Vil gjerne ta i mot flyktninger. Har få bachelorprogram på engelsk, mer på master

Universiteteter og høgskoler er blitt bedt om å kartlegge egen kapasitet for å tilby studieplasser til flyktninger fra Ukraina. De er bedt om å peke på utfordringer for flyktningene og de er blitt bedt om å kartlegge hvor mange studenter og ansatte de per i dag fra henholdsvis Ukraina, Hviterussland og Russland.

Rundt 30 institusjoner har svart Kunnskapsdepartementet. En gjennomgang Khrono har gjort viser at få universiteter og høgskoler har bachelorutdanninger på engelsk, men alle har masterprogrammer på engelsk.

«Det ska æ fiks»

Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet er blant de som er konkrete på hvor mange de kan få plass til. 150 sier UiS, 45-50 sier HVL. De fleste peker på utfordringer med opptak, finansiering av studieplasser og papirmøllen som møter de som kommer hit.

«Det ska æ fiks», sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe på sin side i Stortingets spørretime 9. mars, der han lovet å lempe på søknadsfrister og andre hindre som ukrainske studenter som kommer til Norge som flyktninger kan møte.

— Jeg ville aldri har varslet dette i hvilken som helst annen situasjon, men vi er villige til å skli på oppsatte frister for eksempel til samordnet opptak. Dersom det er noen som kommer til våren som ønsker å starte på studier eller fortsette å studere, men ikke er innen de ordinære fristene vil det være meningsløst å la dem vente et år. Det må vi fikse på et eller annet vis, sa Borten Moe.

krigen i ukraina

«Det ska æ fiks», sier Borten Moe om godkjenning for ukrainere og russere

UiS kan ta mange

Universitetet i Stavanger (UiS) har for eksempel kartlagt at fakultetene kan klare å øke kapasiteten og ta i mot over 150 studenter fra Ukraina, under forutsetning av finansiering og at studentene er kvalifiserte.

Handelshøyskolen på UiS kan ta flest, inntil 30 studenter på sin engelskspråklige Master in Business Administration. I tillegg kan Handelshøyskolen ta 30 til på engelskspråklige bacheloremner og inntil 50 på engelskspråklige masteremner.

I tillegg regner UiS med å ha noen studieplasser på enkelte studier som vanligvis har ledige plasser og som de ukrainske studentene kan søke på.

Departementet: Ser stor vilje til å bidra

Kunnskapsdepartementet mener å se en stor vilje til å bidra, etter å ha gått gjennom svarene.

— Institusjonene er blant annet villige til å oppskalere det engelskspråklige tilbudet sitt på ulike fagområder og ulike nivå. Kapasiteten til å ta inn studenter og oppskalere tilbud innen norskopplæring er også stor, og kan organiseres i løpet av relativt kort tid i mange tilfeller, opplyser departementet.

Videre viser departementet til at universiteter og høgskoler peker på ulike muligheter for å ansette ukrainske forskere og akademikere, men at institusjonene sier at de trenger ekstra midler for å dekke kostnader knyttet til oppskalering av tilbudet.

— De peker også på behov for nasjonale løsninger knyttet til blant annet dokumentasjon, finansiering, ansettelser og visum, skriver departementet i en epost til Khrono.

Mange utfordringer

Universitetet i Oslo (UiO) vil gjerne ta i mot både flyktninger og forskere, men viser til at de selv ikke har noen bachelorprogrammer på engelsk, men derimot om lag 60 engelskspråklige masterprogrammer.

UiO skriver at de vil vurdere om det er mulig å tilby noen kortere studietilbud på engelsk, og at de har engelskspråklig emnetilbud på bachelornivå som er tilgjengelig for utvekslingsstudenter.

— Flere studieprogram har anledning til å øke kapasiteten fra høsten av. Her vil det være behov for tilførsel av friske studieplassmidler, understreker UiO.

UiO påpeker imidlertid at det er lange køer som venter de nye flyktningene som nå kommer. Pandemien har gitt lang ventetid hos politiet, og i tillegg har de involverte etatene som politiet, UDI, Skatteetaten og NAV fra før av lang saksbehandlingstid.

— Det er ikke uvanlig at det tar flere måneder før det praktiske er i orden. Flyktninger som ikke velger å søke asyl, bør få søknad om arbeids- og studietillatelse hastebehandlet av UDI, skriver UiO.

Har fått henvendelser fra forskere i fare

Når det gjelder ønsket om at ukrainske forskere skal kunne få arbeid ved norske UH-institusjoner vil dette være avhengige av at stillingene kan finansieres, samt at ansettelse lar seg gjennomføre innenfor eksisterende lovverk.

— UiO ber Kunnskapsdepartementet vurdere om det bør etableres tidsbegrensede unntaksregler knyttet til kunngjøringsplikt og krav til hjemmel for midlertidighet i denne spesielle situasjonen, skriver universitetet i sitt brev til departementet.

UiO trekker også fram at myndighetene stiller midler til disposisjon slik at norske universiteter kan ta imot flere forskere i fare gjennom Scholars at risk (SAR).

UiO har fått henvendelser fra kolleger i Ukraina og Russland som er i fare på grunn av krigen i Ukraina.

— UiO vurderer å innføre en forenklet ordning for mottak av ukrainske forskere i tillegg til de seks SAR-forskerne som vi per i dag allerede er vertskap for, skriver universitetet.

KRIGEN I UKRAINA

Ukrainsk forsker flyktet til Norge: — Jeg kan gjøre mer for Ukraina fra Norge

Språk og opptakskrav

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har kapasitet til å ta i mot ukrainske studenter på flere av sine norskspråklige studieprogrammer, men påpeker at språkutfordringer og opptakskrav setter hindringer for opptak på de fleste norskspråklige utdanningene på kort sikt.

— HVL ønsker å bidra og det må arbeides videre med løsninger på dette, skriver rektor Gunnar Yttri i svaret til Kunnskapsdepartementet.

Høgskolen har også noen engelskspråklige emner, for eksempel innen studieprogrammet «Sustainable economics, management and innovation», hvor opptaket kan økes noe for å ta i mot studenter fra Ukraina.

HVL har dessuten fem gradsstudier på engelsk, og svarer at disse kan oppskalere med i alt 45-60 studieplasser fra studieåret 2022/23.

I tillegg har HVL kapasitet i dag på norskopplæringstilbud for utlendinger og også potensiale for hurtig oppskalering, ifølge brevet.

— Må ha nasjonale ordninger ved opptak

NTNU ønsker også å bidra, og vil strekke seg langt for både å kunne tilby studier til ukrainske flyktninger, samt arbeid til ukrainske forskere og akademikere, understreker universitetet i sitt brev til departementet.

— For å få til gode løsninger er det behov for nasjonale ordninger knyttet til blant annet unntak fra opptakskrav, frister og dokumentasjonskrav, understreker NTNU.

— Tiltak i regi av institusjonene vil kreve ressurser, for eksempel til ekstra studieplasser eller økt omfang av norskopplæring. NTNU imøteser videre dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan vi i fellesskap skal skaffe ressurser til veie, understreker NTNU.

Utfordringer med opptak

NTNU understreker at det er stor vilje hos deres fakulteter til å la studenter fra Ukraina få innpass i engelskspråklige masterprogram, og NTNU har et stort utvalg av slike program.

NTNU har kun noen få engelskspråklige tilbud på bachelornivå.

— Ved mange av NTNUs studieprogrammer kommer det til å bli opptaksgrenser med ventelister, slik at en eventuell mulighet til å ta opp flyktninger ved disse programmene vil avhenge av ekstra bevilgninger, understreker universitetet.

Nord: — Hva med opptaksgrenser og kvoter?

Nord universitet understreker som alle andre at de ønsker å bidra overfor flyktninger fra Ukraina. De har fra høsten 2022 omtrent 25 studietilbud på engelsk fra halvårs/årsenheter til bachelor- og masterstudier (noen studier tilbys på flere studiesteder).

I tillegg er det enkeltemner som tilbys frittstående, eller som enkeltemne i et studium som undervises på engelsk.

Men Nord trekker fram at man må se på opptak og kvoter.

— Det påpekes likevel at i opptakssystemet må studenter fra omtalte land konkurrer med øvrige søkere, og uten ordning for kvoter, differensiering av opptakskrav eller lignende vil økning av antall plasser eller andre tiltak få begrenset betydning, understreker Nord universitet i sitt brev.

De legger til at det bør også vurderes hvordan man enkelt kan håndtere krav til dokumentasjon, da dette er søkere på flukt, og det kan være en utfordring med hvilke dokumenter de har tilgjengelig, og at Nokut vil være en sentral part her.

USN: — Har enda ikke fått visumsvar

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) etterlyser raskere saksbehandling og en veiledning til vertsinstitusjoner fra UDI. De forteller:

— En av våre professorer er medveileder for en phd-student fra Ukraina. Phd-studenten søkte sist sommer UDI om visum for å komme hit ett semester, men har ikke fått svar på søknaden. Vi håper å få hjelp til å få henne til Bø nå, og vi er svært åpne for at hun kom komme for en lengre periode, understreker universitetet.

Samtidig trekker USN fram at de har samlet erfaring og kompetanse fra Syria-krisen.

— Vår erfaring tilsier at det ikke først og fremst er utdanningstilbud som etterspørres den første tiden. Flyktninger som kommer til Norge er ofte traumatisert, og den første tiden går med til å finne fotfeste og rutiner i Norge. Det er forventet at det hovedsakelig kommer kvinner og barn til Norge den første tiden. Vår erfaring er derimot at det vil være behov for å finne arbeidspraksisplasser for akademikere, skriver universitetet.

Det vil komme flyktninger fra Ukraina som ikke har med seg dokumentasjon fra sine universiteter. USN forutsetter at KD finner en nasjonal løsning på håndtering av både opptak til høyere utdanning og ansettelser.

— Vi har både russiske og ukrainske studenter som ikke har bankkort som fungerer nå. USN kan tilby dem kontantkort, men ønsker en nasjonal ordning for å besørge av penger til husleie og livsopphold.

OsloMet lager ekstra plass

OsloMet opplyser at universitetet øker opptaket med studieplasser forbeholdt ukrainske flyktninger ved engelskspråklige emner og masterstudier. Det er allerede gjort grep for å gjøre ekstra plass på eksisterende studieprogram, og dette arbeidet vil fortsette utover våren, skriver universitetet på sine nettsider.

Universitetet har også et kompletterende utdanningstilbud for flyktninger og asylsøkere innen sykepleie-, lærer, bioingeniør- og real-/teknologifagutdanning, der man må ha spesifikke faglige forutsetninger og tilfredsstille språkkrav.

– OsloMet gjør det vi kan nå for å ta imot og ivareta flyktninger fra den grusomme krigen i Ukraina, sier rektor Christen Krogh.

– Vi har allerede arbeidet målrettet i flere år med inkludering av flyktninger i høyere utdanning, spesielt gjennom Akademisk dugnad for flyktninger. Nå er vi beredt til å ta imot flere, sier han.

Akademisk dugnad er et tiltak der studenter og ansatte står bak tiltak som skal inkludere flyktninger i det norske samfunnet.

Volda har ikke ledige plasser

Høgskulen i Volda svarer at de ikke har ledige plasser per i dag på sine engelskspråklige studietilbud.

— Dette er blant studietilbudene som er mest populære hos oss. Vi har fram til nå hatt få studenter fra Russland og Hviterussland, så kapasiteten blir ikke vesentlig endret ved at det ikke lenger er aktuelt å ta i mot studenter fra disse to landene. Vi har også hatt få studenter fra Ukraina, skriver ledelsen ved høgskolen.

Hvis Volda skal ha mulighet til å ta inn flere studenter trengs også flere ansatte, påpekes det. Høgskolen har en liste over flere studietilbud der det kan være aktuelt å oppskalere, flest enkeltemner men også et masterprogram og et årsstudium. I så fall skriver høgskolen at den trenger en rask tilbakemelding om det er ønske om dette og om det finnes finansiering til å øke kapasiteten.

KHiO kan øke

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) tar gjerne i mot studenter fra Ukraina og anslår at de i dag har kapasitet til å ta i mot 5-10 studenter på sine engelskspråklige programmer. Potensialet for videre oppskalering anslår høgskolen til ytterligere 5-10 plasser.

Kunsthøgskolen har flere engelskspråklige masterprogram (koreografi, dans, kunst og offentlige rom, medium- og materialbasert kunst, design, opera og billedkunst) og et engelskspråklig bachelorprogram (klassisk ballett).

Hvis situasjonen blir langvarig ser KHiO behov for at det tilrettelegges for intensiv norskopplæring slik at studentene kan søke seg til norskspråklige programmer, at studiefinansiering kommer på plass og også støtteressurser som blant annet psykologhelp.

Tilbyr religionsstudier

MF vitenskapelige høgskole svarer at de kan tilby inntil 10 plasser på sitt engelskspråklige bachelorprogram «Theology, Religion and Society» fra høsten 2022. I tillegg 10 plasser på masterprogrammet «Religion in Contemporary Society», som også er på engelsk, og kanskje plasser på det andre engelskspråklige masterprogrammet «History of Religions», som er under revisjon. Alt under forutsetning at studentene oppfyller opptakskravene

I vår vil det mest sannsynlig kun dreie seg om å tilby plasser på enkeltemner, ifølge svaret fra MF.

— Vi har ikke mulighet til å øke kapasiteten ut over dette, eller tilby plasser til forskere og akademikere, skriver høgskolen.

Har flere ansatte fra Ukraina

NLA Høgskolen har kapasitet til å ta opp flere studenter på de aller fleste av sine studier, men alle årsstudier og bachelorstudier går i hovedsak på norsk, står det i brevet som er undertegnet rektor Sigbjørn Sødal.

På høgskolens tre engelskspråklige masterprogrammer er det mulig å oppskalere med et titalls studenter per program, skriver han videre.

NLA Høgskolen har allerede flere ansatte fra Ukraina opplyser Sødal og forteller at de akkurat nå er i en rekrutteringsprosess som godt kan føre til at antallet øker hvis ikke krigen setter en stopper for det.

— NLA Høgskolen ønsker generelt å bidra i arbeidet med å sørge for at akademikere på flukt fra Ukraina skal få arbeid i Norge. Vi ser positivt på å gi flere ukrainske forskere og akademikere arbeid ved NLA, og anbefaler KD å vurdere om det kan etableres ulike former for støtte-/stipendordninger for å legge til rette for dette. Eksempelvis kan dette i vårt tilfelle handle om støtte til (ny)ansatte som i en periode må arbeide fra Ukraina på grunn av krigen, skriver NLA-rektoren.