Debatt ● brekke, raade, aspaas
UiT vil bli like gode som Harvard
Ny publiseringsordning ved UiT Norges arktiske universitet skal sikre full åpen tilgang til alle tidsskriftartikler, uansett publiseringskanal.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Åpen tilgang til den fagfellevurderte forskningslitteraturen er noe forskere flest ønsker seg. Samtidig er det lite fristende å måtte velge vekk de internasjonale topptidsskriftene, selv om disse som regel opererer med betalingsmurer. Her kommer grønn åpen tilgang, egenarkivering av forskningsartikler i vitenarkiv, inn som en reserveløsning.
Regjeringen har satt som mål at alle fagfellevurderte artikler skrevet av norske forskere skal være åpent tilgjengelige innen 2024. En utfordring er at det tar tid å få universell oppslutning om praksisen med å egenarkivere. En annen er at forlagene ofte setter begrensninger i form av lange sperrefrister eller sågar totalforbud mot tilgjengeliggjøring i vitenarkiv, noe som gjør forskere usikre.
Slike begrensninger bryter med kravene i Plan S, og er heller ikke forenlige med det overordnede UNESCO-målet om fri og åpen tilgang til forskningsfronten for alle mennesker.
Universitets- og høyskoleloven gir forskere rett til å velge selv når og hvordan offentliggjøring av deres forskning skal finne sted. Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for dette. UiT skal nå gjøre det mulig å få alt åpent tilgjengelig, uavhengig av hvor man publiserer. Det sikres gjennom institusjonens nye policy for åpen tilgang, som trer i kraft ved årsskiftet.
UiTs forskere vil fortsatt bli oppfordret til å benytte gode fagfellevurderte tidsskrifter med umiddelbar åpen tilgang der slike alternativer finnes. Men det er også greit å benytte et av de lukkede tidsskriftene med betalingsmur, så lenge forskeren også laster den ferdig fagfellevurderte manusversjonen opp i Cristin. Den vil så bli gjort åpent tilgjengelig uten sperrefrist i vitenarkivet (grønn åpen tilgang), med mindre forskeren selv ønsker å reservere seg.
Fra og med 1. januar 2022 blir det obligatorisk for UiTs forskere å laste opp sine fagfellevurderte manus i Cristin.
Brekke, Raade og Aspaas ved UiT Norges arktiske universitet
Allerede i dag laster over nitti prosent av forskerne ved UiT opp fulltekstkopier av sine artikler i Cristin, slik at de, om mulig, kan gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Administratorene sjekker hva forlaget tillater og legger på sperrefrister som kan variere fra noen måneder opp til tre år.
Fra og med 1. januar 2022 blir det obligatorisk for UiTs forskere å laste opp sine fagfellevurderte manus i Cristin. I tråd med den nye policyen vil vitenarkivets administratorer sørge for tilgjengeliggjøring i arkivet uten sperrefrist, uavhengig av hva tidsskriftet skriver på sin hjemmeside eller hva forskeren uforvarende har klikket ja på i arbeidsflyten ved innsending til forlaget.
Administratorene vil la være å gjøre det fagfellevurderte manuset åpent tilgjengelig kun i de tilfellene der forskeren selv ikke ønsker det. Det juridiske ansvaret for eventuelle tvister med forlagene vil ligge på institusjonsnivå og ikke på forskeren selv. Ansatte som opplever usikkerhet, eller som mot formodning blir kontaktet av et forlag som mener at lover og regler er brutt, vil alltid kunne lene seg på institusjonens policy. Ansvaret flyttes fra enkeltforsker til institusjon.
Hvorfor er dette viktig? UiT har gjennom mange år arbeidet målrettet for åpen vitenskap (open science) i hele sin bredde. Kjemiprofessor Kenneth Ruud har gått i front i dette arbeidet under sine to perioder som prorektor. Tilbakemeldingene fra forskerne har vært overveiende positive, en massiv kulturendring er i full gang, og åpen vitenskap praktiseres nå av en rekke innovative fagmiljøer ved UiT.
Tilgangen på gode, kvalitetssikrede tidsskrifter med åpen tilgang er imidlertid fortsatt begrenset innen visse fagområder. Frikjøp av enkeltartikler viser seg å være ekstremt dyrt. De såkalte transformative avtalene har ikke gitt lavere kostnader for institusjonene. Det økonomiske bakteppet gjør det nødvendig å gå nye veier for å fremme åpen tilgang, samtidig som budsjettene skånes.
Kravene fra EU og Forskningsrådet (Plan S) motsvarer UiTs nye policy, bortsett fra at Plan S pålegger forskerne å presisere at finansiøren stiller krav om åpen tilgjengeliggjøring i et vitenarkiv idet de sender inn manus for vurdering hos et tidsskrift (forhåndsvarsel, «prior notice»).
Ved UiT vil forhåndsvarsel til forlagene ivaretas gjennom at UiTs retningslinjer for åpen tilgang er uttrykt i et oppdatert policy-dokument på vår hjemmeside.
Det ble tidlig i 2021 nedsatt en arbeidsgruppe med profilerte forskere fra ulike fag som sammen med eksperter fra Universitetsbiblioteket og juridisk kompetanse fra administrasjonen utarbeidet den nye policyen til UiT. Arbeidsgruppens anbefalinger settes nå ut i livet.
Forskere som er ansatt ved UiT skal slippe å sende inn et forhåndsvarsel ved innsending av manus. De skal få publisere der de vil. Alt de må huske på, er å laste opp den ferdig fagfellevurderte artikkelen i Cristin. Dersom de av personlige årsaker ikke ønsker å gjøre en artikkel tilgjengelig med åpen tilgang i vitenarkivet, må de passe på å reservere seg mot tilgjengeliggjøring. Men ingen forlag skal kunne tvinge dem til å gjøre det.
Under arbeidet med den nye policyen var arbeidsgruppen i kontakt med andre institusjoner som har innført lignende policyer. Etter det vi kjenner til, er det ikke utprøvd i en skandinavisk kontekst tidligere, men ved en rekke institusjoner i USA, blant annet Harvard University, har man hatt tilsvarende praksis gjennom mer enn ti år.
Den ansvarlige for Harvards policy, professor Peter Suber, forteller at det er mindre enn 5 prosent av deres forskningsartikler som ikke blir tilgjengelig med grønn åpen tilgang som følge av at forskerne reserverer seg. Over 95 prosent av forskningslitteraturen skrevet av forskere fra Harvard tilgjengeliggjøres med andre ord i deres vitenarkiv, uten forsinkende sperrefrister.
Vil vi kunne oppnå like gode tall i Norge? Det gjenstår å se. UiT er villig til å prøve, og vi håper at flere institusjoner følger på.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Akademisk boikott og akademisk frihet på ulike samarbeidsnivåer
Nokon kjem til å ta studiepoeng om Jon Fosse
Feiret gode studentbolig-nyheter: — En gledens dag
Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet
Ja, vi må snakke om KI i forskning — også for å fremme kyndig KI-bruk blant studenter
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?