Universitetet i Oslo
UiO har krevd unødvendig politiattest fra teologistudenter
Når teologistudenter starter ved Universitetet i Oslo må de levere inn politiattest i tilfelle de skal ha praksis i helsetjenesten. Politiet mener universitetet tolker loven feil.
Studenter som kommer i kontakt med barn, elever, pasienter eller andre sårbare grupper i løpet av studiet, skal levere inn en politiattest.
Det betyr at en lang rekke studieretninger, som medisin, psykologi og lærerutdanningene, krever at studentene skal vise om han eller hun har begått lovbrudd.
For teologistudentene er det trossamfunnsloven som gjelder. Den krever at personer som skal ha omsorg for mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal legge fram politiattest.
Men ved Universitetet i Oslo (UiO) har teologistudentene på den seksårige profesjonsutdanningen blitt bedt om å levere inn politiattest basert på den strengeste tolkningen av regelverket, nemlig helse- og omsorgstjenesteloven.
Regelverket er regnet som strengest fordi politiet kontrollerer flest paragrafer i straffeloven.
Dette har ikke universitetet hatt lov til, slår både Politiet og Kunnskapsdepartementet fast.
— Gir studentene forutsigbarhet
Begrunnelsen har vært at enkelte studenter skal ha praksis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i løpet av studieløpet. Hvilke studenter dette gjelder er umulig å si ved starten av studiet hevder UiO, og de har derfor bedt alle teologistudentene om å levere inn politiattest etter den strengeste tolkningen av regelverket.
Universitetet i Oslo har argumentert med at en politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven betyr at ingen studenter vil måtte slutte underveis i studiene fordi de ikke oppfyller lovkravene. Ved å avgjøre dette tidlig i studieløpet slipper studentene å møte krav han eller hun ikke oppfyller senere.
— Ved studiestart ber vi om politiattest for hele studieløpet for å gi studentene forutsigbarhet. Dersom studentene må levere ny politiattest senere i studieløpet, risikerer vi at praksisgjennomføringen deres blir forsinket, sier studiedirektør Hanna Ekeli.
Denne tolkningen er ikke Kunnskapsdepartementet enig i.
Kunnskapsdepartementet skriver i et brev til UiO at de ikke har lov til å kreve at samtlige studenter skal legge frem politiattest, og viser til at universitet- og høgskoleloven åpner for å be om politiattest underveis i studiene.
Ifølge en brevutveksling mellom Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester og UiO dukket problemstillingen opp da flere studenter fikk avslag på sin søknad om politiattest i fjor sommer.
De skriver i en redegjørelse for saken til Politidirektoratet at en politiattest ikke kan benyttes for et videre formål enn det hjemmelsgrunnlaget tilsier.
«En politiattest som innhentes for teologistudenter og som har anmerkninger etter et strengere regelverk enn trossamfunnsloven § 20, kan etter enhetens vurdering ikke benyttes for å utelukke teologistudenter fra å fullføre studiet».
Ingen kjente tilfeller
Studiedirektør Ekeli opplyser at UiO har klaget inn saken til Politidirektoratet, og avventer avgjørelsen derfra.
— Hvilke konsekvens har UiO feiltolkning hatt for studentene? Har det vært tilfeller der teologistudenter ikke har kommet inn på teologistudiet fordi de ikke fikk politiattest?
— Ikke som jeg kjenner til, men det kan i teorien skje. Vi får ytterst få politiattester med merknader i utgangspunktet, og eventuelle merknader blir vurdert konkret og individuelt.
Frida Strøyer Aalborg, leder av Teologiske studentutvalg, sier at de fleste av studentene hun har snakket med om saken har stilt seg positive til å søke den strengeste varianten av en politiattest.
— Vi har forståelse for at UiO har gjort det på denne måten, for det er en mye mindre omfattende prosess å søke den strengeste først. Hvis det skulle vise seg at man ikke får ta praksis senere i studieløpet, blir det mye mer komplisert.
— Kritikkverdig
Studentene skal utdannes til et yrke som uansett krever at de skal møte mennesker i en sårbar situasjon, sier Aalborg.
— Vi må være egnet til å stå i disse situasjonen. Derfor tror jeg de fleste er positive til at det er strengt, fordi vår skikkethet uansett blir vurdert gjennom hele studieløpet.
— Politiet mener UiO har tolket loven feil. Hva mener du om det?
— Samtidig kan jeg se det kritikkverdige i at de velger å bruke den strengeste varianten når de ikke trenger det. Ved å gjøre det på denne måten, får de innsyn i flere personopplysninger om studentene enn de har en rett på.
Også teologistudent på 3. året og tidligere leder av Teologiske studentutvalg, Eilert Aasen, stusser på at dette er en problemstilling, og støtter forutsigbarheten det gir at politiattestene er på plass helt fra starten av studieløpet.
— Den politiattesten er det like greit å ha fordi man vi ikke hvor man ender opp i praksis. Det gjør at man slipper å begynne på et seks år langt studieløp og oppdage at man har kastet bort ett eller to år fordi man ikke er godkjent.
Usikkert utfall
Det er lærestedet selv som vurderer hvilke studier som skal ha krav om politiattest, og hvilken politiattest studenten skal fremlegge.
Et viktig moment for UiO har vært at den faglige progresjonen i studiet, og ikke vandel, skal styre hvor teologistudentene har praksis.
Hvis Politidirektoratet ikke er enig med UiO og gir dem medhold i klagen, vil det påvirke gjennomføringen av praksis, sier Ekeli.
— Hvis UiO ikke får medhold i klagen, må noen av teologistudentene levere ny politiattest senere i studieløpet. For øvrig er dette forhold som vi må se nærmere på når vi vet utfallet av klagebehandlingen. Vi vil fortsatt måtte forholde oss til eventuelle merknader som før, sier Ekeli.