LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
krigen i ukraina
Ukrainere tar kontakt med universitetene om studieplass
1000 studieplasser til ukrainere på flukt skal snart fordeles. I mellomtiden blir utdanningsinstitusjonene kontaktet av ukrainere selv.
Publisert
Innen 20. mai skal Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) komme med sin anbefaling til hvordan de planlagte 1000 ekstra studieplassene for ukrainere skal fordeles.
Før den tid har utdanningsinstitusjonene meldt inn sin interesse og kapasitet til å ta imot plasser. Samtidig har de selv fått inn forespørsler fra ukrainere som vil studere i Norge.
I midten av juni vil Kunnskapsdepartementet komme med den endelige fordelingen av studieplassene, basert på anbefalingene fra HK-dir som er ventet denne uken.
Starter kurs neste uke
Universitetet i Oslo (UiO) har tidligere varslet at de kan ta imot opp mot 800 studenter på alt fra norskkurs til masterprogrammer. I en-epost opplyser kommunikasjonsavdelingen at de har fått over 350 henvendelser om studieplass ved UiO.
— Det er hovedsakelig ukrainere som har spørsmål om studier, men vi har også blitt kontaktet av russere, hviterussere, og personer som tar kontakt på vegne av søkere. Vi har inntrykk av at de fleste av disse enten er i Ukraina fortsatt, eller har flyktet til andre land. Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange av de som har tatt kontakt som er i Norge, skriver UiO til Khrono.
5. mars meldte Kunnskapsdepartementet i et brev til universitetene og høyskolene at de ønsker at disse skal tilby studiemuligheter til flyktninger som kommer til Norge.
UiO-rektor Svein Stølen understreker at de har jobbet med å finne ut hva de kan gjøre på denne fronten.
— UiO ønsker å bidra i denne fortvilte situasjonen, og vi øker studiekapasiteten der det er mulig. Vi holder på med en kartlegging, og ser på om vi blant annet kan tilby emner på bachelor- og masternivå og opptak til våre engelskspråklige masterprogrammer. Allerede neste uke tilbyr vi et gratis, digitalt fireukers norskkurs, til høsten kommer et norskkurs med undervisning på UiO. Informasjonen om studietilbud for ukrainske flyktninger blir oppdatert i løpet av juni, sier Stølen.
200 i Bergen og Trondheim
Universitetet i Bergen (UiB) hadde nylig en studiemesse for ukrainere der flyktninger i Bergen kunne få informasjon om studietilbud ved universitet. De har selv varslet at de ønsker 250 av de 1000 planlagte studieplassene som kommer. Under universitetsstyremøtet i mai ble styret orientert om interessen fra ukrainere.
«UiB har hittil mottatt i underkant av 200 henvendelser fra søkere som må avbryte utdanningen sin i Ukrainia», heter det i orienteringen.
Henvendelsene skal ha kommet fra både ukrainske statsborgere og internasjonale studenter som har studert i Ukrainia. Videre anslår de at halvparten av disse ønsker en overgang til medisin og odontologi.
«Henvendelsene handler i stor grad om overgang til UiB, og i de fleste tilfeller til program på grunnstudienivå», ble styret informert om.
Khrono har også spurt NTNU om de har noen tall på lignende forespørsler. De ønsker 200 av studieplassene som er planlagt, men har også varslet at de kan ta imot 250. Dersom regjeringen ønsker å legge til rette for deltidsstudier for flyktningene også har de varslet at de kan øke kapasiteten til mellom 1000 og 1500 plasser.
Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU understreker at de ikke har full oversikt over hvor mange henvendelser de har fått.
— Vår internasjonale seksjon har imidlertid så langt registrert vel 200 henvendelser fra ukrainere som har spurt om studieplass ved NTNU. Om lag 10-15 har hatt spørsmål om ph.d.-utdanning. Det fremgår av en del av epostene at de har sendt likelydende henvendelser til flere universiteter, skriver NTNU i en e-post.
Ved OsloMet har få ukrainske flyktninger meldt sin interesse for studier så langt.
Utdanningsdirektør Håkon Solberg sier at de ikke har eksakte tall, men melder at de har registrert cirka ti henvendelser fra ukrainske studenter som er interessert i internasjonale masterprogrammer.
— Flertallet av henvendelsene gjelder fagområder hvor OsloMet ikke tilbyr studier på engelsk. Per nå er vi i dialog med to studenter som kan være aktuelle for opptak til våre masterprogrammer, sier han i en epost.
Han legger til at det kan ha kommet henvendelser til fakultetene som de ikke har fanget opp sentralt.
Lemper på opptakskrav
Styret ved OsloMet vedtok 12. mai å gi dispensasjon fra de vanlige opptakskravene for ukrainske studenter, dersom dette er nødvendig og faglig forsvarlig.
Vedtaket ble gjort enstemmig, til tross for at en del skepsis i styret. Flere i styret påpekte at dette strider mot likebehandlingsprinsippet og at en slik dispensasjon i så fall burde gjelde alle flyktninger.
Har noe kapasitet
OsloMet har meldt inn til departementet at universitetet totalt har kapasitet til 62 ekstra studieplasser på sine engelskspråklige mastergrader, i tillegg til opptak på en rekke enkeltemner/emnepakker på engelsk på lavere grads nivå tilsvarende cirka 125 studieplasser, går det fram av en orientering til styret.
— Volumet er foreløpig veldig lite. Vi forbereder oss på en situasjon der det kan komme mange flere studenter som følge av krigen, men per i dag vet vi ikke hvor mange det kan bli, sa rektor Christen Krogh på styremøtet.
Fra før har OsloMet 14 studenter registrert med ukrainsk statsborgerskap, 41 med russisk og tre med hviterussisk, går det fram av orienteringen til styret.
OsloMet har i tillegg kjørt i gang ekstraordinære utdanningstilbud for tolker i ukrainsk. På 30 ekstra plasser fikk de 128 søkere til nettstudiet i innføring i tolking i offentlig sektor. De første studentene begynte nå i mai.
Utlendingsdirektoratet begynte 25. februar å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge. Siden da hadde det frem til 18. mai kommet 16 639 søknader, opplyser NTB.
