Krigen i Ukraina

Fra et tilfluktssted i Ukraina inngikk rektoren en ny avtale med OsloMet

Rektor ved Universitetet i Kharkiv, Tetyana Kaganovska, håper andre norske universiteter vil følge i fotsporene til OsloMet.

Dekan Olena Muradian ved School of Sociology og rektorTetyana Kaganovska ved V.N. Kharkiv National University (til venstre på skjermen) under seminaret 22. april der avtalen med OsloMet ble undertegnet.
Dekan Olena Muradian ved School of Sociology og rektorTetyana Kaganovska ved V.N. Kharkiv National University (til venstre på skjermen) under seminaret 22. april der avtalen med OsloMet ble undertegnet.
Publisert

— Denne avtalen gir støtte i en vanskelig tid. Flere av bygningene våre har blitt ødelagt, og mange av våre professorer fortsetter å undervise digitalt fra sine tilfluktsrom rundt om i Ukraina. Dette redder ikke bare den akademiske læringen, men også liv.

Det sa rektor Tetyana Kaganovska da universitetet hun leder, V.N. Kharkiv National University, formelt underskrev en samarbeidsavtale, eller Memorandum of Understanding, med OsloMet forrige fredag.

Intensjonen er at de to universitetene skal utvikle tettere samarbeid innenfor forskning, undervisning og formidling, og muligheter for utveksling.

— Jeg er glad for at OsloMet nå inngår et tettere samarbeid med universitetet i Kharkiv. De er i en kritisk situasjon etter de forferdelige krigshandlingene, sier rektor Christen Krogh til OsloMets egen hjemmeside.

Stort ansvar

Avtalen ble undertegnet i forbindelse med et seminar OsloMet arrangerte om de humanitære og sikkerhetspolitiske konsekvensene av krigen i Ukraina.

Kaganovska var med på videolink fra et tilfluktssted i byen Poltava, 14 mil vest for Kharkiv. Hit har universitetsledelsen flyttet deler av driften.

— I utgangspunktet ønsket vi ikke å evakuere fra Kharkiv, men krigen tvang oss til å være realistiske og sørge for trygge arbeidsforhold for våre ansatte. I Poltava har vi den nødvendige avstanden til den konstante bombingen av Kharkiv, skriver Kaganovska i en e-post til Khrono.

Forflyttingen ga også universitetsledelsen muligheten til å ta imot studenter og ansatte som mistet hjemmene sine i Kharkiv. Da krigen brøt ut bodde over 5000 studenter i studentboliger ved universitetet. I løpet av den første uka hadde alle blitt flyttet ut av byen.

For Kaganovska har krigen ført til selvrefleksjon over sin rolle som rektor.

— Å være rektor er en stor ære, men det følger et enda større ansvar med jobben. Jeg er svært takknemlig for de universitetsansatte og mitt team som satte i gang med å løse oppgaver vi ikke engang visste fantes før krigen brøt ut.

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh viser fram avtalen etter signeringen.
Rektor ved OsloMet, Christen Krogh viser fram avtalen etter signeringen.

Uerstattelige tap

Nå handler det i stor grad om å holde driften av universitetet gående, slik «de klarte det gjennom begge verdenskrigene», påpeker Kaganovska.

— Det er umulig å gjøre alene. Det er kun gjennom et koordinert samarbeid at vi har klart å holde undervisningen i gang til tross for ødeleggelsen av universitetet. Det verste er likevel tapet av menneskeliv. Vi har dessverre mistet både studenter og ansatte, og disse tapene er uerstattelige, skriver Kaganovska.

Avtalen inngått mellom OsloMet og Universitetet i Kharkiv skal hjelpe det ukrainske universitetet med å opprettholde driften. En del av avtalen gjør at de engelskspråklige forelesningene på OsloMet skal være åpent tilgjengelig for ukrainske studenter.

— Vi ønsker også å utvikle forskningsprosjekter på tvers av universitetene og utveksle studenter og ansatte, skriver Kaganovska.

— Overlevelse

Avtalen springer ut fra et samarbeid fagmiljøer ved det ukrainske universitetet har hatt med By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Det er også her førsteamanuensis ved Universitetet i Kharkiv, Oleksandra Deineko, har sitt tilholdssted akkurat nå.

Hun flyktet fra krigen i Ukraina, og har nå fått en stilling som gjesteforsker ved NIBR. Hun har vært viktig for avtalen som nå har kommet på plass.

Oleksandra Deineko jobbet før krigen som førsteamanuensis ved Universitetet i Kharkiv. Nå er hun gjesteforsker ved OsloMet.
Oleksandra Deineko jobbet før krigen som førsteamanuensis ved Universitetet i Kharkiv. Nå er hun gjesteforsker ved OsloMet.

— Denne avtalen hjelper oss og vår overlevelse som universitet. Det hjelper oss med å opprettholde vårt arbeid, som er utrolig viktig for oss. Det er viktig for folk å arbeide, både for å slippe å tenke på krigen hele tiden, men også for å få tilbake et snev av den daglige rutinen, sier Deineko.

— Det er ikke bare vårt universitetet som trenger hjelp. Jeg håper dette kan være en pilotmodell som andre universiteter i Norge vil følge.

Rektor Kaganovska er enig.

— Vi ønsker at dette samarbeidet skal være et eksempel som andre norske universiteter plukker opp for å hjelpe sine samarbeidsuniversiteter i Ukraina.

Powered by Labrador CMS