Jobber med avklaringer for fleksibelt opptak for flyktninger

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, sier i en e-post til Khrono at departementet setter stor pris på at sektoren viser stor vilje til å bidra.

— Departementet er klar over behovet for avklaringer fra myndighetenes side. Dette jobbes det med og oppdateringer vil komme, understreker Hoel.

Utålmodig styre

I forrige uke hadde styret i Universitets og høgskolerådet (UHR) møte der de snakket om oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var en som uttrykte bekymring.

— Dette er litt krevende. Jeg syns jo først og fremst at det går utrolig tregt i Norge. Det er helt utrolig hvor passivt det er, sa Stølen.

• Les også: Alle saker i Khrono om krigen i Ukraina

Stølen la til:

— Et par av de tingene vi fikk inntrykk av at vi kunne hjelpe til med tidligere har ikke blitt løst. Statsråd Ola Borten Moe nevnte jo at man kanskje kunne ansette ekstra på forskningsrådsmidler, men hvordan lyser du ut stillinger uten at det er i henhold til norsk lov? Det samme gjelder utfordringer med å hjelpe med lønnsmidler for forskere som fortsatt er i Ukraina. Ved UiO har vi ansatte som vil betale lønn til forskere som jobber i Ukraina, men vi ser ikke hvordan vi kan løse det.

ukraina

«Jeg syns jo først og fremst at det går utrolig tregt i Norge»

Jobber med fleksibelt opptak

Hoel trekker fram overfor Khrono at Kunnskapsdepartementet blant annet nå jobber med å utrede en fleksibel ordning for opptak av flyktninger til høyere utdanning for opptak til studier i høst.

— Vi arbeider med sikte på at endringene skal bli fastsatt så raskt som mulig, understreker Hoel.

Hoel forteller at departementet legger opp til å gi institusjonene utvidete fullmakter til å kunne gi flyktninger mulighet for å starte opp ved en høyere utdanningsinstitusjon eller fagskole – selv om de ikke fyller alle kravene etter dagens regelverk.

— Institusjonene må selv vurdere hvilke tilbud og særlige kvalifiseringstiltak den enkelte søker må gjennomføre for å kunne tilfredsstille de generelle og spesielle kravene for opptak. Forslagene skal gjøre det lettere for flyktninger å kunne studere ved en høyere utdanningsinstitusjon eller fagskole, understreker Hoel.

Ber myndighetene kartlegge i forkant

I begynnelsen av april ble en rekke instanser invitert til en rask høringsrunde om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse.

UHR er blant de som lot høre fra seg. De trekker fram at regjeringen har anslått at Norge vil ta mot 35.000 flyktninger i år, anslagsvis 30.000 fra Ukraina. Studietilbøyeligheten i Ukraina er høy, og regjeringen har uttrykt at den ønsker at flyktningene som kommer til Norge skal tilegne seg kompetanse mens de er her.

Regjeringen har derfor foreslått å opprette 1000 nye studieplasser for flyktninger fra august 2022.

— Da er det viktig at voksne som er i gang med høyere utdanning i Ukraina eller er kvalifisert for høyere utdanning i Norge blir bosatt et sted med relevante utdanningstilbud, skriver UHR og de poengterer:

— Justis- og beredskapsdepartementets forslag til midlertidige endringer i lovverket ivaretar ikke dette hensynet.

UHR påpeker i høringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet at det er helt nødvendig å kartlegge flyktningenes utdanningsnivå og studietilbøyelighet på mottaket, ikke etter at de er bosatt i en kommune, dersom Norge skal lykkes med å tilby studenter på flukt utdanningsmuligheter allerede fra august 2022.