teologi
Få søkere, men plass til flere som utdanner prester
De som utdanner prester ønsker NLA Høyskolen velkommen med prestestudium.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert.)
Sist uke ble det klart at NLA (Norsk lærerakademi) fikk ja fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på sin søknad om å få etablere en 6-årig profesjonsutdanning i teologi. NLA fikk tommelen ned i forrige runde.
Det er tre andre som tilbyr denne utdanningene i dag, MF vitenskapelig høyskole, VID vitenskapelige høgskole og Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Alle tre sliter med å fylle opp studieplassene sine med søkere, selv om VID kan fortelle om en vekst i 2020 de er spent på om vil fortsette neste år.
Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø har de et femårig teologi-løp. ,UiT har et samarbeid med VID, om det siste praksis-året, som gjør kandidatene til prester. Her besluttet man nylig et nullopptak på master i fjor, til fortvilelse for kirken, men har nå gjort endringer.
Instituttet og fakultet har vedtatt at presteutdanningen ved UiT (med BA og MA studieløp) er permanent og de har opptak allerede denne våren, og det er kirken i nord godt fornøyd med, opplyser man fra UiT.
Det er Nokut nå som har sagt at NLA oppfyller kvalitetskriteriene for å kunne utdanne prester gjennom et 6-årige utdanningsløp. Likevel er det Kunnskapsdepartementet, gjennom det som heter gradsforskriften, som skal gi et eventuelt endelig samtykke til at NLA skal få tilby denne utdanningen.
Fra før av kjenner vi til en stor debatt innen medisin der Universitetet i Stavanger ønsker lov til å utdanne leger, mens de fire som i dag allerede gjør det Universitetet i Bergen, UiO, UiT og NTNU ikke ønsker at UiS skal få slippe til.
Hva syns dagens tre presteutdannere om at det blir fire og ikke tre aktører?
— Håper de har rett at det blir flere
Vidar Haanes er rektor ved MF vitenskaplige høgskole trekker fram at søkergrunnlaget til presteutdanningene er svakt.
— Når det er sagt; her argumenterer man både med at man kan få et lokalt tilsig i bergensområdet som vi andre ikke fanger opp. I tillegg mener man at NLA, grunnet sin profil, vil kunne tiltrekke seg andre studenter enn det vi andre rekrutterer, sier Haanes, og legger til:
— Hvis det stemmer, er det jo positivt i en tid der vi har prestemangel.
— De vil ikke ta studenter fra dere?
— Jeg tror ikke det. Jeg tror at et tilbud ved NLA ikke vil påvirke vårt studentgrunnlag vesentlig, mener Haanes.
— NLA er jo blant de utdanningsaktørene som har fått god vekst og støtte etter at KrF har kunne påvirke regjeringen og siden sitte i den. Hvordan opplever du og dere dette?
— Vi har notert oss dette, men det gjelder jo først og fremst lærerutdanningen ved NLA der de har fått tildelt usedvanlig mange studieplasser. Når det gjelder presteutdanningen er markedet så lite, så jeg tror ikke vi vil se noen store utslag her, mener Haanes.
— Hyggelig at de har lykkes med kvalitetsarbeidet
Aud Valborg Tønnessen som er dekan på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo mener at man kan diskutere om det faktisk er behov for enda et utdanningssted for prester.
— Det er på nasjonalt nivå begrenset antall søkere i dag, og med enda en aktør kan man risikere at søkergrunnlaget for alle blir enda lavere. Det igjen vil jo kunne gå utover læringsmiljøet til studentene våre, sier hun.
Teologisk fakultet har hatt greie søkertall de siste årene og fylt opp studieplassene sine.
Tønnessen sier hun har merket seg at NLA og deres støttespillere har argumentert med at NLA vil kunne tiltrekke seg nye søkere, studenter som i dag ikke vil søke seg til de tre som allerede tilbyr utdanningen.
— Det kan jo tenkes at de har rett i dette. Når vi samtidig vet at vi har stor prestemangel vil dette eventuelt være positivt, sier Tønnessen.
— NLA og andre kristne høgskoler har kommet godt ut av at KrF har vært forhandlingspart med regjeringen, og nå sitter i regjeringen selv. Hva tenker du om det?
— Vi har jo merket oss at mens UiO vel har hatt en vekst på rundt 9 prosent, så ligger disse kristne høgskolene fra 20-90 prosent i vekst. Selv om tallene for noen er veldig små, og få studieplasser gir store utslag, så er det likevel slik situasjonen er, sier Tønnessen.
— Det å sitte i regjering gir jo makt og innflytelse, denne økonomiske veksten for private høgskoler er et slikt eksempel. Det som kanskje er litt spesielt er at det ikke er en vekst eller en prioritering som baserer seg på de vanlige kvalitetskriteriene som gir vekst i akademia, men at det handler om verdigrunnlag og politikk.
Hun peker også på at NLA allerede har på plass det femårige-løpet, og at det godt kan hende at de vil lykkes også med et 6-årig profesjonsløp.
Tønnessen bemerker at det har jo vært en del debatt rundt verdidokumentet som NLA er tuftet på, og at man ikke kan se bort fra at debatten også kan gjøre at studenter vil velge NLA med det som grunnlag.
Tønnessen trekker avslutningsvis fram at der Nokut-komiteen nå har gjort en kvalitetsvurdering av NLA blir det nå opp til departementet å gjøre en helhetsvurdering og om det er behov for den utdanningen NLA nå ønsker å tilby.
— Vil ha et eget nedslagsfelt
Bård Mæland er rektor ved VID vitenskaplige høgskole. Han er enig med Haanes i at NLA heller ikke for dem vil representerer en konkurrent. Han trekker fram at de vil ha et eget nedslagsfelt i bergensregionen, men også sannsynligvis tiltrekke seg søkere som de tre andre ikke gjør i dag. Dette siste grunnet den verdiprofilen i en kristen-konservativ retning som NLA profilerer seg med.
— Tidligere fikk vi en del studenter fra NLA som hadde tatt de første 5-årene der, men som ville bygge på det siste praksisåret for å bli prester, men den strømmen har nesten stoppet opp, forteller Mæland.
Mæland legger til at det koster en del å bygge opp et 6-årig presteløp, og det er en stor investering NLA eventuelt står foran, samtidig som markedet, det vil si tilgangen på studenter, er begrenset.
— Men jeg vil gjerne gratulerer NLA med at de nå har fått kvaliteten på plass, og har kommet gjennom nåløyet hos Nokut, sier Mæland.
— Når det gjelder medisinutdanning og nye aktører som ønsker å utdanne leger blir det mye rabalder, jamfør Universitetet i Stavangers ønske om egen medisinutdanning. Hvorfor blir det ikke samme rabler på teologi?
— Vi har i nyere tid ikke hatt den type hegemonitenking rundt vår presteutdanning, sier Mæland.
Endringslogg:
Mandag 8. februar 2021, kl. 12.20: Oppdatert med ny informasjon om presteutdanningen ved UiT.
