de takker ja til å bli tatt opp på studiet.

Men det er dermed ikke sagt at lærestedene kan bruke studentenes arbeider for andre formål, f.eks. for å avdekke om andre studenter har fusket. Eksamensbesvarelser og masteroppgaver er vernet av opphavsrett. Lærestedene kan derfor ikke «fremstille eksemplarer av» eller «tilgjengeliggjøre» slike arbeider uten hjemmel i lov eller avtale (åndsverklovens begreper).

Studentene har som opphavere samme opphavsrett til sine arbeider som f.eks. lærebokforfatterne har til pensumlitteraturen. Når plagiatverktøyene kontrollerer studentenes besvarelser for plagiat, kopierer og tilgjengeliggjør ikke bare programvaren de arbeider som kontrolleres. Plagiatkontrollen medfører samtidig en form for kopiering og tilgjengeliggjøring av de dokumenter som studentarbeidene kontrolleres opp mot.

Den nye Sikt-avtalen omfatter ikke studentarbeider. Dette er åndsverk som Kopinor ikke forvalter rettighetene til. Her er det den enkelte student som besitter rettighetene.

Magnus Stray Vyrje

Det har lenge være kjent at opphavsretten ikke tillater lærestedene å laste opp pensumlitteraturen i plagiatverktøyet. «Sikt» (kunnskapssektorens tjenesteleverandør) har derfor inngått en avtale med Kopinor som tillater slik bruk av den litteratur som Kopinor forvalter rettighetene til. Uten denne avtalen måtte lærestedene ha inngått avtale med hver enkelt lærebokforfatter, eventuelt også vedkommendes forlag. Dette lar seg for praktiske formål ikke gjøre. Plagiatkontrollen har derfor hatt store huller.

Den nye Sikt-avtalen omfatter ikke studentarbeider. Dette er åndsverk som Kopinor ikke forvalter rettighetene til. Her er det den enkelte student som besitter rettighetene. Utgangspunktet er derfor at universiteter og høyskoler må ha samtykke fra den enkelte student før lærestedet kan bruke hens arbeider til å kontrollere andre.

Et slikt samtykke kan ikke uten videre innfortolkes. Studenter er ikke arbeidstakere. Lærestedene kan derfor ikke påberope seg noen ulovfestet «arbeidsgiverregel». Argumentet om at lærestedene må anses å ha studentenes «stilltiende samtykke» er uforenlig med åndsverklovens spesialitetsprinsipp. Studentene kan ikke anses å avstå flere rettigheter til lærestedene enn det som er påkrevd for å sensurere studentenes egne arbeider.

Fordi studentenes masteroppgaver er vernet av opphavsrett, har det lenge vært fast praksis at lærestedene innhenter studentenes skriftlige samtykke før masteroppgavene offentliggjøres i «vitenarkiver». Samtykket kan ikke tolkes utvidende. Den omstendighet at studentene tillater lærestedet å offentliggjøre masteroppgaven i vitenarkivet, medfører ikke at lærestedet kan gjenbruke og dele oppgaven i forbindelse med plagiatkontroll av andre.

Universitets- og høyskoleloven åpner ikke for at institusjonene kan avkreve studentene et mer omfattende samtykke enn det som er nødvendig for å sensurere studentenes egne arbeider.

Magnus Stray Vyrje

Lærestedene kan heller ikke betinge seg en slik bruksrett ved å oppstille vilkår om det, f.eks. i eksamensreglementet. Universitets- og høyskoleloven åpner ikke for at institusjonene kan avkreve studentene et mer omfattende samtykke enn det som er nødvendig for å sensurere studentenes egne arbeider. Dersom lærestedene skal basere plagiatkontrollen av andre på medstudentenes samtykke, må dette samtykket være informert og frivillig.

Flere læresteder følger her en tvilsom praksis. Studentene blir ikke bedt om å samtykke før institusjonene bruker deres arbeider til å avdekke plagiat hos andre studenter, også ved andre institusjoner. Flere læresteder åpner nå for det som Sikt omtaler som en «forsiktig, manuell deling av databasene».

I motsetning til i amerikansk opphavsrett, gjelder det ingen «fair use-doktrine» i Norge. Lærestedenes behov for å gjennomføre en effektiv plagiatkontroll går ikke foran studentenes lovbestemte opphavsrett. Mye av den plagiatkontroll som foretas av universiteter og høyskoler kan derfor være ulovlig, fordi den medfører uhjemlet bruk og deling av studentenes åndsverk. Praksisen skjer systematisk og har pågått over tid. Et stort antall studenter kan ha krav på å få etterbetalt vederlag.

Lærestedenes plagiatkontroll kan også stride mot personopplysningsloven. Lærestedene må naturligvis kunne foreta den behandling av studentens personopplysninger som er påkrevd for å avdekke om hen har fusket. Men denne hjemmelen gir nødvendigvis ikke rett til å behandle studentenes personopplysninger for å avdekke plagiat hos andre.

Man kan derfor spørre om ikke lærestedene benytter seg av bevis som er skaffet til veie på ulovlig eller utilbørlig måte når de gjenbruker og deler studentenes besvarelser for å avdekke fusk hos andre. Ifølge Høyesterett kan ulovlige og utilbørlige bevis nektes ført dersom bevisføringen medfører krenkelse av tungtveiende hensyn til personvern eller rettssikkerhet.

åndsverk debatt fusk magnus stray vyrje meninger opphavsrett plagiat plagiatkontroll
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS